Faktaboks

Kai Fjell
Fjell, Kai Breder
Født
2. mars 1907, Skoger
Død
10. januar 1989, Oslo

Illustrasjon til Walt Whitman, "Sangen om meg selv", Oslo 1947, 1947. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Modellenes hyllest, 1936. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gratulanter, 1937. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Violinen, 1947. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ufred, 1943. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

F. vokste opp på Andorsrud gård i Skoger og tok middelskoleeksamen i Drammen 1924. Han vantrivdes på skolen. Den første som forstod hans begavelse var imidlertid tegnelæreren ved Latinskolen, Nils Schjelbred. Han lot F. gjøre det han ville i timene, lånte ham endog sine egne malersaker. Schjelbred er den eneste F. selv oppgir som betydningsfull for sin kunstneriske utvikling.

Faren hadde i 1923 kjøpt gården Nordby halvannen mil øst for Elverum. F. arbeidet i to år på bruket og mottok inntrykk av landsens liv og naturens rytme som senere kom hans kunst til gode. Han tegnet, malte og skar i tre i fritiden og reiste iblant til hovedstaden for å se kunst.

I 1926 brøt han over tvert, og ble elev ved Carl von Hannos malerskole og begynte året etter i annen frihåndsklasse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under August Eiebakkes ledelse. F. bestod opptaksprøven på Statens Kunstakademi, Oslo høsten 1927 og fulgte undervisningen de tre første månedene av vårsemesteret 1928.

I utdannelsestiden hadde F. det meget vanskelig og måtte flytte til stadig tristere hybler. Han kjempet mot en mindreverdsfølelse som bare ble verre da han kom på Akademiet og traff "alle dem som var så gode at de kunne male akkurat som Revold og væl så det. - - Jeg var jumbo og umulius - har aldri kunnet lære. Revold hadde ingen glede av meg".

F. led av "autoritetsslaveri" og holdt på å gi opp. Han ble medeier av Studio Moderne og arbeidet fram til 1931 som reklametegner og dekoratør. Etter forlovelsen med Ingeborg flyttet han til hennes mor, og da de giftet seg fikk de et atelier på loftet i Bygdøy alle 62. Der bodde familien til 1946.

Et salg og honorar for illustrasjoner til en barnebok av tanten Marie Hamsun gjorde det mulig for F. å reise til Paris i 1930. Han drog nedover sammen med billehuggerne Ørnulf Bast og Nils Flakstad, men synes ikke å ha fått mye ut av turen.

Avgjørende betydning fikk derimot den omfattende utstillingen av tyske ekspresjonister i Kunstnernes Hus, Oslo vinteren 1932. Disse malerne, som turde satse på sin egenart og gav så sterke uttrykk for sitt indre liv, virket frigjørende og gjorde ham sikrere og mer målbevisst.

Sommeren 1932 reiste han sammen med Harald Kihle til Flatdal i Telemark og i desember samme år debuterte de begge i Oslo Kunstforening. F. viste tegninger og et halvt hundre mørkstemte malerier med titler som Elg i byen, Tømmermannens sønn, Borddans og Etter maskeraden. Nesten alle de utstilte arbeidene er i dag forsvunnet. De som er igjen virker lite avklaret, men røper koloristisk begavelse og rik fantasi. Pola Gauguin skrev noen rosende ord, for øvrig var kritikken blandet.

De følgende år tok F. opp dystre, ofte makabre motiver, i 1933 bl.a. Utkastelsen og Voldsmannen (Nasjonalgalleriet), i 1934 Barnemord og Fadervår, i 1935 Fangen og i 1936 Likkjøreren, flere av dem med sosial undertone. Det er intenst subjektive, nesten ekstatiske malerier som speiler et nervøst, overfølsomt sinn. En lysere, mer optimistisk karakter har kompliserte figurbilder som Under takrenna, Modellenes hyllest (Nasjonalgalleriet), Kalven reiser seg (Nasjonalgalleriet), alle 1936, og Musikanten (1937). Alle disse var med på F.s sensasjonelle gjennombruddsutstilling i Kunstnernes Hus, Oslo vinteren 1937. De er gjennomgående preget av en langt rikere og mer høystemt koloritt enn hans tidligere verker. Svarte og gråbrune dominanter blir avløst av blått, grønt og innslag av lysende rødt og gult. Disse romantisk fabulerende komposisjoner forener ekspressiv kraft med koloristisk rikdom og fylde.

