P. var ansatt i Akers reguleringsvesen 1930–32. Han arbeidet hos faren Magnus P. 1930–31 og 1932–36, og var hans kompanjong 1936–44. Han hadde egen arkitektpraksis i Oslo fra 1944. Under 2. verdenskrig var han også medarbeider i Brente Steders Regulering.
P.s arbeider røper en solid formfølelse uttrykt gjennom forholdsvis tradisjonelle former. Særlig tydelig er dette i eneboligene fra 1930-årene, som bare i liten grad er preget av samtidens vanlige internasjonale funksjonalisme. Hans arbeid med detaljene og nasjonale elementer kommer godt fram i den store sportshytta Danebu i Aurdal (1947), norsk ungdoms gave til Danmark etter 2. verdenskrig. Det er et anlegg med tre fløyer satt sammen av flere mindre bygningsvolumer med tydelige røtter i norsk byggeskikk. Hans industribygg har en mer nøktern utforming og er i større grad preget av samtidens funksjonalistiske arkitekturideer. Det samme kan sies om de tre høyblokkene i Tonsenhagen boliglag (1959) hvor det ble benyttet glideforskalling som ble trukket oppover etter hvert som veggene ble støpt. I sitt arbeid med kulturminner gjennom tilsynskomiteen for Nidaros domkirke og i Fortidsminneforeningen gav han vanligvis mer uttrykk for personlig arkitektonisk skjønn enn hensyn til historiske forutsetninger.
