Faktaboks

Christian Norberg-Schulz
Norberg-Schulz, Thorvald Christian
Født
23. mai 1926, Oslo
Død
28. mars 2000, Oslo

Villa for disponent Helling. Christian Norberg-Schulz. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Eget hus i Planetveien. 1955. Digitalt Museum

/Nasjonalmuseet.

Italiesin. Christian Norberg-Schulz. Digitalt Museum

/Nasjonalmuseet.

N.-S. var ansatt som assistent hos arkitektene Morseth og Wiel-Gedde og hos arkitekt Arne Korsmo. Han utførte en del bygg etter endt utdannelse, best kjent er tre hus i rekke i Planetvn. 12, Oslo, utført sammen med Arne Korsmo, og Norges Varemesse samme sted, utført sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck.

Det er som arkitekturteoretiker, som rådgiver og forfatter i de ledende arkitekturtidsskrifter N.-S. har skapt seg sitt ry. Flere av hans bøker er utgitt på mange språk. Innen arkitekturteoriens område har han gjort en banebrytende innsats, innledet av hans doktorarbeide ved Norges Tekniske Høyskole: Intentions in Architecture, og senere som lærer og foreleser ved høgskoler og universiteter. N.-S. var lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1951–56 og ble utnevnt til professor ved Arkitekthøyskolen i Oslo i 1966. Han var medredaktør av Bonytt 1959–61 og redaktør av Byggekunst 1963–78, og har bl.a. gjennom dette mer enn noen annen preget norsk arkitekturdebatt. N.-S. ble dr.techn. ved Norges Tekniske Høyskole i 1964. I 1974 var han Visiting Professor ved Massachusetts Institute of Technology, USA. N.-S. var elev av Sigfried Giedion, og dennes arkitekturforståelse har hatt stor betydning for ham. N.-S. har også oppholdt seg hos Mies van der Rohe i Chicago 1952–53 og studert hos Pier Luigi Nervi 1956–57. Gjennom dette har han blitt en formidler av vesentlige arkitekturimpulser til Norge.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Laura Lunde (f. 1898)
  • Christian Norberg-Schulz, dosent (1898 - 1926)

Gift med

  • 1955 med Anna Maria De Dominicis

Utdannelse

  • Examen artium 1944
  • Eidgenössische Technische Hochschule, Zürich, eksamen 1949
  • assistent kortere perioder hos arkitekt F. S. Platou 1946 og arkitekt G. Advocaat 1947
  • Harvard University, USA 1952–53
  • Norges Tekniske Høyskole dr.techn. 1964

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Fulbright stipend USA 1952–53
  • Norges Tekniske Høyskole stipend 1956–58
  • stipend fra Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1960–63
  • Egers legat 1970
  • Studieopphold i USA 1952–53
  • Roma 1956–58 og 1960–63
  • omfattende reisevirksomhet særlig knyttet til forelesninger, i perioder bosatt i Italia

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Norske Arkitekters Landsforbund fra 1953
  • formann Oslo Arkitektforening 1963–65
  • delegat CIAMs juniorgruppe
  • medlem Pagon-gruppen
  • jurymedlem flere arkitektkonkurranser, bl.a. konkurransen om Politihuset i Oslo
  • medlem Nasjonalgalleriets råd 1966–68
  • rådet for Det norske Institutt i Roma
  • rådet for Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser fra 1977

Priser, premier og utmerkelser

  • Dr.ing. honoris causa Technische Hochschule, Hannover 1978
  • medlem Accademia Fiorentina 1978
  • The American Institute of Architects 1983 Institute Honour for teoretiske arbeider av internasjonal betydning for arkitektstudenter og praktiserende arkitekter

