H. arbeidet ved forskjellige franske arkitektkontorer 1922-24, bl.a. med arbeiderboliger hos Emile Bertrand & Fils i Paris (1922), senere hos Maison-Boucant sst., og en tid arbeidet han med butikkinnredninger. Fra 1924 var han et par år ansatt hos arkitekt Emanuel Monberg i København, senere noen år hos firmaet Allan Christensen & Co. hvor han prosjekterte butikker. Han var professor ved Bauhaus-Dessau 1930-31 og var deretter bosatt i København avbrutt av en tids arbeid ved byplankontor i Moskva under Hannes Meyer i 1932 og som flyktning i Sverige 1943–45 hvor han bl.a. arbeidet ved Svenska Riksbyggen i Stockholm (1943–44).
H.viste tidlig at han søkte nye veier. I en artikkel i Byggekunst i 1921 tok han avstand fra tidens estetiserende stiletterligning og slo til lyd for en dekomponering og ny samling innen arkitekturen på linje med det kubistene hadde gjort i maleriet. Møtet med le Corbusier ble av vesentlig betydning for ham, og han var muligens den første som presenterte le Corbusiers ideer i Norge, med artikkelen Fransk nyttearkitektur i Byggekunst allerede i 1923. Denne artikkelen later til å ha blitt glemt i senere litteratur om funksjonalismens fremvekst i Norge og har trolig presentert for radikalt stoff til å ha hatt noen betydning for norsk arkitektur. H.s radikale ideer var sammenkoplet med et sterkt sosialt og politisk engasjement som særlig fikk utslag i stor interesse for sosial boligbygging. Hans ideer ble uttrykt i en rekke artikler i de danske tidsskriftene Kritisk Revy (1926–28) og Plan (1932–36), hvor han også var medutgiver. Her ble han en inspirator for de yngre, radikale arkitektene omkring det norske tidsskriftet Plan (1933-36). Som utførende arkitekt skapte H. det første funksjonalistiske hus i Skandinavia. Det var hans egen villa i I. H. Mundts vei 16, Lyngby-Tårbæk ved København, hvor den symmetriske og monumentale form imidlertid fremdeles røper eldre stilidealer. Med sin virksomhet i Danmark, har han en vesentlig plass i dansk arkitekturhistorie. Blant H.s meget begrensede produksjon i Norge, er noen butikkfasader og -innredninger i Oslo fra ca. 1928, som med sine rene linjer i større grad var basert på ny funksjonsanalyse enn bruk av samtidens tilvante former og stilelementer. I dobbeltvillaen for hans far i Nils Tollers vei 10, Oslo (1927–29) finner man et forholdsvis tidlig og godt eksempel på funksjonalistisk villaarkitektur i Norge, både med hensyn til ytre formspråk og til planløsninger utarbeidet etter brukernes behov. Huset har dessuten en monumental karakter og er godt tilpasset den bratte tomten.
