Store norske leksikon

Christian Frederik Jacob Von Munthe Av Morgenstierne

  • arkitekt

Liv og virksomhet

M. var assistent ved forskjellige arkitektkontor i USA i 5 år, vesentlig i Chicago, deretter i Berlin i 31/+2 år, før han bosatte seg i Kristiania i 1909. Senere var han bosatt i Aker, Ås og på Justøy ved Lillesand. M. startet egen praksis i Kristiania i 1909 sammen med Arne Eide under navnet Morgenstierne & Eide.

M. & Eide slo raskt gjennom som arkitekter i Norge, og var i perioden fram til begynnelsen av 1930-årene blant de mest fremtredende i konkurranser og ved utførelsen av en rekke forskjellige typer byggearbeider. Deres største innsats var innen den sosiale boligbyggingen, men deres produksjon omfattet så vel jobbetidens luksusboliger som sykehus, skoler, forretningsbygg, reguleringer osv. Særlig presenterte M. i en rekke skrifter ideene fra moderne europeiske tiltak innen sosial boligbygging. Det gjaldt både utformingen og prinsippene om en samlet planlegging og utbygging av større områder under én byggherre. Egne-hjem-kolonien på Ekeberg (1910) var det første større arbeidet i denne sektoren. Denne hagebyen var dessuten blant de første i sitt slag i Norge. Hagebyideen var engelsk, men M. & Eide benyttet seg av forbilder fra samtidig tysk arkitektur. Den tyske påvirkningen er for øvrig et gjennomgående trekk ved M. & Eides stil i motsetning til den nordiske påvirkningen som ellers var mest vanlig i norsk arkitektur til ut i 20-årene. Deres bygg innen de forskjellige funksjonstyper er vanligvis utført i en tung og enkel barokklassisisme med en meget sparsom bruk av detaljer, vanligvis kronet av et mansard- eller valmtak. Typisk er deres oppløsning av større bygningskomplekser i flere selvstendig markerte bygningsformer som igjen er bundet sammen med bygningsdeler av sylindrisk eller krum form, f.eks. Bærum sykehus (1924). På denne måten skapes ofte en intim virkning til tross for anleggenes størrelse og murverkets massive tyngde. Deres reguleringer av boligområder har et malerisk preg som er oppnådd gjennom krumme gateløp, tilpasset terrengets naturlige kurver.

I løpet av 20-årene slo M. & Eide over i en mer empirepreget retning, og omkring 1930 mottok de sterke impulser fra funksjonalismen, men stilmessig gikk de sjelden helt over til denne retningen. Tydelige uttrykk for disse stilskiftene er deres tre siste store arbeider, Torggata bad (1922–28 og 1932–33), Folketeaterbygningen og Aker Sparebank, alle ble sterkt omarbeidet fra konkurranseprosjektene til utførelsen. Aker Sparebank (1932–33) har dessuten klare funksjonalistiske trekk i komposisjonen, men den dekorative virkningen av materialene kobber og tegl sammen med detaljeringen i 1. etasje røper en eldre tradisjon. De tre sistnevnte arbeidene er markante trekk i Oslos bybilde og er blitt stående som M. & Eides hovedverk til tross for at de både er stilmessig sene i forhold til sin samtid og dessuten utgjør de to arkitektenes siste større bidrag til norsk arkitekturhistorie.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Anna Dorothea Stub (1850 - 1936)
  • Carl Johan Maximilian von Munthe av Morgenstierne, cand. pharm. (1844 - 1912)

Gift med

  • 1903 med Ingrid Sundt (1879 - 1939)
  • 1925 med Astri Torsell (1879 - 1951)

Utdannelse

Utlært murer; Den kgl. Tegneskole under Hermann Major Schirmer 1895–98; Königlich Technische Hochschule, Berlin 1898–1900; statseksamen universitetet i Champaign, Illinois, USA, 1904.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Reisestipend fra Handels- og Industridepartementet 1910; Oppmålingsreise i Heidalen med Hermann Major Schirmer 1898; Norges delegat ved boligkongressene i Wien 1910 og i Haag 1913.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Kristiania kommunes bolignødkomité 1910–11; medlem departemental komité for revisjon av bygningsloven 1914; formann Norsk byplanforening 1920–48; formann Aker skjønnhetsråd 1924–33; en rekke verv i Oslo Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund, formann Oslo Arkitektforening 1926–34.

Priser, premier og utmerkelser

Polyteknisk Forenings hederstegn; Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1948 for fortjeneste innen boligsaken i Norge; Sammen med A. Eide: Sundts premie 1918 for Kristinelundvei 20; Houens fondspris 1923 for Markvn. 57.