Utførte arbeider

  • Sommerhus, Osvikskjær på Skåtøy, Kragerø (1952)
  • Boligområde Søndre Stovi, Bærum (1952) sammen med Robert Esdaile
  • 3 hus i rekke, ett til eget bruk, Planetvn. 12, Oslo (1952–55) sammen med Arne Korsmo
  • Tomannsbolig Sørkedalsvn. 299, Oslo (1954)
  • Enebolig for Helling, Torjusbakken, Oslo (1955)
  • Tomannsbolig Langmyrvn. 25, Oslo (1955–56)
  • Forretningsgård, Hønefoss (1955–57) sammen med Franz Wozak
  • Enebolig, Ullernkammen 8, Oslo (1955–56)
  • Klosterkapell, Monte Mario, Roma (1957) sammen med Silvio Galizia
  • Enebolig, Sverrestien, Oslo (1959) sammen med Jan Inge Hovig
  • Enebolig, Storengvn. 61B, Bærum (1959-60)
  • Enebolig for Jakob Weidemann, Haakon den Godes vei 9, Oslo (1960) sammen med Jan Inge Hovig
  • Katolsk kirke og kloster, Nyvn. 17, Bærum (1958–60) sammen med Franz Wozak
  • Norges Varemesse, Drammensvn. 154, Oslo (1958–60) sammen med Jan Inge Hovig og Egil Mørck etter delt 2. premie i konkurranse 1956
  • Sommerhus Italiesin, Porto Ercole, Italia (1960–61)
  • Prosjekter: Reguleringsforslag Vestre Vika, Oslo (1954) sammen med Håkon Mjelva, Geir Grung og Odd Østby
  • Forstadssentrum, Tveita i Oslo (1954) sammen med Odd Østbye og Håkon Mjelva
  • Regulering Bergen sentrum (1955) sammen med Håkon Mjelva, Geir Grung, Sverre Fehn og Odd Østbye
  • Bebyggelsesplan Vålerenga, Oslo (1955–56) sammen med Håkon Mjelva
  • Bebyggelsesplan Akershusområdet, Oslo (1953) og omlegging Karl Johans gate, Oslo (1954) sammen med Arne Korsmo
  • Konserthus Tullinløkka, Oslo (1959) sammen med Jan Inge Hovig
  • Konkurranseprosjekter: Innkjøp Odontologisk institutt, Bergen (1955) sammen med Gunnar Bugge
  • Honorable Mention Madonna delle Lacrime, Siracusa, Italia (1957)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Norske Arkitekters Landsforbund utstilling norsk arkitektur, Moskva, 1965
  • Arkitekturteoretisk utstilling, 39. biennale di Venezia, 1980

