A. skal ha vært den første norske arkitekt som søkte utdannelse i Stockholm. Etter endt utdannelse, studiereiser og kortere opphold i Stockholm og Kristiania, bosatte A. seg i Drammen. Her virket han som arkitekt resten av sitt liv, de første årene praksis sammen med arkitekt B. Walstad. A. tilhørte en av Drammens mest velstående og innflytelsesrike familier. Gården Gulskogen, som A. overtok i 1910, hadde vært familiens residens i generasjoner. Takket være sin posisjon var A. sikret de fleste og betydeligste byggeoppdragene i Drammen og omegn. A.s virksomhet omfattet offentlige bygninger, men det var privatboliger som utgjorde hans største produksjon. Utover i 1930-årene ble A.s virksomhet mer begrenset til offentlige bygg og større anlegg som boligblokker, skoler og forretningsgårder.
A. utfoldte en betydelig virksomhet som formgiver. Han har tegnet møbler, innredingsdetaljer og andre gjenstander. Denne virksomhet er knyttet sammen med hans interesse for bevaringsarbeidet i distriktet. I den sammenheng har A. utført oppmålinger, undersøkelser og ominnredningsforslag.
A.s arbeider er i de første tre tiårene av 1900-tallet preget av tidens formspråk der man hentet forbilder fra nordisk 1600 og 1700-talls arkitektur. Innflytelse fra eldre svensk arkitektur er påtagelig i mange av A.s arbeider. Man sporer karolinske herregårder i hans villaprosjekter med lave fløyer og paviljonger. Også den eldre Drammensarkitekturen, sentrert om Gulskogen, har virket inspirerende. Bruk av høye valmtak med arker, lave rundbuede døråpninger og nisjer i tykke vegger, er typisk for A. Et godt eksempel er overlegeboligen for Drammens Sykehus (1914). Drammens Frimurerlosje (1925) er utformet som typisk nybarokk. Etter 1930 distanserte A. seg fra de historiserende stilretninger, og hans bygninger var fra nå av preget av funksjonalismens ideer. Stilbruddet er tydelig i hans konkurranseutkast til Jubileumsutstillingen i Drammen 1929; rettvinklede bygningskropper med nesten flate tak og helt uten dekorative detaljer.
