Etter å ha gått ut fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1935 ønsket M. å arbeide som maler og grafiker, og i 1936 debuterte hun på Høstutstillingen med akvareller og tegninger. Imidlertid måtte hun nøye seg med mindre oppdrag innenfor reklame, bokillustrasjon o.l., bl.a. fordi familien la beslag på hennes tid. Under opphold i Sverige 1946–53 utførte hun en del gouacher og collager. I 1955 ble hun for første gang knyttet til glassproduksjon idet hun fikk ansettelse som tegner ved Christiania Glasmagasin med hovedoppgave å levere tegninger til gravyr, sandblåsing osv. for spesialbestillinger på Hadelands Glassverk. Hun tegnet også bruksglass og glass-souvenirer, bl.a. skapte hun den meget populære souvenir Isfuglen. Etter hvert fikk hun anledning til å følge sitt usedvanlige behov for å eksperimentere og skapte da individuelle glassarbeider der selve glassmassen fikk liv gjennom farger og forskjellige tilsetninger, bl.a. soda som frembrakte luftblærer i glasset. Hun uttrykte seg også gjennom kompakte, slepne, skulpturale krystall-former. I et større glassverk vil det som regel måtte gå en viss tid fra idé til ferdig produkt. M. var inne i en feberaktig skaper-periode, og søkte seg derfor i 1967 over til den langt mindre nabobedriften Randsfjord Glassverk der hun var eneste designer. Her fikk hun praktisk talt fullstendig frihet til å sette sine ideer omgående ut i livet, og hun markerte seg snart som en original og nyskapende glasskunstner. Også hennes moderne bruksglass traff tidens smak og har bevart sin popularitet.
Høsten 1970 fikk M. sjansen til et enda nærere forhold til selve glassets tilblivelsesprosess ved å overta den kunstneriske ledelse av glasshytten til organisasjonen Plus i Fredrikstad, der hun siden har arbeidet sammen med to-tre glassblåsere. Uten selv å blåse glass fikk hun her etablert et verksted for studioglass, og mange av de tekniske finesser som hun hadde utviklet på Randsfjord Glassverk, kunne hun nå bygge videre på og utnytte maksimalt. Med stor fantasi varierte hun formene, overflatebehandlingen, fargene og fremfor alt den dekorative utnyttelse av elementer som ble smeltet inn i glasset, glassfiber, metalltråd o.l. Hennes bakgrunn som grafiker kommer klart til uttrykk. I Plus-glasshytten er arbeidet stort sett organisert slik at M. utfører unika-arbeider den ene uke, mens glassblåserne den neste uke produserer hennes seriemodeller. De første signerer hun BM og årstall, de andre får et etset Plus-stempel. Studioglasset som var en ny genre i 60-årene, ble internasjonalt omfattet med meget stor interesse. Karakteristisk for M. som glasskunstner er hennes evne til stadig fornyelse. Unika-arbeidene vitner om uavlatelig streben etter nye uttrykksvarianter. Hennes enorme produktivitet ytrer seg også gjennom andre uttrykksformer, som dels må betraktes som forarbeider for glass, dels som selvstendige kunstverk. Fra første stund, men særlig i de senere år, har hun arbeidet med forskjellige former for collager, til å begynne med enkle applikasjoner, i den senere tid med et utall av materialer som metallfolie, netting, tekstiler, strå, frø osv. Hennes siste utstillinger har omfattet slike collager like meget som glass, og vitner om hennes oppfinnsomhet og fantasi med beherskelse og kontroll over uttrykksmidlene.
