J.s kunst reflekterer oppvekstmiljøet på Grinder i Solør og farens virksomhet som kunsthåndverker. J. var interessert i klassiske musikkinstrumenter og spilte selv. Han restaurerte gamle instrumenter og kunne lage sin egen cello, lut, viola da gamba eller klavikord. Hans bilder med musiserende mennesker viser denne interessen. I sitt stille liv gjengir de malerens kunstsyn: Bildets iboende, ikke-litterære kvaliteter har alltid stått sentralt. Fargen var, særlig til å begynne med, tynt påsatt i korte, stofflige strøk. Et konstruktivt skjelett kunne anes under det naturalistiske bilde. Tempera-teknikken ble flittig brukt. Den hadde sin rot langt tilbake i europeisk malertradisjon. J.s kunst gjenspeiler tidens forherligelse av arbeideren og det nasjonale, slik det kommer til uttrykk i billedteppet i Oslo rådhus. Tidlige billedtitler som Skogsarbeider (1938), Tømmerkoie (1939), Kuer (1939) og Rabber med furuskog (1941) viser J.s motivkrets. Georg Jacobsens undervisning på Kunstakademiet fikk stor betydning for J. Han gikk hos Jacobsen fra han kom til Norge i 1935 til 1938. Også i de to siste årene den danske maleren var her i landet, fikk J. korrektur av ham. J. kom til å basere sin kunst reservasjonsløst på Jacobsens komposisjonsteori og var en av skolens ivrigste forkjempere. Han kom tidlig fram til en billedstil som han beholdt livet igjennom. Georg Jacobsens billedanalyse bygger på en geometrisk konstruksjon med rot i 1920-talls kubismen. Den reflekterer 20-tallets reaksjon på de tidligere ti-års modernistiske fremstøt: en ny saklighet og tradisjonsfølelse oppstod. Den komplekse konstruktive oppbygging som lå til grunn for bildet skulle ikke synes i det ferdige maleri. Georg Jacobsen-elevene stilte samlet ut i 1939, -46 og -47, siste gang i Göteborg. J. ble lagt merke til som en av skolens mest modne foregangsmenn.
Sin viktigste innsats gjorde J. tidlig, og på billedvevens område. Med kunnskaper om komposisjons- og fargeteori og europeisk og norsk billedtradisjon laget han kartonger som så ble vevd på et verksted. Her stod Jacobsen-elevene sterkt med sin kunstteoretiske ballast. I 1946 ble vevingen av J.s monumentale billedteppe til Oslo rådhus, Fra Lilletorvet, påbegynt. Det ble vevd på AS Norsk Billedvev, som var blitt opprettet av direktøren for Kunstindustrimuseet i Oslo, Thor Kielland, for å fremme norsk tapisseri. Else Halling og Sunniva Lønning stod for den faglige utførelse av malernes kartonger. Spelsau-ull, plantefarging og middelalderens hakketeknikk gav teppene et nasjonalt preg. Rådhusteppets underliggende komposisjon består av en stående og en liggende, rett avkuttet kjegle (romfigurer) som delvis overlapper hverandre og som gjennom en fortløpende rekke optiske forskyvninger danner et geometrisk mønster over flaten. Komposisjonen bestemmes av harmoniske størrelsesforhold og en egen bevegelighet ved skråstillinger, og sikrer det figurrike bildet et enhetlig preg. J.s hensikt var å understreke teppets dekorative flatekarakter, samtidig som geometriske figurer og forskyvninger skaper romlighet. Rådhusteppet gjengir et historisk opptrinn med bønder og deres hester rundt en av byens vannposter. Motivet spiller imidlertid en underordnet rolle i forhold til komposisjonen. Den billedbyggende sammenstilling av en gruppe hester ble et gjennomgangsmotiv i J.s kunst. De to flankerende billedteppene viser henholdsvis arbeidet ved en oppgangssag og et skipsverft på havna. Suksessen med rådhusteppet førte til en lang rekke dekorative oppgaver. Fremst blant disse står de to store teppene i Haugesund rådhus, Historien og Geografien (1950-53), og J.s monumentale mosaikkutsmykking i Østre krematorium (1957-61). Sistnevnte knytter seg ikonografisk til Georg Jacobsens fresker i Søndermark krematorium i København. Menneskets livsløp ses på bakgrunn av årstidenes syklus. Sentralt står såmannen som et bilde på Kristus. På samme tid som J. arbeidet med sine store billedtepper, underviste han ved Statens Kvinnelige Industriskole, Oslo (1947-65). I 1965 ble han ansatt ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, der han virket til sin død i 1977.