F. stod med ett som en av de mest begavede yngre norske malere. Han ble fremhevet som den mest opprinnelige malerbegavelse i sin generasjon, og kritikerne påpekte slektskapet med Edvard Munch. Det er da også trekk ved bildenes dekorativt forenklede linjerytme og det suggestive stemningsinnhold som røper hva Munch har betydd for ham (jfr. Morgen 1937, gjengitt i Kunst og Kultur 1961 s. 82). Mønstringen viste at F. hadde fått impulser fra mange kanter, men at han i sine nye bilder hadde maktet å smelte alle inntrykk om i et helt personlig formspråk. F. var tidlig opptatt av Freud, av Jung, Adler og psykoanalysen. Slektskapet med surrealismen, som gjorde seg gjeldende i en utstrakt, ofte overraskende bruk av symboler og vilkårlige størrelsesforhold, festet kritikerne seg mindre ved.

F.s rikeste inspirasjonskilde har likevel vært norsk folkekunst. Det ble enda klarere etter utstillingene hos Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo 1940 og Moderne Kunst 1946. Mange av de bilder F. malte kort før og under krigen var preget av en rik ornamental utbrodering av flatene, glidende strøk og myke overganger fra fargeklang til fargeklang. Hektisk lidenskap ble avløst av en roligere, mer harmonisk utfoldelse, det uflidde ekspressive uttrykk av forfinelse og raffinement, en praktglede som leder tanken til norsk folkekunst, stundom også til Bysants og til Østen. Det gjelder så vel oljebildene som hans tallrike pasteller, en teknikk han tok opp omkring 1940.

I 1939 hadde F. kjøpt et feriested i Flatdal, og i 1946 flyttet familien inn i en eldre villa omgitt av en stor frodig have ved Strandveien på Lysaker. Her trakk F. seg mer og mer tilbake. Han isolerer seg gjerne i sin egen verden og reiser nødig inn til Oslo.

Etter krigen har F. brukt en stor del av sin arbeidskraft til teaterdekorasjoner (som scenograf har han gjort en banebrytende innsats), bokillustrasjoner og dekorative arbeider. Tegningene er preget av spontane innfall, en myldrende assosiasjonsrikdom. De er gjennomgående nærmere beslektet med surrealismen og dens signaler fra underbevisstheten, enn maleriene. Hans illustrasjoner til beslektede lyrikere som Whitman, Gill og Arneberg hører til hans ypperste frembringelser.

I F.s malerier fra etterkrigstiden finnes tendenser til en fastere og klarere utformning av figurene, som kan få et preg av kjølig fjernhet. Bilder som Våkenatt (1949–52) og det monumentale Den sunkne by(1954) preges av en stram dekorativ forenkling i store ubrutte fargeplan, mens småflekkede strøk er karakteristisk for Elvefaret (1957). I 1962 fullførte F. det omfangsrike Instruktøren (olje, Kreditkassens resepsjon, Oslo) og i årene 1967–71 malte han sitt største staffelibilde Tømmerhuggeren (405x440 cm, privat eie) som også skulle bli hans siste oljemaleri. Senere har F. utført pasteller, tegninger og grafikk.

Det ene grunntema i F.s bilder er spillemannen, et symbol på kunstnerens lengsel og drøm. Det andre og helt sentrale er kvinnen, symbolet på naturen og fruktbarheten. Han skildrer henne i alle livets stadier. Hun kan være naken eller kledd i praktfullt skrud, trone fjern og utilnærmelig, svinge seg i dansen eller sitte nedbøyd i sorg. Oftest er hun den unge forventningsfulle kvinne som drømmer om livets lykke.

F. har også malt enkelte portretter, blant dem det tidlige av den som kunstner nær beslektede Erik Harry Johannessen (1934, Rolf Stenersens Samling), av Knut Hamsun (1950) og to portretter av Agnes Mowinckel (1953 og 1958), det første et representativt bilde utført på oppdrag fra Nationaltheatret. Han har også malt enkelte selvportretter og tegnet karikaturer.

For F. er det å male et spørsmål om innstilling fra begynnelsen av. Ved å forstå en ting forstår han noe annet og noe annet igjen. Til han får tak i rytmen i en stor helhet. Så går det som i en feber. F. har hevdet at alt i hans kunst har en symbolsk utformning og at alt foregår på et indre plan. "Jeg kan si det slik at en overgir seg til naturkreftene, blir et prisme de spiller i. Og jo mer en overgir seg desto større skaperkraft". Det er følgelig et element av mystikk i F.s forhold til kunsten. Men maleren skal ikke arbeide som i trance uten kontroll over det han gjør. Han skal rense opp i underbevisstheten ved bevissthetens hjelp. Bare den som kjenner sin bevissthet og har kontroll over den har kanskje lov til å utslette den noen øyeblikk.

