Faktaboks

Otto Sinding
Sinding, Otto Ludvig
Født
20. desember 1842, Kongsberg
Død
1909, München

Da kom risen ut og fikk se dem. Otto Sinding. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Fra Reine i Lofoten. Otto Sinding. 1883. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Fra Ishavet. Otto Sinding. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Motiv fra Mjøsa. Otto Sinding. 1877. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Båter på stranden. Otto Sinding. 1883. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

S. arbeidet først på et sakførerkontor og som kopist i Indredepartementet 1864–67. Samtidig arbeidet han som journalist, utgav en diktsamling Skovstjerner (1862), leste, ifølge ham selv, all verdens skjønnlitteratur og var opptatt av musikk. Hver sommer gikk han i høyfjellet, og naturen der gjorde et sterkt inntrykk på ham. "Det er vel nærmest Høifjeldet som har bragt mig til at blive Maler", skriver han i sin selvbiografi. Også reproduksjoner etter malerier av J. W. Turner stimulerte hans fantasi. Etter to år som elev av Barlag og Eckersberg kom han ved Gudes hjelp 1869 inn på kunstakademiet i Karlsruhe. Riefstahls koloristisk nøkterne, tegnende stil preget lenge S.' maleri, og i München gjorde Pilotys effektfulle historiemaleri sterkt inntrykk og bidrog til at han foruten rene landskaper også mer og mer kom til å male figurbilder. Med det bibelske motiv Ruth og Boas (1875) vant han akademiets sølvmedalje og i 1878 fikk han mention honorable på Verdensutstillingen i Paris med Perdu (En strandvasker). Inntrykk fra de franske Salon-malere, særlig slagmalere som E. Detaille og A. Neuville, merkes tydelig i figurens stilling; det ilanddrevne lik ligner mest en fallen kriger på slagmarken. S. oppholdt seg i Kristiania årene 1876–80 med studiereiser til Hvaler, Jæren og Kinn, der han malte motiver fra fiskernes liv, altertavlen Kristus på korset (1877) til Paulus (senere Petrus, nå Sofienberg) kirke, Kristiania, mytologiske scener osv. Årene 1878–79 leverte han en rekke illustrasjoner til P. Chr. Asbjørnsens nye eventyrutgave, og det var også hans fortjeneste at Erik Werenskiold sommeren 1878 ble knyttet til dette arbeide. Under oppholdet i Italia 1880 malte S. på Capri bl.a. den sterkt dramatiske La tarantella og La festa di San Costanzo. Under årene i München og Berlin 1880–91 vant S. en ansett posisjon i tysk kunstliv, og han utstilte også tre ganger på Paris-salonen. Kontakten med Norge opprettholdt han ved årvisse studiereiser, særlig ble han fengslet av natur og folkeliv i Nord-Norge. Vinteren 1886 tilbrakte han således i Svolvær, og mange av hans mest kjente malerier henter sine motiver derfra, f.eks. En forårsdag i Lofoten (1882, Statens Museum for Kunst, København), Begravelse i Lofoten (1882), Fra Reine i Lofoten og Fiskerhavn med båter (begge 1883, Nasjonalgalleriet, Oslo), Ved de ytterste skjær (1883, Nationalmuseum, Stockholm), Snølandskap fra Svolvær (1883, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri), Vinterdag i Lofoten (1886, Bergen Billedgalleri), Silddampen kjem (1886, Trøndelag Kunstgalleri). Flere av dem, som Lapper hilser soloppgangen (1886, Göteborgs Konstmuseum) og Begravelse i Lofoten, har et fint samspill mellom figurene og det mektige landskap, men er mindre interessante rent malerisk. Ved siden av Peder Balke, Wilhelm Peters og Gunnar Berg var S. med på å gjøre Nord-Norge kjent i kunsten, også gjennom tallrike utstillinger i Tyskland. Blant hans historiske komposisjoner kan nevnes Slaget ved Svolder (1883–84, Det Kgl. Slott) og Kong Hake (1884), der han med stor effekt behandlet et emne fra Snorres Ynglingesaga, vikingkongen som døende stevner til havs på sitt brennende skip.

