E. tok diplomeksamen (med innstilling) som interiørarkitekt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1946. To år senere etablerte han egen praksis i Oslo. Her tok han oppdrag som designer bl.a. for Gustav Bahus Eftf. AS, Emalox, Arnold Wiigs Fabrikker og Sandvika Veveri. Han har også vært en meget benyttet utstillingsarkitekt. Han hadde ansvaret for bl.a. den norske ID-avdelingen på Triennalen i Milano 1957.
E. startet sin karriere som møbeltegner. Allerede i 1947 markerte han seg som et nytt navn i norsk møbelkunst. Hans møbler stod i frisk opposisjon til tradisjonell norsk materialanvendelse. Han foretrakk brennlakkerte stålrør og aluminium, og formspråket fulgte moderne internasjonale stilidealer.
E.s store interesse var til å begynne med fremstillingen av den billige og samtidig estetisk fullverdige serievaren. Han tegnet trykte dekorasjonsstoffer for Sandvika Veveri, og for Arnold Wiigs Fabrikker tegnet han lysarmaturer og lamper i messing og jern. Likevel var det hans virke for Emalox som gjorde ham nærmest til allemannseie. Hans skåler, boller, vaser og askebegre i eloksert aluminium ble fra midten av 1950-årene meget populære. Med sine enkle former i moderne, friske farger var de tilpasset både produksjonsapparatet og de alminnelige funksjonelle krav.
I sitt eget verksted begynte E. i 1953 å eksperimentere med mer eksklusive emaljearbeider. Han utarbeidet en egen teknikk og skapte unike ting i emalje på kobber. Med sine skåler og boller etablerte han seg som en av de viktigste kunstnere i den nye norske emaljekunsten. De enkle kobberformene ble laget maskinelt, mens dekorering og emaljering ble utført på E.s eget verksted. Kobberoverflaten ble frest opp i individuelle mønstre. Dekoren får ofte et tredimensjonalt preg pga. de mange brenningene med nye emaljelag og bruken av bl.a. metallduk, kobbertråd og spikre. E. har eksperimentert med så vel opake som transparente emaljer i livlige og vel avpassede farger.
Fra begynnelsen av 1960-årene har E. arbeidet i stadig større formater. Han har utført flere store dekorative arbeider i metall og emalje. De rene emaljemaleriene i de siste årene likeledes ble flere og synes å ha overtatt E.s hovedinteresse. Men han laget også boller og vaser i sitt personlige, abstrakte formspråk.
