B. debuterte på Høstutstillingen 1920 og holdt sin første separatutstilling i Stavanger Kunstforening 1921. Omkring 1920 fikk han undervisning hos Lhote-eleven Bjarne Hansen, som formidlet kontakten mellom sine elever og den høyt beundrede franske "halvkubist". Etter oppholdet i Paris 1925 var B.s maleri i en årrekke preget av de sterke impulser han mottok fra sin lærer Lhote og fra Picasso, Braque og Cézanne. Fram til midten av 1930-årene har hans bilder et estetiserende preg. De er ofte svært summariske i sin stiliserte nyklassisistiske formgivning, med en relativt dypstemt koloritt som preges av et raffinert spill av dempede valører.
Etter 1935 fikk imidlertid B.s kunst litt etter litt et mindre strengt teoretisk, mer naturnært preg. Utover i 1940-årene ble hans form friere og mer personlig, fargeholdningen lysere og rikere. B.s motivkrets er omfattende. Han har malt landskaper, by- og havnemotiver (ofte med figurer), figurkomposisjoner, genremotiver, interiører, blomstermotiver og stilleben. Hans beste ting vitner om en sikker kompositør og kresen kolorist med utpregede artistiske evner.