S. slo seg ned på Lysaker i 1891. Han deltok i konkurransen om Leiv Eiriksson-maleriet 1892, og malte nye Lofoten-motiver (Mellom dag og natt 1894, Trøndelag Kunstgalleri). En Ishavs-tur året etter førte til en serie bilder fra drivisen. Han behandlet den antikke mytologi, som med tidens sterke interesse for Arnold Böcklin nå igjen var aktuell, i arbeider som Charon og Menader på de trakiske berg (begge 1892), og den norrøne, i det etter tittelen å dømme, høyst selsomme Lindormen strekker seg mot kvelden (Høstutstillingen 1898). En svær oppgave var Folkeslaget ved Leipzig 1813 (ca. 2000 m2), utført 1894–95 til et diorama-lokale i Leipzig; Andreas Bloch tok seg av uniformene. Som illustratør ble S. benyttet av Fridtjof Nansen (Eskimoliv 1891, Fram over Polhavet 1897) og av Nordahl Rolfsen til bl.a. hans Illustreret Tidende for Børn. Ikke minst tok teatret hans tid. S. var instruktør og teatermaler ved Christiania Theater og senere ved Centralteatret. I løpet av tre år utgav han hele 5 skuespill, hvorav Iraka (1896) og Han Hans Benjamin og hans sysken (1898) faktisk ble oppført på Christiania Theater, riktignok uten større suksess. Sine siste 6 år tilbrakte han igjen i München, der han 1904 ble utnevnt til professor.

S. var en mangesidig begavelse, men hadde vanskelig for å samle seg om bestemte emner, noe som gir hans omfangsrike livsverk en splittet karakter. Han arbeidet så raskt og gjerne i så svære formater at det ofte gikk ut over rent maleriske kvaliteter. Men mange av hans bilder har en frappant helhetsvirkning og er godt komponert, med utpreget sans for motivets dramatiske muligheter. Av hans dekorative arbeider kan nevnes veggfeltene De fire årstider (1874–75), Villa Lykkeberg, Fredrikstad. På samme tid dekorerte han sammen med E. Peterssen bl.a. en dør i Asbjørnsens hjem i Kristiania. S. var den første som tok opp Christiania Kunstforenings innkjøpspolitikk da han i 1876 protesterte mot avvisningen av et bilde malt av Olav Rusti. I 1881 deltok han i kunstnernes protestaksjon mot foreningen. Etter hjemkomsten i 1891 kom han igjen aktivt med i det hjemlige kunstliv og ble mye brukt som organisasjonsmann og utstillingsarrangør. Som kunstner ble han i sin samtid ganske høyt vurdert og ble representert i de fleste større nordiske museer samt i enkelte tyske og italienske samlinger. (München, Venezia). Men også kritiske røster hevet seg tidlig. En skarp analyse gav Andreas Aubert i en artikkel i Aftenposten (10.6.1882), en vurdering som stort sett må sies å være gyldig også i dag.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Mathias Wilhelm Sinding, bergmester (1811 - 1860)
  • Cecilie Marie Mejdell (1818 - 1886)

Gift med

  • 1873-1909 med Anna Christine Nielsen (1855 - 1914)

Utdannelse

  • Examen artium 1860, cand.jur. 1864
  • elev av Philip Barlag 1867
  • J. F. Eckersbergs malerskole, Christiania 1868–69
  • Kunstakademiet i Karlsruhe under Hans Gude og Wilhelm Riefstahl 1869–73
  • Kunstakademiet i München under Carl Piloty 1873–76

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens reisestipend 1869
  • Opphold i Tyskland (Karlsruhe, München) 1869–76, besøk i Paris, Italia 1875 og 1880 (Capri)
  • München 1880-85, Berlin 1885–91 og 1903–09
  • Paris 1885

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Montør norsk kunstavd. Chicago 1893
  • kommissær internasjonal utst. Berlin 1894
  • komitémedlem Stockholm 1897
  • medlem Nasjonalgalleriets direksjon 1895–99
  • styremedlem Benneches legat 1903

