K. ble i 1760 oberst og sjef for det 1. nordre Trondhjemske infanteriregiment og i 1772 generalmajor og kommanderende general nordenfjells. Han ble generalløytnant i 1781, kommandant i Trondheim i 1788, og var general fra 1793 til han tok avskjed 1814. K. hadde stor innflytelse, både i militære og sivile saker, og var en av Frederik 6s nære rådgivere. I mange år fungerte han som en slags visekonge for det nordenfjellske Norge. På sin avlsgård og sommerresidens Leren ved Trondheim lot han oppføre store bygninger, trolig i slutten av 1790-årene og etter egne tegninger. Mest bemerkelsesverdig var en usedvanlig stor toetasjes drengestue og et mektig stabbur, begge med brutte hjørner. Stabburet var kronet av et høyt tak og tårnoppbygging med løkkuppel. De særegne hjørneløsningene kan skyldes kjennskap til Københavns byggeforskrifter etter bybrannen 1795. Leren gård brant i 1931. K.s navn er også knyttet til Stiftsgården i Trondheim, Nordens største trepalé, oppført 1774 - 78 for K.s første svigermor, geheimrådinne Schøller. Flere forskere, bl.a. Harry Fett og Guthorm Kavli, mener det er sannsynlig at K. har bidratt vesentlig til bygningens arkitektoniske utforming. I en årrekke benyttet han Stiftsgården til vinterbolig. K. drev også et teglverk på Bakland gård ved Trondheim.