G. var assistent hos arkitektene Egill Reimers og Jens Z.M. Kielland i Bergen 1909–11; leder av Stavanger cementvarefabriks arkitektkontor i Stavanger 1911–14; assistent hos arkitekt Ragnar Østberg i Stockholm 1914–16, vesentlig ved Stadshusets tegnekontor; eget arkitektkontor i Bergen 1916-23; kommunearkitekt i Aker 1923-48; etter kommunesammenslåingen med Oslo byarkitekt der inntil oppnådd aldersgrense i 1950; deretter eget arkitektkontor i Oslo, fra 1954 sammen med Geir Grung under navnet Arkitektene Greve og Grung.
G.s arbeider i Stavanger er utformet i en behersket jugendstil, ofte med mansardtak og stor vekt på dekorative fasadeelementer, vindus- og døromramninger, veksling i vindusstørrelse osv. eksempelvis forretningsgården Verksgt. 1 (1913).
G.s største arbeider var deltagelse i reguleringen etter Bergensbrannen i 1916 og den fullstendige planen for gesims- og etasjehøyder og fasadeutforming i brannstrøket utenom Torvalmenningen sammen med ark. Ole Landmark og stadsing. Albert Lilienberg. Hensikten med fasadeplanen var å gi de enkelte gater og plasser karakter og variasjon innenfor en enhetlig utforming som arkitektene for de enkelte hus skulle være bundet av. Stilmessig bygde man på elementer i byens bevarte 1700-talls arkitektur, men det later til at påvirkningen i vel så stor grad kom fra den nasjonale svenske nybarokken fra denne tiden. Planen ble stort sett fulgt med hensyn til gesimshøyder og etasjeantall, mens nyere stilarter som klassisisme og til slutt funksjonalisme etter hvert dominerte detaljene.
Som kommunearkitekt i Aker ble G. ansvarlig for utformingen av en rekke bygg i forbindelse med kommunens rivende utvikling. Det medførte f.eks. nybygg og større arbeider ved 21 skoler og oppførelse av mange funksjonærboliger. Etter nyklassisismen i 1920-årene, ble G.s arbeider fra ca. 1930 preget av funksjonalismen, men man finner svært ofte en mer tradisjonell holdning i form av symmetri, og forenklete stilelementer fra nybarokken og nyklassisismen.