Priser, premier og utmerkelser

  • Sølvmedalje Kunstakademiet i München 1875
  • mention honorable Paris 1878, Salonen 1885
  • gullmedalje Berlin 1886
  • medalje 2. klasse Paris 1889
  • gullmedalje München 1894
  • store gullmedalje Berlin 1896
  • æresmedlem Kunstakademiet i München 1895, tittulær-professor 1905.
  • Wasa O. 1883
  • R. St. Olavs Orden 1891
  • R. Nordstjerne Orden 1897

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kristus på korset (1877), altertavle, Sofienberg (Petrus) kirke, Oslo
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Oslo Bymuseum
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Stavanger Kunstforenings Faste Galleri
  • Christianssand Kunstforenings Faste Galleri
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Neue Pinakothek, München

Illustrasjonsarbeider

  • J. Vogt: En Børnebog til Julen, Kristiania 1876
  • P. Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldre-Eventyr, København 1879
  • D.s.: Eventyrbog for Børn, København 1884 (i senere utgaver byttet ut med Th. Kittelsen)
  • Fridtjof Nansen: Eskimoliv, Kristiania 1891
  • N. Rolfsen: Læsebog for folkeskolen, Kristiania 1892–95
  • D.s.: Sjømænd, Kristiania 1896
  • W. C. Brøgger og N. Rolfsen: Fridtjof Nansen 1861-1893, København 1896
  • F. Nansen: Fram over Polhavet, Kristiania 1897
  • J. B. Bull: Af Norges Frihedssaga, Kristiania 1897
  • Norge i det nittende aarhundrede, Kristiania 1902, bd. 2
  • Illustreret Tidende for Børn (1885–94)
  • Illustrerte blad og julehefter som Norden, Juleroser, Juleaften etc.

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1885-1892
  • Høstutstillingen, 1894
  • Høstutstillingen, 1896-1898
  • Skandinavisk utst., Göteborg, 1869
  • Konstak., Stockholm, 1870
  • Konstak., Stockholm, 1871
  • Dresden, 1871
  • Dresden, 1884-1885
  • Dresden, 1894
  • Wien, 1871
  • Wien, 1875
  • Wien, 1893
  • Nordisk Industri- og Kunstudst., København, 1872
  • Verdensutstillingen i Wien, 1873
  • Secession, Kunstverein, Glaspalast München, 1875-1876
  • Secession, Kunstverein, Glaspalast München, 1880-1884
  • Secession, Kunstverein, Glaspalast München, 1889-1891
  • Secession, Kunstverein, Glaspalast München, 1893
  • Secession, Kunstverein, Glaspalast München, 1895-1896
  • Secession, Kunstverein, Glaspalast München, 1905
  • Verdensutstillingen i Philadelphia, 1876
  • Universitetet i Kristiania, 1877
  • Universitetet i Kristiania, 1879
  • Salonen, Paris, 1880
  • Salonen, Paris, 1885
  • Salonen, Paris, 1897
  • Nordisk utst., Göteborg, 1881
  • Kunstakademiet i Berlin, 1881
  • Kunstakademiet i Berlin, 1887-1889
  • Kunstakademiet i Berlin, 1892
  • Kunstakademiet i Berlin, 1896
  • Kunstakademiet i Berlin, 1898
  • Kunstakademiet i Berlin, 1905-1906
  • Kunstakademiet i Berlin, 1908
  • Nordisk utst., København, 1881
  • Nürnberg, 1882
  • Internasjonale utst., Wien, 1882
  • Internasjonale utst., München, 1883
  • Internasjonale utst., München, 1892
  • Internasjonale utst., München, 1894
  • Internasjonale utst., London, 1884
  • Kunst- og Industriutst., Kristiania, 1883
  • Jub.utst., Berlin, 1886
  • München, 1886
  • Dansk Kunsthandel, København, 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Bremen, 1890
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Internasjonal utst., Stuttgart, 1896
  • Stockholm, 1897
  • Nordisk utst., St. Petersburg, 1897
  • Jub.utst., Wien, 1898
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1901
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1906
  • Nordisk utst.,, Breslau, 1902
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1895
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1897
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1901
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1902
  • Schulte, Berlin, 1902
  • Dorotheum, Wien, 1903
  • Winkel og Magnussen, København, 1904
  • Leipziger Kunstverein, Berlin, 1904
  • Dioramalokalet, Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1907
  • Dioramalokalet, Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1908
  • Dioramalokalet, Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1910
  • Studier fra 1870-årene, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1914

