Faktaboks

Ambrosia Tønnesen
Tønnesen, Ambrosia Theodora
Født
28. januar 1859, Ålesund
Død
21. januar 1948, Fana

T. var først lærer i Bergen. Ved siden av tok hun undervisning i frihåndstegning, senere også i modellering og maling. Hun ville egentlig bli maler, søkte permisjon fra sin lærergjerning og reiste til Bertha Wegmanns malerskole i København Denne rådet henne etter en tid til å oppsøke Stephan Sinding, som tok henne som elev. Fra denne perioden kjennes pikebysten Våren (leire 1885) og statuettene Tornerose (leire 1885) og Forlatt. De siste utarbeidet hun i større målestokk etter at hun på Sindings anmodning var blitt elev av hans tidligere lærer Albert Wolff i Berlin. Både Sneklokken (gips 1887) og Forlatt (marmor 1887, Bergen Billedgalleri) føyer seg inn i rekken av ungpikefigurer, et hovedtema i T.s tidlige produksjon. Hennes arbeider fra denne tiden preges av tysk innflytelse. De har senklassisistiske trekk og er noe sentimentalt og konvensjonelt oppfattet. I 1886 bestemte T. seg til å forlate lærergjerningen for godt og ble vår første profesjonelle kvinnelige billedhugger. Samme år fikk hun i oppdrag av billedhuggeren Otto Lessing å utføre en av figurene til det store Lessing-monumentet i Berlin etter hans skisse. T. arbeidet to år hos Wolff, men reiste så til Paris hvor hun ble elev av René de Saint-Marceaux, den lærer som øvde størst innflytelse på henne. Hos ham utførte hun barnestatuettene Den første skilling og Mai, mai fløyte (begge gips 1888). I 1890 skapte T. et av sine hovedverk, Den korsfestede Kristus (marmor), til Årstad kirke, Bergen og en statue av sagakvinnen Hjørdis (gips 1890). Omtrent samtidig utførte hun en lesepult med engel til en engelsk kirke. T. modellerte i de følgende år noen av sine mest kjente verk, statuene av J.C. Dahl (bronse 1898–1902, Den Permanente Utstillingsbygnings fasade, Bergen), Ole Bull (bronse 1897, Den Nationale Scene, Bergen) samt Camilla Collett (gips 1905, marmor 1910, Universitetsbiblioteket, Oslo).

I løpet av 1890-årene hadde T. utviklet en nøktern, men samtidig følsom naturalistisk stil, som hun siden holdt fast ved. Etter hvert konsentrerte hun seg i stigende grad om portrettbyster. Foruten arbeider i bronse omfatter hennes produksjon et stort antall byster i marmor, som hun hovedsakelig og med stor dyktighet hugde selv. Etter at hun i 1910 returnerte til Norge og bosatte seg på Minde, ble hun fremfor alt de store bergenseres portrettør. Blant hennes mest kjente arbeider i denne genre er bysten av Edvard Grieg (marmor 1902, Bergen Billedgalleri) og den karakterfulle, monumentalt oppfattede bysten av Amalie Skram (marmor 1916, Bergen Billedgalleri, deponert Bergens offentlige bibliotek). T. var produktiv opp i sin høye alderdom og modellerte så sent som i 1946 en veltruffet byste av Nordahl Grieg (gips).

Familierelasjoner

Datter av

  • Abraham Tønnesen, dampskipsfører
  • Thomine Jonasen

Utdannelse

  • Bergens Tekniske Aftenskole, frihåndstegning og modellering, 1880–84
  • Karl Uchermanns malerskole to måneder 1882
  • Bertha Wegmanns malerskole, København 1884-85
  • elev av Stephan Sinding, København 1885
  • elev av professor Albert Wolff, Berlin 1885–87
  • elev av René de Saint-Marceaux, Paris 1888
  • Académie Colarossi, Paris under Jean Antoine Injalbert ca. 1894

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Hielmstierne Rosencrones legat 1885
  • Schäffers legat 1885, -90
  • Studiereise til Roma 1887
  • Studieopphold i København 1885
  • Berlin 1885–87
  • Paris 1888
  • siden bosatt i Paris i vinterhalvåret til 1910

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem Bildende Kunstneres Forening Bergen og Bildende Kunstnerinners Forbund

Priser, premier og utmerkelser

  • Mention honorable Salonen, Paris 1903. 3. premie i konkurranse Camilla Collett-monument 1905. Pro literis et artibus 1902
  • Officier d'Académie 1904
  • Kongens fortjenstmedalje i gull 1939

