D. debuterte på Høstutstillingen i 1956 med Synnøve i bronse. To år senere vakte hun oppmerksomhet med et kraftig kvinnehode, uttrykksfullt modellert i store plan, også dette utført i bronse.
D. arbeider hovedsakelig i bronse, men hun har i de senere år også benyttet plastmaterialet polyester, som for eksempel i utsmykningen av hallen i Oslo tinghus (1977).
Hennes formspråk spenner fra den arkaiske greske til den mer ekspresjonistiske stil. D. søker i sine arbeider å forene intens virkelighetsinnlevelse med en streng konstruktiv oppfatning. D. er særlig kjent for sine portretter, hvor hun gjennom materialbehandling og overflatestruktur forsøker å gi uttrykk for et indre liv. Portrettet av maleren Håkon Bleken er et godt eksempel på dette. For dette portrettet ble D. tildelt Morgenbladets pris i 1971.
I Nasjonalgalleriet og i Riksgalleriet finnes det strenge, men samtidig usedvanlig følsomt formede guttehodet Dag (bronse, 1968). Av D.s øvrige produksjon bør nevnes den liggende mannsakten Ikaros (bronse, 1967), som er plassert på Huk, Bygdøy, og som representerer hennes ekspresjonistiske uttrykksform. Av hennes arbeider fra 70-årene kan nevnes Axel, den unge mannsfiguren som ble vist på separatutstilling i Galleri Tanum i 1978. Forbildet er klassisk gresk. Overgangene mellom de forenklede former og flater er smidige og logiske, uten at forbindelsen med anatomien opphører.