F. vil male bilder som er så rike og kompliserte i sitt følelsesinnhold at de stadig åpenbarer nye sider av sitt vesen for oss. Nettopp derfor krever de mye i retning av fordypelse og innlevelse.

I norsk kunsthistorie har F. en sentral stilling innenfor den visjonære romantisk-ekspressive retning som videre omfatter kunstnere som Erik Harry Johannessen, Arne Ekeland og veversken Hannah Ryggen. I 1930-årene stod denne gruppen i et visst motsetningsforhold til den formalistiske retning som Georg Jacobsen og hans elever var de mest rendyrkede eksponenter for.

F. har hatt betydning for enkelte yngre norske malere, blant dem Victor Sparre (Smith).

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • Ingeborg Helene Holt (f. 28.07.1907)

Utdannelse

  • Elev av Reidar Lampe, Drammen 1920
  • Carl von Hanno, Oslo 1926
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under August Eiebakke m.fl. 1927, innskrevet grafikk-klassen under Olaf Willums 1929
  • en kortere tid på Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1927–28 (innskrevet kunstakademiets protokoll under skoleåret 1927–28, ikke under 1928–29 som tidligere oppgitt)
  • Kaldagers reklameskole 1930–31

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schäffers legat 1936
  • Studiereise til Paris 1930
  • Telemark 1932

Stillinger, medlemskap og verv

  • Reklametegner og dekoratør Studio Moderne 1929–31
  • Lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1937 (2 frihånd, ekstraklasse)
  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • medlem av Juryen for Offisielle Kunstutstillinger 1939

Priser, premier og utmerkelser

  • K. St.Olavs Orden 1976

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Malerier, Manndalen Skogskapell, Seljord (1954)
  • Monumentalarbeider til Regjeringsbygget (1958)
  • Bakkehaugen Kirke (1960) (sandblåst betong, i kirken også glassmosaikk, medarbeider Carl Nesjar)
  • Ekspedisjonshallen, Oslo Lufthavn (1965–68) (malerier på lerret, medarbeider Snorre Andersen)
  • Teaterdekorasjoner til Ernst Orvil: Fru Sylvia (1950)
  • T.S. Eliot: Cocktail Party (1951)
  • Henrik Ibsen: Fruen fra Havet (1952) og Peer Gynt (1955)
  • Rolf Stenersen: Eva og Johannes (1953)
  • Solveig Christov: På rødt pass (1958)
  • August Strindberg: Den sterkeste og Kreditorer (1961) , samtlige på Nationaltheatret
  • Nasjonalgalleriet med maleriene Voldsmannen (1933), Kalven reiser seg (1936), Modellens hyllest (1936), Gratulanter (1937), Studie (1939) og Violinen (1947) samt fem tegninger og et fargelito
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Rolf Stenersens Samling, Oslo
  • Rolf Stenersens Samling, Bergen
  • Bergen Billedgalleri
  • Hilmar Rekstens Samling, Bergen
  • Trøndelag kunstgalleri
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Faste Galleri Drammen, Skien og Elverum
  • Göteborg Konstmuseum
  • Moderna Museum Stockholm
  • Gävle Museum og Ateneum, Helsinki
  • Rikt representert i Halvdan Hafstens samling og i en rekke andre større privatsamlinger

Illustrasjonsarbeider

  • Claes Gill: Fragmenter av et magisk liv, Oslo 1939
  • Åsmund Sveen: Såmannen, Oslo 1940 (vignetter)
  • Per Arneberg: Vandringer 1945
  • Rolf Stenersen: Spinn etter Rimbaud, Oslo 1946
  • Walt Whitman: Sangen om mig selv, Oslo 1947
  • Carl Frederik Prytz: Dikt om kjærlighet, Oslo 1978
  • Guttorm Hansen: Fjellets lasso rundt mitt hjerte, Oslo 1979
  • Sigurd Evensmo: De øde øer, i Julehelg 1946
  • Aasmund Brynildsen: Du gode liv, i Julehelg 1949

