T. var først lærer i Bergen. Ved siden av tok hun undervisning i frihåndstegning, senere også i modellering og maling. Hun ville egentlig bli maler, søkte permisjon fra sin lærergjerning og reiste til Bertha Wegmanns malerskole i København Denne rådet henne etter en tid til å oppsøke Stephan Sinding, som tok henne som elev. Fra denne perioden kjennes pikebysten Våren (leire 1885) og statuettene Tornerose (leire 1885) og Forlatt. De siste utarbeidet hun i større målestokk etter at hun på Sindings anmodning var blitt elev av hans tidligere lærer Albert Wolff i Berlin. Både Sneklokken (gips 1887) og Forlatt (marmor 1887, Bergen Billedgalleri) føyer seg inn i rekken av ungpikefigurer, et hovedtema i T.s tidlige produksjon. Hennes arbeider fra denne tiden preges av tysk innflytelse. De har senklassisistiske trekk og er noe sentimentalt og konvensjonelt oppfattet. I 1886 bestemte T. seg til å forlate lærergjerningen for godt og ble vår første profesjonelle kvinnelige billedhugger. Samme år fikk hun i oppdrag av billedhuggeren Otto Lessing å utføre en av figurene til det store Lessing-monumentet i Berlin etter hans skisse. T. arbeidet to år hos Wolff, men reiste så til Paris hvor hun ble elev av René de Saint-Marceaux, den lærer som øvde størst innflytelse på henne. Hos ham utførte hun barnestatuettene Den første skilling og Mai, mai fløyte (begge gips 1888). I 1890 skapte T. et av sine hovedverk, Den korsfestede Kristus (marmor), til Årstad kirke, Bergen og en statue av sagakvinnen Hjørdis (gips 1890). Omtrent samtidig utførte hun en lesepult med engel til en engelsk kirke. T. modellerte i de følgende år noen av sine mest kjente verk, statuene av J.C. Dahl (bronse 1898–1902, Den Permanente Utstillingsbygnings fasade, Bergen), Ole Bull (bronse 1897, Den Nationale Scene, Bergen) samt Camilla Collett (gips 1905, marmor 1910, Universitetsbiblioteket, Oslo).
I løpet av 1890-årene hadde T. utviklet en nøktern, men samtidig følsom naturalistisk stil, som hun siden holdt fast ved. Etter hvert konsentrerte hun seg i stigende grad om portrettbyster. Foruten arbeider i bronse omfatter hennes produksjon et stort antall byster i marmor, som hun hovedsakelig og med stor dyktighet hugde selv. Etter at hun i 1910 returnerte til Norge og bosatte seg på Minde, ble hun fremfor alt de store bergenseres portrettør. Blant hennes mest kjente arbeider i denne genre er bysten av Edvard Grieg (marmor 1902, Bergen Billedgalleri) og den karakterfulle, monumentalt oppfattede bysten av Amalie Skram (marmor 1916, Bergen Billedgalleri, deponert Bergens offentlige bibliotek). T. var produktiv opp i sin høye alderdom og modellerte så sent som i 1946 en veltruffet byste av Nordahl Grieg (gips).