B. var assistent ved Stadsarkitektens kontor i Kristiania 1900–1915 og tegnet der vesentlig skolebygg. Egen arkitektpraksis i Kristiania fra 1915. Hans nyskapende virksomhet ligger hovedsakelig innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik, "Lasør" (1912–3) er så vidt vi vet det eldste eks. på bruk av armert betong i Norge, anvendt i gulv og trapper. Kornsiloen på Vippetangen, Oslo (1912–3) er landets eldste bygg som er utført helt i armert betong. Ytterveggenes prikkhugne overflate var overtatt fra samtidig tysk og østerriksk arkitektur. Havnelageret i Bjørvika (1916–20) var Europas største betongbygg, ca. 36.000 kvm., og bruken av flatedekker og fundament av betongpiller var igjen en europeisk teknisk nyvinning som B. introduserte i Norge. Den norske Amerikalinjes lager og ekspedisjonsbygg i Bjørvika (1923–5) er av jernbetong med prikkhugget overflate og uten dekorative detaljer. I samtlige av disse bygg er de nye teknikker tilpasset en arkitektonisk estetikk hvor volumbehandlingen er det vesentlige. Historistiske detaljer er sparsomt brukt og har dels bygningsikonografisk innhold (Havnelageret); dels er de tilpasset omgivende eldre arkitektur (Kornsiloen). I midten av 1920-årene endret B. formspråket til funksjonalisme og neue Sachlichkeit i bl.a. boligblokkene ved Observatorieterrassen, Oslo. Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning
(1926–31) og Oslo kommunes fiskehall (1923–33). Artikuleringen av disse bygg ligger hovedsakelig i proporsjonene.
B.s interesse for bygningshistorie fikk betydning dels for hans tidlige arbeider, spesielt Kornsiloen og Havnelageret, dels for hans restaureringsarbeider. Hans virke innen fortidsvern og hans store og systematisk ordnete glassamling kan også sees som forlengelse av hans historiske interesser.