Store norske leksikon
arkitekt og byggmester

Günther Schüssler

Faktaboks

Günther Schüssler
Schüssler, Johan Heinrich Günter; Schüszler, Johan Heinrich Günther
Født
1835, Scartzburg, Rudolfstadt, Thüringen
Død
september 1898, Kongsvinger

G. kom tidlig i tømmermannslære med vandringsår i Nord-Tyskland, Schleswig-Holstein og Danmark allerede som 17-åring. Til Norge kom S. omkring 1855, først til Drammen, senere til Kongsvinger. I 1866 bosatte han seg i Drammen, men var også ett år i Stavanger. Fra 1868 var han tilbake i Kongsvinger og bosatte seg her fast fra 1870, likevel først etter en reise til Russland 1869, sammen med ingeniør Hansteen.

Fra 1870 regnes hans læretid som avsluttet og fra Kongsvinger utfoldet han sin virksomhet over store deler av Østlandet. I enkelte tilfeller gir ikke S.' utførte arbeider opplysninger om egen skapende virksomhet eller om han gjorde bruk av andre arkitekters tegninger. Når S. likevel fortjener sin plass i norsk arkitekturhistorie så skyldes det særlig hans kunnskaper innen arkitektur og statikk. Han var derfor meget benyttet i viktige byggeoppgaver i Kongsvinger-distriktet. Rent stilmessig varierer hans arbeider mellom ren klassisisme, f.eks. Folkeskolen på Kongsvinger (1882) og over til en eminent anvendelse av sveitserstil, bl.a. i jernbanebygningene på Solør-banen og Aurskog-Hølands-banen (1896).

Familierelasjoner

Gift med

  • Drammen, 1884 med Rita Amalie Hermansen (f. 1857)
  • Kristiania, 1885 med Klara Vestfoss

Utdannelse

  • Utdannet som tømmermann, byggmester og murer fram til 1870

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Arbeider etter 1880 er sannsynligvis utført helt eller delvis sammen med sønnen, arkitekt Fredrik Schüssler (f. 1858)

Utførte arbeider

  • Egen bolig, Oberst Krebs gt. 4, Kongsvinger (1859)
  • Oppførelsen av Kongsvinger gymnas og middelskole (1879-80 etter tegning av Nordan)
  • Folkeskolen, Kongsvinger (1882)
  • Folksekole, Hamar (1882)
  • Vinger mølle, Kongsvinger (1882)
  • Sander bru, Sør-Odal (1885)
  • Konsvinger Bad (1893)
  • Ominnredningsarbeider og nybygg, Jønsberg landbruksskole (1896)
  • Avholdslokalet, Kongsvinger (1898)
  • Forretningsgårder i Elverum og Hamar
  • Bedriftsbygninger i Lillehammer og Odalen bl.a. Odals Verk
  • Hovedbygninger og gårdsanlegg i Kongsvinger-distriktet: Nedreberg (1873), Greåker i Vinger, Syndre Tråstad, Rolighed (Vinger prestegård, i.e. Dagny Juels hjem), Nesteby, Gjøstegarden, Vennersberg, Overud (revet), Bjerke i Grue (revet), Keiserud i Åsnes, for brukseier Dahl i Elverum
  • S. skal også ha utført byggeoppgaver for Forsvaret
  • Jernbanebygninger: Drammen-Randsfjord-banen sammen med ingeniør Hansteen (1869)
  • Grundset-Åmot-banen (1871)
  • Solør-banen til Flisa (1893, Killingmo stasjon er flyttet til Jernbanemuseet på Hamar)
  • Aurskog-Hølands-banen (1896)
  • Kirker: Setle kirke, Elverum (1873-74)
  • Restaurering, Opstad, Sør-Odal (1875)
  • Arneberg kapell, Åsnes (1878 etter tegning av arkitekt J. H. Nilsen)
  • Årnes, Nes (1878)
  • Restaurering, Elverum (1878)
  • Eidsvoll (1883-85 etter tegninger av arkitekt C. Konopka)
  • Ombygning og utbedring, Grue, Finnskog (1886)
  • Romedal, Stange (1887)
  • Aurskog (1887)
  • Fet (1890)
  • Sand, Nord-Odal (1891)

Litteratur

  • Brynn, O., Kongsvinger. En historisk oversikt 1682-1854-1928, Kongsvinger, 1929, s. 307
  • Berg, Arne, Sveitserstilen på bygdene, Syn og Segn, Oslo, 1947
  • Vigeland, N. P., Kongsvinger By, Kongsvinger, 1954, s. 341
  • Lillevold, E., Jønsberg Landbruksskole 1847-1947
  • Eidsvoll Bygdebok
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 270
  • Tanga, G., i Årbok for Glomdalen, Elverum, 1974, s. 43–57 (ill.)
  • Collett, J. P., Kirker og menighet i Grue gjennom 150 år, Elverum, 1978, s. 216–25 (ill.)
  • Moen, S. (Red.), Hedmark. Bygd og by i Norge, Oslo, 1978, s. 358

Arkivalia

  • Tegninger og brev i familiens eie
  • Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet