I 1807 reiste P. med sin mor til København. Året etter ble foreldrene skilt, og i 1809 søkte moren kongen om fortrede for å få innvilget pass for hjemreise til Norge. P.s møte med kongen resulterte i at han skulle få bli landkadett i Norge, og samme høst ble han opptatt på krigsskolen i Christiania. I 1815 ble han utnevnt til sekondløytnant. Ved arméforandringen i 1818 gikk han av på "vartpenger" grunnet dårlig helbred, men gjenopptok i 1823 sin militære løpebane ved Bergenske Brigade. På tross av sin militære stilling var P. meget aktiv i Bergens kultur- og næringsliv. For å øke sine inntekter averterte han i 1825 norgeskart til salgs. P. formidlet salg av kart og litografier fra bl.a. v.d. Fehr & Søn og bokhandler Winthers anstalter i Christiania, tidens eneste steintrykkerier i Norge. Dette vakte hans interesse for litografiet. Vinteren 1826–27 drog han til Hamburg for å studere steintrykking og skaffe det nødvendige utstyr til en litografisk anstalt. Hans litografiske officin ble åpnet i 1827 og var den første i sitt slag i Bergen. I de følgende år sendte han ut på markedet forskjellige slags litografier, f.eks. portretter, prospekter, noter og kart. P. knyttet dyktige medarbeidere til sin officin, bl.a. Johan Deshington, Hans Christian Knudsen, Jacob Mathias Calmeyer, Johan Friedrich Dreier, Johan Ludvig Losting, Heinrich Bucher, Hans Leganger Reusch, Franz Wilhelm Schiertz og Joachim Frich.
P.s første større verk var Norske National Dragter (1. hefte 1825 - 5. hefte 1832), det første norske draktverk helt og holdent fremstilt av norske kunstnere, utkommet i Norge. I 1848 gav P. ut Norske Bondedragter som bestod av 22 blad og tre ekstrablad. Begge disse verk har i dag stor kulturhistorisk verdi. P. tegnet ikke selv, han var kun trykker og til dels koloratør, og den som gav ideer. En av hans hovedartikler var kart og atlas. Det fortelles imidlertid at han selv korrigerte, ajourførte og delvis tegnet kartene, som høstet berømmelse hos samtidige eksperter for nøyaktig og vakker utførelse. Fra 1841 omfattet officinet også et boktrykkeri og en "boklade", og P. begynte utgivelsen av de første norske barnebøker med litograferte illustrasjoner. Virksomheten omfattet også illustrerte noteomslag og illustrasjoner til URDA, Bergen Museums antikvariske tidsskrifter (1837–47). Mest innbringende var imidlertid trykksaker for forretningsstanden og skoleatlas som kom i flere opplag. I 1843 opprettet P. Bergens første jernstøperi, som han senere forbandt med et metallstøperi. Hans industrielle virksomhet ble ytterligere utvidet med en spikerfabrikk og et lite mekanisk verksted. Alle disse foretak ble etter hvert solgt pga. økonomiske problemer, og i 1855 satt P. igjen med bare sin litografiske officin. Fire år senere kjøpte P. jordeiendommen Alver i Alversund, dit han flyttet med familie og litografisk anstalt i 1864.
Gjennom hele sitt lange liv viste P. et sterkt sosialt engasjement. I 1849 var han med på grunnleggelsen av Bergens første "Maadeholdsforening", og opprettelsen av et asyl for fattige arbeideres barn, samt en tvangsarbeidsanstalt året etter. I tillegg til alle sine gjøremål og tillitsverv hadde han fra 1837 kapteins rang og fungerte som kompanisjef for forskjellige bataljoner, inntil han i 1878 fikk avskjed med pensjon.