Eget forfatterskap

  • Kina og den moderne arkitekturen, Byggekunst, 1951, s. 177–82 (ill.)
  • Norberg Schulz, Christian, Korsmo, A., Charles Eames som arkitekt, Bonytt, 1951, s. 169–73 (ill.), sammen med
  • Korsmo, A., Norberg Schulz, Christian, Mies van der Rohe, Byggekunst, 1952, s. 85–91 (ill.), sammen med
  • Samtaler med Mies van der Rohe, Byggekunst, 1953, s. 169–74 (ill.)
  • Byen og bilen, Byggekunst, 1954, s. 132–40 (ill.)
  • Husbygging med stålskjelett, Byggekunst, 1956, s. 65–69 (ill.)
  • Michelangelo som arkitekt, Oslo, 1958
  • i Kunst og Kultur, 1958, s. 129–92
  • Ein Gespräch mit Mies van der Rohe, Baukunst und Werkform, Frankfurt a/M, 1958, s. 614–16 (ill.)
  • Mot en ny syntese. Erling Viksjøs regjeringsbygning, Bonytt, 1959, s. 41–54 (ill.)
  • Fasadearkitektur, Arkitektnytt, 1960, s. 235–36 (ill.)
  • Nervi - ingeniør eller arkitekt?, Byggekunst, 1960, s. 29–43 (ill.)
  • Albertis siste intensjoner, Sant'Andrea i Mantova, Kunst og Kultur, 1960, s. 1–16
  • Antikvariske verdier, Byggekunst, 1960, s. 113–23 (ill.)
  • Tanker omkring arkitektopplæringen, Arkitektnytt, 1961, s. 203–04
  • Omkring en artikkel, Arkitektnytt, 1961, s. 235–36
  • Norsk arkitektur i 50 år, Byggekunst, 1961, s. 57–102 (ill.)
  • Møte med Praha, Byggekunst, 1961, s. 234–44 (ill.)
  • Italienske plasser, Byggekunst, 1961, tillegg s. 17–19, 21–22 (ill.)
  • Italienske plasser, Byggekunst, 1962, tillegg s. 26–28 (ill.)
  • Italienske plasser, Byggekunst, 1963, tillegg s. 11–12 (ill.)
  • Le ultime intenzioni di Alberti, Acta. Institutum Romanum Norvegia, 1962, nr. 1 s. 131–38 (ill.)
  • Alpin folke- og motivarkitektur, Arkitektnytt, 1962, s. 147–48 (ill.)
  • Hvorfor arkitekturhistorie?, Arkitektnytt, 1962, s. 219–20
  • Intentions in architecture, Oslo, 1963
  • Intentions in architecture, London, 1963
  • Intentions in architecture, 1964, Italiensk utg.
  • Intentions in architecture, 1965, tysk utg.
  • Intentions in architecture, 1965, amerikansk utg.
  • Intentions in architecture, 1967, norsk utg.
  • Intentions in architecture, 1972, fransk utg.
  • Byen i historien, Byggekunst, 1963, s. 89–95 (ill.)
  • Høyhus, Byggekunst, 1963, s. 114–20 (ill.)
  • Arkitektur idag, Byggekunst, 1963, s. 177–81 (ill.)
  • Intensjoner i arkitekturen, Byggekunst, 1964, s. 24–28 (ill.)
  • Massiv- og skjelettstrukturer, Byggekunst, 1964, s. 52–56 (ill.)
  • Kappel, Byggekunst, 1964, s. 192–96 (ill.)
  • Festningsarkitektur, Byggekunst, 1964, s. 215–21 (ill.)
  • Architektura v Norvegii, Oslo, 1965
  • Arkitekturornament, Kunstgewerbemuseum Zürich, Zürich, 1965
  • Kunst i betong, Oslo, 1965
  • La fortezza di Porto Santo Stefano e l'architettura militare, Acta Institutum Romanum Norvegia, 1965, nr. 2 s. 253–60 (ill.)
  • Arkitekturornament, Byggekunst, 1965, s. 114–17 (ill.)
  • Le Corbusier in memoriam, Byggekunst, 1965, s. 141–45 (ill.)
  • Mening i arkitekturen, Byggekunst, 1965, s. 197–202 (ill.)
  • Drops in the Ocean, World architecture, London, 1965, vol. 2, s. 89
  • Orden og variasjon i omgivelsene, Byen og samfunnet, Oslo, 1966, s. 122–41 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, s. 45–52 (ill.)
  • Byggforum, Stockholm, 1966, nr. 1, s. 12–27 (ill.)
  • Karnevalstid, Arkitektnytt, 1966, s. 63
  • Architektur in Norwegen, Bauen und Wohnen, München, 1966, s. 84–93 (ill.)
  • Stabbur, eine baugeschichtliche Betrachtung, Bauen und Wohnen, München, 1966, s. 120–22 (ill.)
  • Henrik Bull, Byggekunst, 1966, s. 70–81 (ill.)
  • Ved kildene, Byggekunst, 1966, s. 197–99 (ill.)
  • Il paesaggio l'opera dell'uomo, Edilizia moderna, Milano, 1966, nr. 87/88, s. 63–70 (ill.)
