E. var først hovedsaklig interessert i skulptur og etter å ha kommet til Kristiania i 15-års-alderen, søkte han undervisning i denne uttrykksformen. Men etter hvert ble han mer opptatt av maleri, der han snart gjorde seg gjeldende med realistisk pregede folkelivs-skildringer fra østlands-området. Mest kjent er Anretning fra 1891 (Nasjonalgalleriet), med motiv fra barndomshjemmet og med faren og moren sittende ved vinduet og søsteren fremstilt i ferd med å dekke bordet.
Uttrykksformen ble imidlertid snart preget av Zahrtmanns undervisning, og denne læreren kom til å bety mye for ham. Under Italia-oppholdene nærmet han seg for en tid en mer stilsøkende, ny-romantisk form som lå nær opp til den hans danske kolleger og medelever dyrket. Portrettet av en dame (1905, Statens Museum for Kunst, København) viser både i karakteristikk og i fargeholdning denne innflytelsen.
E. tok dessuten opp religiøse motiver. Mest kjent blant disse var hans altertavle i Trefoldighetskirken i Arendal, Kristus forlater disiplene (1900–02), og det mindre Jesus og Thomas i Sørum kirke, Akershus.
Etter hvert vendte E. igjen tilbake til en mindre stilisert uttrykksform og malte landskaper, portretter og interiører med figurer. En friskere og mer frigjort bruk av de koloristiske virkemidler preger hans motiver etter århundreskiftet, slik det ble vanlig for flere i hans generasjon.
Hans senere produksjon var imidlertid ikke så omfattende, idet hans virke som lærer la beslag på mye tid. E. vant her anerkjennelse for grundig korrektur, selv om elevene etter hvert fant hans undervisning noe omstendelig.
Sine beste arbeider utførte E. i yngre år. Etter hvert kom han til å stå noe på siden av hovedstrømningene i kunsten.