Ikke Angitt

  • Norsk utst., Helsinki, 1911

Portretter

  • Utkast til Christiern 2 utført av Eilif Peterssen i München (blyant 1874, Nasjonalgalleriet, Oslo, S. til venstre)
  • Tegning utført av Chr. Krohg gjengitt i Kunstnere, Kristiania 1892, bd. 2, pl. s. 9
  • Sinding og nymfene, utført av A. Bloch gjengitt i Schulerud, M.: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 349
  • Malerier utført av Sigmund Sinding (olje 1901, -03 og -04, de to første privat eie, det siste Rasmus Meyers Samlinger, Bergen)

Eget forfatterskap

  • Skovstjerner, Christiania, 1862
  • Kong Arthurs Sønner (episk dikt), Studenterblade, ny rekke, Christiania, 1863-1864, nr. 2–7
  • Højfjeldsbilleder, Aftenblad, 1866, nr. 148–51, 154–56
  • Lidt om Christiania Kunstforenings Bestyrelse, Morgenbladet, 1876, nr. 267 A, 273 A, 273 A, 277 B
  • Lidt om Christiania Kunstforenings Bestyrelse, Morgenbladet, 1877, nr. 16 A
  • En selvbiografi (1879), trykt Kunst og Kultur, 1935, s. 181–86 (ill.)
  • Fra München 1-4, Dagbladet, 06.12.1880, (uten navn)
  • Fra München 1-4, Dagbladet, 14.01.1881
  • Fra München 1-4, Dagbladet, 22.02.1881
  • Fra München 1-4, Dagbladet, 27.12.1881, (uten navn)
  • V. Ullmann fortæller, Verdens Gang, 1893, nr. 234
  • Vers, (Kristiania, 1894
  • Dommedag, (Kristiania, 1895
  • Iraka, drama, (Kristiania, 1896
  • Narren. Et eventyr, (Kristiania, 1896
  • Epilog ved Nansen-Festforestillingen paa Kristiania Theater Aftenposten, 1896, nr. 609
  • Fyrtaarnet, drama, (Kristiania, 1897
  • Bedstemor Jahr og hendes to sønner, sørgespil, (Kristiania, 1898
  • Han Hans Benjamin og hans sysken, komedie, (Kristiania, 1898
  • Den dekorative Iscenesættelse, Teater-Bogen, København, 1901
  • Hr. Andreas Aubert, Aftenposten, 14.12.1901
  • Hr. Andreas Aubert, Aftenposten, 28.12.1901
  • Major Glad, (Kristiania, 1908