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt
  • Villaer for dr. Gade og red. Thommessen, Abbediengen (ca. 1910)
  • Sammen med Eide, A.: Gabelshus hotell, Gabels gt. 16 (1911–12)
  • Regulering av den nye by på Sunndalsøra for A/S Aura (1913)
  • Utstillingskiosk for A/S Freia sjokoladefabrikk (ca. 1913)
  • Røde Kors klinikk, Frederik Stangs gt. 11–13 (1918) etter 1. premie i konkurranse 1915
  • Musikkpaviljongen i Studenterlunden (1920) etter 1. premie i konkurranse 1910
  • Bredtvedt lærehjem for unge lovovertredere, nå kvinnefengsel (1920)
  • Bestum skole, Holgerslystvn. 18 (1918–21)
  • Hamar kommunale gamlehjem, Skolegt. 22 (1921)
  • Ombygging av Skrivergården i Drøbak (1921)
  • Bærum sykehus (1924)
  • Folketeaterbygningen, forretningsgård med teaterlokale, Youngstorget, nå Den norske Opera (1929–35) etter 2. premie i konkurranse 1927
  • Torggata bad, Torggt. 16 (1922–28, 1931–32) etter innkjøp og anbefaling i konkurranse 1920
  • Løkkeberg barnehjem, Geitmyrsvn. 67 (1930)
  • Aker sparebank, Grensen 3 (1932–33) etter 1. premie i konkurranse 1920
  • Åsgårdstrand og Omegns Sparebank, Åsgårdstrand (1936)
  • Christiania Dampkjøkken, Torggt. 8 (1936–37)
  • Restaurering av gårdsrommet i Teatergt. 7 (1930-årene, revet)
  • Forsøksmeieri og meieriinstitutt, Norges Landbrukshøgskole, Ås (1949–53)
  • Bolighus: Egne-hjem-kolonien, Ekeberg, hageby med småhus (1910)
  • Hasleby arbeider- og funksjonærboliger på Vestre Hasle for A/S Freia sjokoladefabrikk, hageby med småhus (1912) etter innkjøp i konkurranse 1911
  • Villa for grosserer Holbæk-Eriksen, Parkvn. 47 b (1912)
  • Villa for ekspedisjonsjef Kielland (1913)
  • Leiegårdskomplekset Rosenhof for Kristiania kommune (1913–16)
  • To villaer, Halvdan Svartes gt. 13 og 19 (1916)
  • Leiegård, Bergensgt. 13 for A/S Arbeidernes Byggeselskab (1916)
  • Villa for disponent N. O. Young Fearnley, Kristinelunds vei 20 (1918)
  • Logihus for menn, Markvn. 57 (1919)
  • Leiegård, Schleppegrells gt. 30 for Kristiania kommune (1919–20)
  • To tømmervillaer i Holmenkollåsens øvre del (1920)
  • Villa for direktør Corneliussen, Larvik (1921)
  • Hybelhuset Ila Pensionat, Waldemar Thranes gt. 70 (1922)
  • Leiegård, Industrigt. 67–69 (1930)
  • Forretnings- og leiegård, Bogstadvn. 30 (1951).
  • Prosjekter: 1. premie i murgruppen og 2. premie i tregruppen Polyteknisk Forenings konkurranse om arbeidereneboliger (1909)
  • 2. premie i konkurranse Blindeskole på Dalen ved Trondheim (1909).
  • Prosjekter sammen med Eide, A.: Egne-hjem-koloni i Bergen (1910)
  • Regulering med bl.a. tunnel mellom Oslo øst- og Vestbanestasjon og Holmenkollbanen med regulering av strøkene ved Tivoli og Oslo ø (1911) sammen med ingeniør M. Gørbitz Asbjørnsen
  • Regulering Ilaløkken, Oslo (1911)
  • Vamma kraftstasjon ved Glomma (ca. 1912)
  • Herregård på Bygdøy (1917)
  • Herregård på Sørlandet (1917)
  • 3. premie i konkurranse kraftstasjon Solbergfossen i Glomma (1918)
  • Regulering Sjølyst-Bestumkilen for Aker kommune (1919)
  • Gamlehjem på Sørlandet (1920)
  • 2. premie i konkurranse Blindern studenthjem, Oslo (1922)
  • Delt 2. premie i konkurranse regulering universitetsanlegget på Blindern, Oslo (1923)
  • Delt 1. premie i konkurranse Elverum folkehøgskole (1923)
  • Innkjøpt i konkurranse Nygårdsbroen i Bergen (1923)
  • 2. premie i konkurranse fasader Nore kraftstasjon i Numedal (1925)
  • Innkjøpt i konkurranse hustyper for samvirkelag (1926)
  • Innkjøpt i konkurranse Studentersamfundet i Trondheim (1927)
  • 2. premie i konkurranse Radiumhospitalet i Oslo (1927)
  • 2. premie i konkurranse Justisbygningen i Bergen (1928)
  • Innkjøpt i konkurranse Trondheim Tinghus (1936)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1910
  • Høstutstillingen, 1913
  • Høstutstillingen, 1917
  • Høstutstillingen, 1920
  • Oslo Arkitektforenings arkitekturutstilling, Kristiania, 1912
  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania

Portretter

  • Maleri utført av Eilif Peterssen (1916)

Eget forfatterskap

  • Fremsynt Boligpolitik i Udlandet, (Kristiania, 1911, stipendinnberetning
  • Fremsynt Boligpolitik i Udlandet, Teknisk Ukeblad, 1911, s. 120–22 (ill.)
  • Vor Bygningslov og Administrasjon, Kunst og Kultur, 1912-1913, s. 50–51
  • Boligpolitik. Den internasjonale Boligkongres i Haag 1913, Sociale Meddelelser, 1914, nr. 2–3, s. 79__-;120
  • Husbygging og kredittinstitusjoner, Byggekunst, 1931, s. 148–49
  • Morgenstierne, Christian Frederik Jacob Von Munthe Av, Gierløff, Chr., Forslag til løsning av landets bolignød, (Kristiania, 1916

Litteratur

  • Verdens Gang, 26.01.1910
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 136
  • With, N., Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 621–22
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1964
  • Vem är Vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 801
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bind 3
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bind 13, spalte 768
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1909, s. 167, 169, 179 (ill.), 187, 189, 191, 193 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 16, 96
  • Byggekunst, 1922, s. 167
  • Byggekunst, 1926, s. 95, 96
  • Byggekunst, 1927, s. 16
  • Byggekunst, 1929, s. 32
  • Byggekunst, 1930, s. 32, 57
  • Byggekunst, 1931, s. 40
  • Byggekunst, 1932, tillegg s. 2
  • Byggekunst, 1933, tillegg s. 8, 11
  • Byggekunst, 1936, s. 44
  • Byggekunst, 1939, tillegg s. 46
  • Eide, A., Verdens Gang, 26.01.1910, Sammen med
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, (ill.), katalog Jubileumsutstillingen
  • Hals, H., Ti aars boligarbeide i Kristiania, (Kristiania, 1920, s. 28, 73–74, 88–89 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, s. 279
  • Udset, K. Quale (Red.), Bestum, Oslo, 1948, s. 101–02 (ill.)
  • Lillevold, E. (Red.), Hamars historie, Hamar, 1949, s. 379, 592 (ill.)
  • Eliassen, G., Norske hus. En billedbok, Oslo, 1950, s. 288–89 (ill.), m.fl.
  • Norges Landbrukshøgskole 1859-1959, Oslo, 1959, s. 232, 235 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 237, 239
  • Hauglid, R., Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 297–98, m.fl.
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 67, 111, 122, 125, 134, 150, 173, 231, 300, 303, 310–11, 342
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1915, s. 1–7, 202 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 7, 67–73 (ill.), 98 (ill.), 200–01 (ill.), 214 (ill.)
  • Byggekunst, 1920-1921, s. 9–17 (ill.), 165–66 (ill.), bilag s. 1 (ill.), 18–19, 27–28 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, s. 46–48 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, s. 38 (ill.), s. 39–42 (ill.), bilag s. 30–31 (ill.)
  • Byggekunst, 1923, s. 143, 160, bilag s. 2, 9, 12 (ill.), 13–14, 18, 21 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 64, 129–35 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 166 (ill.)
  • Byggekunst, 1926, s. 155 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 21, 24–25 (ill.)
  • Byggekunst, 1928, s. 54 (ill.), 58 (ill.), 84–85 (ill.), s. 129–37 (ill.)
  • Byggekunst, 1931, s. 102–03 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, s. 125–30 (ill.), 246–49 (ill.)
  • Byggekunst, 1935, s. 63–70 (ill.), 89 (ill.), 113 (ill.)
  • Byggekunst, 1936, s. 56 (ill.), 60–64 (ill.), 181–82 (ill.), tillegg s. 47
  • Byggekunst, 1956, s. 133 (ill.), 137 (ill.), 148 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 183 (ill.)
  • Deutsche Bauzeitung, 1933, s. 352–53 (ill.)
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1920, s. 279
  • Foreningen til Norske Fortidsminners Bevarings Aarsberetning, 1921, s. 243
  • Kunst og Kultur, 1919, s. 261
  • Kunst og Kultur, 1923, s. 259
  • Kunst og Kultur, 1933, s. 3, 17 (ill.)
  • St. Hallvard, 1934, s. 202–04 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 127, 258, 316
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 240–41 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1920, s. 625__-;30
  • Teknisk Ukeblad, 1936, s. 251–54 (ill.)