Erasmus Simon Kongsberg

K. ble av sin far plassert i lære hos stempelskjærer Anders Jonsen Lunder ved Den kongelige Mynt på Kongsberg i 1715. Da læretiden utløp, fortsatte K. i enda to år som assistent for Lunder, som var svakelig og hadde problemer med å skjøtte sitt embete. K. ble trolig underholdt av sin far til dennes død sommeren 1720. I juli 1721 søkte K. Kongen om ekspektanse på stempelskjærerstillingen ved Mynten og samtidig om et stipend for å studere i utlandet. Med kgl. resolusjon 30. august 1721 ble begge deler innvilget. Stipendiet var 100 rd. i 3 år. Da K. vendte hjem til Kongsberg etter studieoppholdet i utlandet, var Olaus Wiff blitt ansatt i embetet som stempelskjærer, en klar forbigåelse. Forsøk på å få plassert K. som stempelskjærer i København mislyktes. Han ble i stedet ansatt som skiktmester ved sølvverket 3. januar 1729, i påvente av at det lovede embetet skulle bli ledig. Da Wiff døde året etter, fikk K. stempelskjærerstillingen 5. november 1730. 10. august 1763 søkte K. om avskjed på grunn av alder og sykdom. Ved kgl. resolusjon 31. januar 1764 fikk han beholde sin gasje, 268 rd. årlig. K. har utført stemplene til de norske myntene fra 1730 til 1763. Etter 1746 er nok en god del av stemplene også utført av hans assistent, Gabriel A. Lunder. K. har utført få medaljer. Den viktigste er medaljen i anledning Frederik 6.s Norgesreise i 1733 (Galster 368). K. var trolig også ansvarlig for Kongsberg Sølvverks lite vellykkede medalje til 100-års jubileet for innføring av eneveldet i 1760. (Galster 370).