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Krusifiks, Årstad kirke, Bergen (marmor 1890) kopi Nykirkens menighetshus, Bergen (gips), gravkapellet, Nesttun (bronse 1929), Ålesund kirke (bronse 1937)
  • Byste, Wilhelm Frimann Koren Christie, Kristiansund (bronse 1891)
  • Statue, Ole Bull, Den Nationale Scene, Bergen (bronse 1897)
  • Byste, Edvard Grieg, Grieghallen, Bergen (marmor 1898)
  • Statue, J.C. Dahl, fasaden Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen (bronse 1898–1902)
  • Byste, Christian Børs, Bergens offentlige bibliotek (marmor 1903)
  • Byste, Anna Børs, Diakonissehuset, Oslo (marmor ca. 1904), en utgave Diakonissehusets hospital, Brooklyn, New York (marmor)
  • Byste, Ole Irgens, Fjellveien, Bergen (bronse 1906)
  • Statuett, Camilla Collett, Universitetsbiblioteket, Oslo (marmor 1910)
  • Portrettrelieff på minnestein, Peter Dass og Dorothe Engelbretsdatter, Domkirkegården, Bergen (bronse 1911)
  • Byste, Fridtjof Sundt, Bergens Musikkonservatorium (bronse oppsatt 1913)
  • Byste, Ludolf Eide, Byparken, Haugesund (bronse 1917), kopi Haugesund Sparebank (bronse 1918/19)
  • Byste, Edvard G. Johannessen, Nordnesparken, Bergen (bronse 1918)
  • Byste, Gina Krog, Vår Frelsers gravlund, Oslo (bronse 1919)
  • Byste, Haakon J. Storsteen, Minneparken, Haugesund (bronse 1920)
  • Byste, Claus Fasting, ved Bergens offentlige bibliotek (bronse 1924)
  • Byste, Christian Michelsen, Gamlehaugen, Bergen (marmor 1924)
  • Portrettrelieff på bautastein, Henrik Angell, Kvale i Luster (bronse 1924)
  • Byste, Ingolf A. Schjøtt, Grieghallen, Bergen (bronse 1924)
  • Byste, Wollert Konow, ved Nesttun herredshus, Bergen (bronse 1925), byste Stord (bronse), relieff på bautastein, Stend (bronse 1933)
  • Byste, Johan C.H. Storjohann, Nykirkealmenningen, Bergen (bronse 1926)
  • Portrettrelieff på bautastein, Peter Jebsen, Dale (bronse 1926)
  • Portrettrelieff, Johan Bøgh, Bergens Haandværks- og Industriforening (bronse 1928)
  • Byste, Oluf Bjørnseth, Bergens offentlige bibliotek (marmor 1929)
  • Byste, Johan Edvard Devold, Byparken, Ålesund (bronse 1931)
  • Byste, Dagny Kristensen, Maria-Ordenen, Oslo (marmor 1932), Maria-Ordenen, Bergen (bronse)
  • Lille Randi, (byste, Randi des Bouvrie f. Moldenhauer), Fylkessjukehuset, Ålesund (bronse 1938)
  • Byste, Harald Heide, Grieghallen, Bergen (bronse 1941)
  • Byste, Haakon Wallem, samme sted (bronse 1942), kopi reist Nordnesdalen, Bergen 1965
  • Statue, Kristofer Randers, Ålesund (bronse).
  • Bergen Billedgalleri
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Sjøfartsmuseum, Bergen
  • Hanseatisk Museum, Bergen
  • Aalesunds Museum

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1890
  • Høstutstillingen, 1894-1895
  • Høstutstillingen, 1901
  • Høstutstillingen, 1904
  • Høstutstillingen, 1932-1933
  • Vestlandsutst., 1926
  • Vestlandsutst., 1932
  • Vestlandsutst., 1934
  • Jubileumsutst., 1886
  • Nordisk utst., 1888
  • Salonen, 1889
  • Verdensutst. i Chicago, 1893
  • De unges utst., 1902
  • Jubileumsutstillingen, 1914
  • Bildende kunstnerinner, 1932
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932
  • Norsk kunst, 1935
  • Norsk kunst idag, jubileumsutst., 1938
  • Bildende kunstnere i Bergen, jubileumsutst., 1971

Portretter

  • Selvportrett, byste gjengitt i Det hvite bånds julehefte, Egersund 1945, s. 26
  • Selvportrett, byste (gips) gjengitt i Kari Vogt (red.): Den skjulte tradisjon - skapende kvinner i kulturhistorien, [Bergen] 1982, s. 163
  • Iylografi gjengitt i Skilling-Magazin, Kristiania 26.4.1890
  • Tegning gjengitt i Aftenposten 23.11.1910