  • Eglise Saint Halvard à Oslo, L'architecture d'aujourd'hui, 1967, nr. 134, s. 70–73 (ill.)
  • Arkkitehtuurin tavoite ja metodi, Arkitekten, Helsinki, 1967, nr. 6, s. 25–31 (ill.)
  • Intensjon og metode i arkitekturen, Byggekunst, 1967, s. 29–37 (ill.)
  • Møte med Istanbul, Byggekunst, 1967, s. 104–12 (ill.)
  • Borromini og Europa, Byggekunst, 1967, s. 218–24 (ill.)
  • Design innovation: an exchange of ideas, Progressive Architecture, New York, 1967, nr. 11, s. 126–31 (ill.)
  • Franciscan convent and church, Oslo, World Architecture, London, 1967, nr. 4, s. 89–95 (ill.)
  • Kilian Ignaz Dientzenhofer e il barocco boema, Roma, 1968
  • Arne Korsmo, Arkitektnytt, 1968, s. 281–82
  • Less or more?, Architectural Review, London, 1968, s. 257–58
  • Sted, rom og eksistens, Byggekunst, 1968, s. 113–19 (ill.)
  • Ny norsk arkitektur, Byggekunst, 1968, s. 170–71 (ill.)
  • Bugge, G., Norberg Schulz, Christian, Stav og laft i Norge, Oslo, 1969, sammen med, 2. utg. 1975
  • Arkitektur, menneske og omverden, Byggekunst, 1969, s. 81–83 (ill.)
  • Il concetto di luogo, Controspazio, Roma, 1969, nr. 1
  • Lo spazio nell' architettura post-guariniana, L'internazionalita del barocco, Torino, 1970
  • Zur Ausstellung Portoghesi/Gigliotti. Architektur 1960–1969, Bauwelt, Berlin, 1970, s. 232__-;33 (ill.)
  • Fra gjenoppbygging til omverdenskrise, Byggekunst, 1970, s. 201–03 (ill.)
  • Architettura barocca, Milano, 1971
  • Architettura barocca, 1972, amerikansk utg.
  • Architettura barocca, 1975, spansk utg.
  • Architettura barocca, 1976, tysk utg.
  • Existence, Space and Architecture, London, 1971
  • Existence, Space and Architecture, 1973, japansk utg.
  • Existence, Space and Architecture, 1975, italiensk utg.
  • Existence, Space and Architecture, 1975, serbo-kroatisk utg.
  • Centralità ed estensione nelle opere sacre di Bernardo Vittone, Bernardo Vittone, Torino, 1971
  • Architettura tardo-barocca, Milano, 1972
  • Architettura tardo-barocca, 1973, amerikansk utg.
  • Architettura tardo-barocca, 1975, spansk utg.
  • Architettura tardo-barocca, 1976, tysk utg.
  • Arne Korsmo 1900–1968, Byggekunst, 1972, s. 164–66 (ill.)
  • Fra funksjonalisme til pluralisme, Byggekunst, 1973, s. 65–67 (ill.)
  • Significato nell'architettura occidentale, Milano, 1974
  • Significato nell'architettura occidentale, Milano, 1979, 2. utg.
  • Significato nell'architettura occidentale, 1975, engelsk-amerikansk utg.
  • Significato nell'architettura occidentale, 1977, fransk utg.
  • Amerikanske perspektiver, Byggekunst, 1974, s. 113–19 (ill.)
  • On the Search for Lost Architecture, Roma, 1975
  • Thiis Evensen, Th. (Red.), Norberg Schulz, Christian, Byfornyelse i miljøvernperspektiv, Oslo, 1975, s. 9__-;21 (ill.), Sted og identitet, i
  • Il significato e l'architettura, Acta. Institutum Romanum Norvegia, 1975, nr. 6 s. 1–13 (ill.)
  • Oslo og arkitekturvernåret, Byggekunst, 1975, s. 1–3 (ill.)
  • Ørkentanker, Byggekunst, 1975, s. 80–84 (ill.)
  • Locus. Opere di Paolo Portoghesi e Vittorio Gigliotti, 1971–75, Controspazio, Roma, 1975, nr. 4 s. 40-79 (ill.)
  • La casa e il movimento moderno, Lotus, Milano, 1975, nr. 9, s. 28–37, 203–07 (ill.)
  • Projects by Digerud and Lundberg, Lotus, Milano, 1975, nr. 10, s. 134–37 (ill.)
  • Place, AAQ, London, 1976, nr. 4, s. 3–10 (ill.)
  • Alvar Aalto, Arkkitehti, Helsinki, 1976, nr. 7/8, s. 62–63 (ill.)
  • Alvar Aalto in memoriam, Byggekunst, 1976, s. 129
  • Byen som forsvinner, Byggekunst, 1976, s. 161 (ill.)
  • Fra sted til sted, Byggekunst, 1977, s. 97–100 (ill.)
  • Works of Jan & Jon, Process: Architecture, 1977, nr. 1, s. 139 (ill.)
  • Mellom jord og himmel, Oslo, 1978
