Allerede fra debututstillingen i 1942 viste H. en utpreget sans for de billedbyggende midler. Hans tidligste malerier er bygd opp av forenklede plan på en måte som vitner om interesse for en dekorativ abstraherende disponering av billedflaten. Etter hvert utviklet han friere, mer spontane penselstrøk og anslaget ble lettere, med små valørsprang som gav fargen stor lyskraft. En del interiører og landskaper, som f.eks. Juninatt (1945, Nasjonalgalleriet, Oslo), er malt med luftige strøk i varme og kalde toner av blått og grønt. Det formidler inntrykk av duft og atmosfære. Fra omkring 1950 kom maleriet i bakgrunnen. En del små gouacher og akvareller viser en gjennomreflektert oppbygging av form og farge og med en dekorativ disponering av fargen. Samtidig ble innslaget av svart-hvitt viktig. Disse tendensene kom H. til å utvikle for fullt i grafikken. Fargelitografiet ble hans medium fremfor noe annet. Fra de første grafiske blad, der maleren naturlig nok er merkbar, har han arbeidet mot en stadig større klarhet og enkelhet ut fra grafikkens lover og egenart. Fargene er begrenset til 3 eller 4, foruten svart. Det er også bilder som går i en eneste toneart, for eks. bruntoner. Utviklingen har for øvrig gått i retning av brutte, dempede farger som blågrått, svartgrønt, gråbeige, grårødt. Former og figurer er abstrahert og konsentrert til den ytterste grad av forenkling. Figurene blir da ofte aksjonstegn som står som svarte ornamenter i et fargemiljø.
H. har over lengre tid arbeidet med enkelte av sine motiver, slik at de fremstår som tidløse symboler. Det gjelder gondolieren, scene- og teatermotivene, fuglemotivet, små og nære naturobjekt, som vekster, sommerfugler og konkylier. Denne lange prosessen fra det sansede objekt til rendyrket form har vært en nødvendig arbeidsmåte for H. i hans arbeid med emblemer og frimerker. I en rekke frimerkeserier og merker for forskjellige institusjoner har han med sikker formsans skapt en enhet av skrift, tall og bilde. I en klar og stram form har enkle gjenstander og bilder som båtmannsknop, kornaks og fisk, stavkirke og helleristning fått symbolverdi. Internasjonal anerkjennelse vant H. med 1. prisen i konkurransen om Europa-merket i 1963. En knapp og meget enkel geometrisk figur er her blitt symbol på enhet og kommunikasjon. Den strenge disiplin i dette arbeidet må vel også ses i sammenheng med den pedagogiske siden av hans virksomhet, hans grundige og mangeårige arbeid med form- og fargestudier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo og Norges Tekniske Høyskole. Til tross for full arkitektutdannelse har H. aldri arbeidet som arkitekt. Men i tilgrensende områder som fargesetting av arkitektur og utforming av ytre detaljer har han hatt mange oppgaver.