Litteratur

  • International Exhibition Philadelphia, katalog, Christiania, 1876, s. 73, 81
  • Kunstchronik, Leipzig, 1876, bd. 11, s. 59
  • Kunstchronik, Neue Folge, 1910, bd. 21 s. 122
  • (C. Tønsberg), Norsk Kunstneralbum, (Kristiania, 1881, (ill.)
  • Regnet, C. A., i Schorers Familienblatt, München, 1883, nr. 2 (ill.)
  • Ny illustreret Tidende, (Kristiania, 1883, s. 133 (ill.)
  • Juleroser, København, 1884
  • Juleroser, København, 1889
  • Juleroser, København, 1891
  • Juleroser, København, 1893
  • Juleroser, København, 1897
  • Juleroser, København, 1905, (ill.)
  • Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1884, s. 263
  • Aubert, A., i Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1885, s. 523
  • Stamtavle over (...) Slægt Sinding, (Kristiania, 1887, s. 11
  • Ponsonailhe, C., Les artistes scandinaves à Paris, Paris, 1889, s. 29
  • Ahnfelt, A., Europas konstnärer, supplementshefte, Stockholm, 1889, s. 92–93
  • Krohg, C., Kunstnere, (Kristiania, 1892, bd. 2, s. 7–10 (ill.)
  • Aubert, A., i Nyt Tidsskrift, Ny Række, (Kristiania, 1893-1894, s. 531
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, München, 1894, bd. 3, s. 306–08
  • Mendelsohn, H., i Zeitschrift für bildende Kunst, Leipzig, 1897-1898, s. 44
  • Dietrichson, L., Af Hans Gudes Liv og Værker, (Kristiania, 1899, s. 82, 94–95, 98
  • Folkebl., (Kristiania, 1899, s. 1–3
  • La Norvége à l'exposition universelle de 1900 à Paris, katalog, (Kristiania, 1900, s. 113
  • Lange, J., Samlede Skrifter, København, 1900, bd. 1, s. 222
  • Halvorsens, J. B., Norsk Forfatter-lexikon, (Kristiania, 1901, bd. 5, s. 275–77
  • Paulsen, J., Nye Erindringer, København, 1901, s. 84
  • Haffner, J. J., Norsk bokfortegnelse 1891–1900, 1902
  • Juleaften, (Kristiania, 1902, (ill.)
  • Juleaften, (Kristiania, 1904, (ill.)
  • Gløersen, A. T., Slægten Mejdell i Norge og Danmark, (Kristiania, 1903, s. 29
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 40, 42, 50, 77–78
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 170
  • Pudor, H., Die bildende Kunst in den skandinavischen Ländern, Leipzig, 1904, s. 73
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1–2, register (ill.)
  • Müller, S., Nordens billedkunst, København, 1905, s. 145–46 (ill.)
  • Pica, V., L'Arte mondiale alle Esposizione di Venezia, Bergamo, 1907, s. 85, 87
  • Elster, K., i Kringsjaa, (Kristiania, 1909, s. 319
  • Krohg, C., Sinding og Krøyer, Samtiden, (Kristiania, s. 597
  • Vor tid, (Kristiania, 1909, s. 795
  • Skredsvig, C., Dage og nætter blandt kunstnere, (Kristiania, 1909, s. 32
  • Nielsen, Y., En Christianensers Erindringer, (Kristiania, 1910, s. 207–08
  • Bericht des Kunstvereins, München, 1909
  • Bericht des Kunstvereins, München 1910, s. 22–23
  • Studentene fra 1860, (Kristiania, 1910, s. 29
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 15
  • Peters, W., Hvad jeg saa og hvem jeg mødte, (Kristiania, 1914, s. 9
  • Jul i Norge, (Kristiania, 1915, (ill.)
  • Dahl, N. A., Aas herred, (Kristiania, 1916, s. 200
  • Werenskiold, E., Kunst. Kamp. Kultur, (Kristiania, 1917, s. 18, 26, 28, 99
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1917, bd. 4, s. 139, 154, 156, 203, 210, 226, 231
  • Bugge, A., i Kulturens historie, (Kristiania, 1917, bd. 1, s. 414
  • Sinding, Stephan, En billedhuggers liv, (Kristiania, 1921, s. 85–87 (ill.)
  • Thiis, J., i Scandinavian Art, New York, 1922, s. 465, 480–81, 485, 604 (ill.)
  • Brinchmann, N. A., Norges Jubilæumsutstilling 1914. Officiel beretning, (Kristiania, 1924, bd. 2, s. 392
  • Dresdner, A., Schwedische und norwegische Kunst, Breslau, 1924, s. 71, 73
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alpene, Oslo, 1925, s. 75, 79, 88–90, 118, 177
  • Haack, F., Die Kunst des 19. Jahrhunderts, Esslingen, 1925, s. 78
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 21, s. 440–41
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • Hoppe, R., i Konstrevy, Stockholm, 1932, s. 167
  • Nygård Nilssen, A., På arbeid, Oslo, 1934, s. 16, 66–67 (ill.)
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register
  • Johnsen, N. J., Døler og troll, Oslo, 1935, s. 131–41 (ill.)
  • Hultmark, E., Kungliga Akademiens utst. 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 258