  • Futagawa, Y. (Red.), Norberg Schulz, Christian, Wooden Houses in Europe, Tokyo, 1978, s. 6–21 (ill.), Wooden houses in Europe. Introduction, i
  • Om å bo og bygge, Byggekunst, 1978, s. 161–65 (ill.)
  • Takk for meg, Byggekunst, 1978, s. A 53
  • The genius loci of Khartum, Arkitektur og miljø. Arkitekthøyskolen i Oslo-skrift 1, Oslo, 1979, s. 43–73 (ill.)
  • Genius loci of Rome, Architectural Design, London, 1979, nr. 3/4, s. 50–55 (ill.)
  • Myten om den grønne by, Byggekunst, 1979, s. 20–22 (ill.)
  • Kahn, Heidegger and the Language of Architecture, Oppositions, Cambridge, 1979, nr. 18, s. 28__-;47 (ill.)
  • Arquitectura, Madrid, 1980, nr. 223, s. 51–61 (ill.)
  • Bauhaus, Roma, 1980
  • Casa Behrens, Roma, 1980
  • Genius loci. Towards a phenomenology of architecture, Milano, 1980
  • Genius loci. Towards a phenomenology of architecture, 1982, eng. og amer. utg.
  • Norberg Schulz, Christian, Digerud, J. G., Louis I. Kahn, Roma, 1980, sammen med
  • Towards an authentic architecture, The Presence of the Past. Venice Biennale 1980, London, 1980, s. 21–29 (ill.)
  • Genius loci - spirit of place, Architectural Design, 1980, nr. 7/8, s. 85–88 (ill.)
  • Funksjonalismen i Norge, Byggekunst, 1980, s. 113–21 (ill.)
  • Nordisk funktionalism, Stockholm, 1980, s. 80–89 (ill.)
  • Where is modern architecture going, G A Document, Tokyo, 1980, nr. 2, s. 4–13 (ill.)
  • Utzon, Jørn: Sydney Opera House, Global Architecture, Tokyo, 1980, nr. 54
  • Functionalism in Norway, Kenchiku Bunka, 1980, nr. 8, s. 28–29 (ill.)
  • Origini e storia: La Norvegia dell' architettura moderna, Parametro, Bologna, 1980, nr 84, s. 14__-;17 (ill.)
  • Chicago: vision and image, i New Chicago Architecture, New York, 1981
  • Jens Dunker 1892–1981, Arkitektnytt, 1981, s. 281
  • Earth, Sky and Scandinavia, Architectural Design, London, 1981, nr. 12, s. 88–90 (ill.)
  • Oslo-arkitekturen, Byggekunst, 1981, s. 368–77 (ill.)
  • The Biennale in Venice, meaning and prospect, G A Document, Tokyo, 1981, nr. 3, s. 10–12 (ill.)
  • Utzon, Jørn: Church at Bagsværd, Global Architecture, Tokyo, 1981, nr. 61
  • Arkitektur som billede, Louisiana revy, Humlebæk, 1981, nr. 1, s. 55–56 (ill.)
  • Meaning and Place, London, 1982
  • Nordisk klassisisme i Norge, Nordisk klassicism 1910–1930, Helsinki, 1982, s. 106–11 (ill.)
  • Veggeland, N. (Red.), Norberg Schulz, Christian, Planleggingens muligheter, 2. Forvaltning av regionene, Oslo, 1982, s. 191–224, Sted og arkitektur, i
  • Chicago: la griglia, l'infinito, Domus, Milano, 1982, nr. 626 s. 22–25 (ill.)
  • Hva er post-moderne arkitektur, Kunst og Kultur, 1982, nr. 1 s. 18–31 (ill.)
  • Fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Norsk arkitektur 1914–40, Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 7–111 (ill.)
  • Fra gjenreisning til omverdenskrise. Norsk arkitektur 1945-1980, Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7, s. 7–92 (ill.)
  • Bofinger, M., Norberg Schulz, Christian, Bofinger, H., Junge Architekten in Europa, Stuttgart, 1983, s. 147, Der Traum des nordischen Menschen: eine blühende Höhle aus Holz, i
  • Jan & Jon and the new tradition, A+U Architecture and Urbanism, Tokyo, 1983, nr. 6, s. 97__-;100 (ill.)
  • Etter Bergen Arkitektforening-seminaret, Arkitektnytt, 1983, s. 281–83
  • Current architecture, Architectural Design, London, 1983, nr. 9/10, s. 91/93 (ill.)
  • Heidegger's thinking on architecture, Perspecta, New Haven, 1983, nr. 20, s. 61–68
  • Diskurs über einen Bau-Bank in Freiburg, Werk, Bauen + Wohnen, Zürich, 1983, nr. 1/2, s. 42–43
  • Artikler om faglige emner i norske og utenlandske tidsskrifter