Litteratur

  • Bergens kunstforening i femti år, 1888, s. 41
  • Skilling-Magazin, 04.05.1889, (ill.)
  • Skilling-Magazin, 26.04.1890
  • Revyen, 14.07.1894
  • Revyen, 13.02.1897
  • Revyen, 29.09.1897, (ill.)
  • Revyen, 02.09.1899, (ill.)
  • Urd, 1902, s. 121–22 (ill.)
  • Husmoderen, 1905, s. 303–04 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1906, bd. 17, s. 943–44
  • Norges kunst, 1914, skulpturavd. nr. 94–95 (ill.), katalog Jubileumsutst
  • Illustrert biografisk leksikon, 1920, s. 906
  • Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1928, bd. 24, s. 128–29
  • Hvem er hvem?, 1930-1938
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, 1932, (ill.), katalog Kunstnernes Hus
  • Kunst og Kultur, 1933, s. 114, 122 (ill.)
  • i Urd, 1934, s. 93–94 (ill.)
  • Allgemeines Lexikon der bildenden K__uuml,nstler-B, 1939, bd. 33, s. 238
  • Vem __auml;r vem i Norden, 1941, s. 900
  • Norske kvinner, 1943, s. 83
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1944, s. 269 (ill.)
  • Det hvite bånds julehefte, 1945, s. 26–27 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1949, s. 232–33, 242
  • Musikselskabet Harmonien 1765–1945, 1949, s. 47, 58, 59, 272 (ill.)
  • Norges billedkunst, 1953, bd. 2, s. 352–53 (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, 1956, register (ill.)
  • Park og skulptur. En billedbok fra Haugesund, 1956, [upag.] (ill.)
  • For den bildende kunst, 1963, register (ill.)
  • Norske portretter. Videnskapmenn, 1965, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1975, bd. 17, s. 244–45
  • i Aalesunds Museum. Skrift nr. 6, 1976, s. 49–63 (ill.)
  • Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 224
  • i Sirene, 1979, nr. 8, s. 32–33, 35 (ill.)
  • Skulptur og relieff i Ålesund, 1979, Aalesunds Museum Skrift nr. 9s. 8–10, 21–24, 50–53, 58–61, 140–42, 166–68 (ill.)
  • Sirene, 1980, nr. 2, s. 1–2
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 174
  • i Norges kunsthistorie, 1981, bd. 5, s. 336–37 (ill.)
  • Med hammer og meisel - Ambrosia Tønnesen. Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger, Den skjulte tradisjon - skapende kvinner i kulturhistorien, 1982, s. 161–71 (ill.)
  • Bergen, 1983, bd. 2, s. 225 (ill.), Norges kirker
  • i Kjerringråd, 1984, nr. 1, s. 20–24 (ill.)
  • i Kjerringråd, 1985, (ill.), katalog Bergens Kunstforening
  • Bergens Tidende, 07.12.1887
  • i Dagbladet, 09.11.1890
  • Aftenposten, 01.02.1902
  • i Bergens Aftenblad, 29.05.1902
  • Aftenposten, 27.07.1904
  • Aftenposten, 16.10.1906
  • Aftenposten, 23.11.1910
  • Tidens Tegn, 19.01.1915, (ill.)
  • Aftenposten, 09.07.1919, (ill.)
  • Aftenposten, 21.03.1924, (ill.)
  • Bergens Tidende, 19.04.1924
  • Bergens Tidende, 18.11.1924, (ill.)
  • Bergens Tidende, 03.01.1924
  • Bergens Tidende, 26.01.1925, (ill.)
  • Bergens Tidende, 16.05.1927, (ill.)
  • Bergens Tidende, 29.05.1928, (ill.)
  • Sunnmørsp, 29.04.1931, (ill.)
  • Morgenbladet, 24.10.1932, (ill.)
  • i Bergens Arbeiderblad, 21.01.1939, (ill.)
  • Bergens Tidende, 26.01.1939, (ill.)
  • Morgenbladet, 28.01.1939
  • i Bergens Aftenblad, 14.09.1940, (ill.)
  • Bergens Tidende, 07.01.1941, (ill.)
  • Bergens Arbeiderblad, 11.05.1946, (ill.)
  • Morgenavisen, 04.09.1954, (ill.)
  • Aftenposten, 14.07.1962, (ill.)
  • Berg.t., 24.05.1965, (ill.)
  • Berg.t., 25.08.1971, (ill.)
  • Morgenavisen, 31.01.1980, (ill.)
  • Bergens Tidende, 07.03.1985, (ill.)