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register og s. 210
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1937, bd. 31, s. 85
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 110
  • Den Norske Turistforening. Hovedregister 1919–1943, Oslo, 1943, s. 68
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Trondheim, 1946, s. 54
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kgl. St. Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 248
  • Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, s. 447
  • Østby, L., i Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 202, 204 (ill.)
  • Øksnevad, R., Dagbladet og norsk litteratur 1869–1910, Oslo, 1952, s. 168
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 147
  • Ibsen, Henrik, Samlede verker, Oslo, 1952, bd. 19, s. 576
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Koht, H. (Red.), J. E. Sars. Brev 1850–1915, Oslo, 1957, s. 124
  • Scheen, L., i St. Hallvard, 1957, s. 210, 214
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1958, bd. 13, s. 366–68
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Hals, A. S., i Byminner, Oslo, 1961, s. 843 (ill.)
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66 s. 10
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, s. 150
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Juhasz, L., Eckersbergs malerskole, Byminner, Oslo, 1966, s. 17, 21
  • Coldevin, A., Bodø by 1816–1966, Bergen, 1966, register
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Hagemann, S., Barnelitteraturen i Norge 1850–1914, Oslo, 1970, s. 48
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 43, 129, 246
  • Kunst og Kultur, 1984, s. 128
  • Baggethun, R., Det hendte i de dage, Horten, 1972, s. 158
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register og s. 430 (ill.)
  • Rossholm, M., Sagan i nordisk sekelskiftekonst, Stockholm, 1974, s. 139–40 (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 9, s. 622
  • Nordland. Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register
  • Buskerud. Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • Holtvedt, R., Krokskogen, Oslo, 1977, s. 127, 203 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Kielland, A. L., Brev 1869–1906, Oslo, 1978, bd. 1, s. 290, 329
  • Rugstad, G., Christian Sinding, Oslo, 1979, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 447
  • Jensson, L., Biografisk skuespillerleksikon, Oslo, 1981, s. 158
  • Berg, K., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 137–38
  • Akershus. Bygd og by i Norge, Oslo, 1981, register
  • Kronen, T., De store årene 1880–1900, Oslo, 1982, register
  • Østby, L., Den store tradisjon, Oslo, 1982, register
  • Svedfelt, T., Nordiskt, Stockholm, 1982, s. 54–55
  • Münchner Maler im 19. Jahrhundert, München, 1983, bd. 4, s. 163–65 (ill.)
  • Oslo. Bygd og by i Norge, Oslo, 1984, reg.
  • Ellingsgard, N., Hallingdal i biletkunsten, Oslo, 1984, s. 48, 50
  • Dagbladet, 11.12.1876
  • Dagbladet, 20.12.1881
  • Dagbladet, 01.04.1882
  • Aftenposten, 07.05.1880
  • Aubert, A., Aftenposten, 10.06.1882
  • Aftenbladet, 05.03.1881
  • Dagen, 17.06.1882
  • Aftenposten, 22.06.1882
  • Le Figaro, 29.03.1883
  • Dagbladet, 23.06.1885
  • Dagbladet, 05.08.1885
  • Aftenposten, 19.04.1901
  • Aftenposten, 20.04.1901
  • Aftenposten, 28.09.1901
  • Dedekam, H., Aftenposten, 10.10.1901
  • Aftenposten, 24.12.1901
  • Aftenposten, 14.01.1902
  • Aftenposten, 22.03.1902
  • Aftenposten, 23.06.1902
  • Aftenposten, 04.09.1902
  • Aftenposten, 23.09.1902
  • Aftenposten, 10.12.1902
  • Aftenposten, 14.10.1903
  • Aftenposten, 20.11.1903
  • Aftenposten, 02.01.1904
  • Aftenposten, 06.01.1904
  • Stuckenberg, V., i Politiken, København, 05.01.1904
  • Berlingske Tidende, København, 06.01.1904
  • Aftenposten, 26.01.1904
  • Aftenposten, 03.03.1904
  • Aftenposten, 24.09.1904
  • Aftenposten, 24.03.1905
  • Aftenposten, 23.04.1905
  • Aftenposten, 16.11.1907
  • Aftenposten, 15.02.1908
  • Aftenposten, 22.11.1909
  • Aftenposten, 27.10.1910
  • Morgenbladet, 22.11.1909
  • Sinding, S., i Dagbladet, 06.05.1914
  • Tidens Tegn, 22.05.1930
  • Morgenbladet, 19.12.1942

Arkivalia

  • Brevsamling, bl.a. til M. Grønvold (manuskript 3578) og E. Peterssen (209), Universitetsbiblioteket, Oslo