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1933-1934
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1940
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1945
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1958
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1962
  • Tendens, Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Norsk Kunst, Bergens Kunstforening, 1935
  • Rolf Stenersens Samling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1936
  • Vårutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1936
  • 20 maleres tegninger, Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Sommerutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1941
  • Telemarkutstillingen, Kunstnerforbundet, Oslo, 1941
  • Telemarkutstillingen, Skiens Kunstforening, 1941
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, 1942
  • Vårutstilling, K. forb., 1945
  • Rolf Stenersens Samling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1948
  • Utstillingsrevy 1930–50, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Yngre norsk malerkunst i privateie, Oslo Kunstforening, 1952
  • Riksgalleriets, 1953-1957
  • Norsk maleri i de siste 25 år, Riksgalleriets utstilling ved Festspillene i Bergen, 1956
  • Nyere norsk kunst i privat eie, Oslo Kunstforening, 1956
  • Telemark i norsk billedkunst, Skiens Kunstforening, 1958
  • Riksgalleriet, 1959-1960
  • Kunstnerforbundet 50 år, 1961
  • 2 jubileumsutstilling, Oslo Kunstforening, 1961
  • Norske teatermalere av i dag, Universitetsbiblioteket, Oslo, 1962
  • 150 år norsk malerkunst, Jubileumsutstilling 1814–1964, Nasjonalgalleriet, 1964
  • Riksgalleriets, 1964
  • Riksgalleriets, 1968-1969
  • Statens Kunstakademi 1909–1969, Nasjonalgalleriet, 1969
  • Riksgalleriet 20 år, 1973
  • Norske tegnekunst i 60 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1976
  • Kunst i bøker, Riksgalleriets, 1976
  • Gall. Hanne, Trondheim, 1978
  • Norsk malerkunst 1900–1940, Riksgalleriets, 1978
  • Norsk malerkunst 1900–1940, Riksgalleriets, 1979
  • Jubileumsutstilling 1930–80, Kunstnernes Hus, Oslo, 1980
  • Contemporary Norwegian Paintings, New York, 1936
  • Verdensutstillingen, Paris, 1937
  • Norsk nutidskonst, Helsinki, 1938
  • Dansk, finsk, isländsk och norsk konst ur samlingar i Sverige, Stockholm, 1941
  • Ung norsk kunst, København, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1946-1947
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Reykjavik, 1948
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1949-1950
  • Un Siècle de Peinture Norvégienne, Brussel, 1950
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Helsinki, 1950
  • Exposição de Peintura e Gravura Norueguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • Internasjonal utstilling, Pittsburgh, 1952
  • 2. Bienal, São Paulo, 1953
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Arte Nordica Contemporanea, Roma, 1955
  • Norsk nutidskonst, Helsinki, 1956
  • The Arts of Norway, Florida, 1957
  • 4. Bienal, São Paulo, 1957
  • 50 Ans d'art moderne, Brussel, 1958
  • Norsk nutidskonst, Riksgalleriet, 1958
  • Norsk nutidskonst, Riksförbundets vandreutstilling, Sverige, 1958
  • Norwegian Paintings and Sculpture, Jerusalem, 1959
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kiel, 1964
  • Scandinavian Painters, New York, 1965
  • Skandinavisk kunstudstilling, Århus, 1965
  • 2. Biennale der Ostseeländer, Rostock, 1967
  • Norsk kunst gjennom 60 år, Riksgalleriets utstilling (Kong Haakons kirke) København, 1975

Separatutstillinger

  • Oslo Kunstforening, 1932, (bl.a. vist i Kunstindustrimuseet i Oslo og Bergens Kunstforening)
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Paletten, Göteborg, 1934
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1937
  • Skiens Kunstforening, 1938
  • Skiens Kunstforening, 1940
  • Drammens Kunstforening, 1939
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1940
  • Moderne Kunst, 1946
  • Skiens Kunstforening, 1946
  • Elverum Kunstforening, 1950
  • Biennalen, Venezia, 1952
  • Nasjonalgalleriet, 1954
  • Riksgalleriet, 1960
  • Bergens Kunstforening, 1971
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1971
  • Aud Øygardens galleri, Seljord, 1975
  • Aud Øygardens galleri, Seljord, 1979
  • Seljord Kunstforening, 1976
  • Sonja Henie og Niels Onstads Stiftelser, 1977
  • Trondheim Kunstforening, 1977
  • Norsk Skogbruksmuseum, Elverum, 1977
  • Gall. Buttekvern, Brumunddal, 1977
  • Halden, 1979
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1947
  • Vestlandsutstillingen, 1957
  • Høstutsilling, Reykjavik, 1967
  • Tegnerforbundet utstilling, Oslo Kunstforening, 1972

Gruppeutstillinger

  • Bergens Kunstforening, 1948
  • 11 malere, Kunstnernes Hus, Oslo, 1949
  • 7 Oslo-malere, Trondheim Kunstforening, 1951
  • Kunstnerforbundet, 1954
  • Norske malere Bergens Kunstforening 125 år, 1963
  • Sept Peintres Norvégiens Contemporains, Paris, 1963-1964
  • 8 norske malere, tegninger og studier, Riksgalleriet, 1965
  • Samling H. Hafsten, åtte norske malere fra mellomkrigstiden, Bergens Kunstforening, 1975
  • Samling H. Hafsten, åtte norske malere fra mellomkrigstiden, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Otte norske malere fra mellemgenerationen fra H. Hafstens Samling, Statens Museum for Kunst, København, 1980