Litteratur

  • Bonytts byggebok II, Oslo, 1956, s. 132–35 (ill.)
  • Abrahamsen, H. (Red.), Nordiske småhus, Oslo, 1958, s. 188–89 (ill.)
  • Andresen, T., Jordan, B., Wohnen in Skandinavien, Stuttgart, 1958, s. 60–63 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1968-1979
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 14, spalte 389
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 610
  • Oslo Arkitektforening. 75 jubileumshus, Oslo, 1981, s. 50 (ill.)
  • Gunnarsjaa, A., Engh, P. H., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, s. 206, 213 (ill.)
  • AIA Journal, Washington, 1983, nr. 4, s. 109, 111
  • Arkitektnytt, 1958, s. 252–53 (ill.)
  • Arkitektnytt, 1962, s. 52 (ill.)
  • Architectural Review, London, 02.1957, s. 130 (ill.)
  • Architectural Review, London, 11.1965, s. 321__-;24 (ill.)
  • Bauen und Wohnen, München, 1966, s. 107 (ill.)
  • Baukunst und Werkform, Frankfurt a/M, 07.1962, s. 397–98 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 114–15, 118–19, 256–59 (ill.)
  • Byggekunst, 1954, s. 53, 139–40, 148–49 (ill.), tillegg s. 7–8 (ill.)
  • Byggekunst, 1955, s. 169–89 (ill.)
  • Byggekunst, 1957, s. 26–28 (ill.), tillegg s. 23–24 (ill.)
  • Byggekunst, 1960, s. 184–91 (ill.)
  • Byggekunst, 1961, s. 88–89, 99, 252–53 (ill.), tillegg s. 10
  • Byggekunst, 1962, s. 124–34, 164–68 (ill.)
  • Byggekunst, 1964, s. 101, 220 (ill.)
  • Byggekunst, 1966, s. 183 (ill.)
  • Byggekunst, 1968, s. 195–97, 202, 205, 207 (ill.)
  • Byggekunst, 1969, s. 115 (ill.)
  • Byggekunst, 1972, s. 166 (ill.)
  • Byggmesteren, Oslo, 1961, nr. 13, s. 9–15 (ill.)
  • Casabella, Milano, 1956, nr. 209, s. 20–21 (ill.)
  • L'architecture d'aujourd'hui, Boulogne, 1957, nr. 73, s. 46 (ill.)
  • L'architecture d'aujourd'hui, Boulogne, 1964, nr. 112 s. 104__-;05 (ill.)
  • L'architettura, Milano, 05.1956, s. 32–33 (ill.)
  • L'architettura, Milano, 09.1967, 282–83 (ill.)
  • Norske arkitektkonkurranser, 1956, nr. 21 (ill.)
  • Nye Bonytt, 1983, nr. 3 s. 49, 52–53, nr. 9 s. 70–71, 90
  • Werk, Basel, 1956, s. 384–88 (ill.)
  • Werk, Basel, 1963, s. 138–40 (ill.)
  • World Architecture, London, 1964, nr. 1, s. 225 (ill.)

Arkivalia

  • Norsk Arkitekturmus, 1982, Opplysninger fra kunstneren