Portretter

  • Portrett fra 1937 (oljemaleri), utført av Harald Kihle (Skiens Faste Galleri)
  • Gipsbyste utført av Torleif Sohlberg, utstilt i Oslo Kunstforening nov.-des. 1932
  • Tegning utført av G. Hammarlund, gjengitt i Dagbladet 19.11.1960
  • F. har utført flere tegnede og malte selvportretter. (Jfr. firma O. Værings fotoarkiv)

Litteratur

  • Bøker om Kai Fjell
  • Kai Fjell, Oslo, 1944, (39 ill. derav 25 i farger), Forord av Pola Gauguin
  • Egeland, E., Kai Fjell, Oslo, 1977, (65 ill. derav 35 i farger)
  • Kai Fjell, Tegninger, Oslo, 1978, (58 ill.), Forord ved H. Koefoed
  • Artikler om Kai Fjell
  • J. Borgen, Dagbladet, 10.02.1937, Intervju, av
  • Aulie, R., i Lørdagskvelden, 18.12.1937, s. 15
  • Gauguin, Pola, i Ord och Bild, Stockholm, 1946, s. 161–66 (6 ill.)
  • Nielsen, F., i Konstrevy, Stockholm, 1946, s. 138–39 (4 ill.)
  • Mæhle, O., i Kunsten idag, 1947, hefte 3, omslag, s. 2–17 (20 ill. + fargepl.)
  • Stenstadvold, H., i Kunst og Kultur, 1947, s. 129–36 (5 ill.)
  • Lund, Kjell, i Byggekunst, 1960, hefte 3, s. 57–65 (ill.)
  • Simonnæs, O., i Kunsten idag, 1960, hefte 52, s. 38–51 (13 ill.)
  • Thue, O., i Kai Fjell, 1960, (7 ill.), Riksgalleriet katalog nr. 19
  • Odd Hølaas, Dagbladet, 19.11.1960, Intervju, av
  • Thue, O., i Kunst og Kultur, 1961, s. 78–96 (15 ill.)
  • Hølaas, O., Øyne som ser, Oslo, 1964, s. 170–75
  • Borgen, J., i Kunsten idag, 1971, hefte 96, omslag, s. 4–54 (48 ill. + 2 fargepl.)
  • Borgen, J., i Kai Fjell, Oslo, 05.1971-09.1971, (7 ill.), katalog Bergens Kunstforening og Kunstnernes Hus, Oslo
  • Stenersen, R., Jakten etter det vakre -, Oslo, 1976, s. 51–52
  • Borgen, J., Som tyver om natten, Oslo, 1977, s. 71–77 (ill.), (Den norske bokklubben)
  • Moe, O.H., Mehren, S., i Kai Fjell, 06.1977-08.1977, (24 ill., derav 6 i farger), katalog Høvikodden
  • Øvrige litt. henvisninger
  • Aftenposten, 28.11.1932, (aftennr.)
  • Tidens Tegn, 29.11.1932, (portr.foto)
  • Haug, Kr., i Aftenposten, 30.11.1932, (aftennr.)
  • Gauguin, Pola, i Dagbladet, 05.12.1932
  • J(anson), G., i Oslo Illustrerte, 14.12.1932, s. 7
  • J(ohnsen), Moss, i Morgenposten, 15.12.1932
  • Janus, Oslo, 1934, s. 377
  • Konstrevy, 1934, s. 128 (ill.)
  • Konstrevy, 1935, s. 94
  • Konstrevy, 1936, s. 96 (ill.)
  • Konstrevy, 1937, s. 66 (2 ill.)
  • Konstrevy, 1938, s. 233 (ill.), 234
  • Konstrevy, 1939, s. 227
  • Konstrevy, 1941, s. 48 (ill.)
  • Konstrevy, 1943, s. 160, 162 (ill.)
  • Konstrevy, 1946, s. 38
  • Konstrevy, 1950, s. 316, 317 (ill.)
  • Tidens Tegn, 04.10.1934
  • Konkretion, København, 1935-1936, s. 40, 42
  • Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Årsmelding 1936–37, Oslo, 1937, s. 8, 10
  • Samleren, København, 1937, s. 49 (ill.)
  • Tilskueren, 1937, s. 86
  • Arbeiderbladet, 28.01.1937
  • Gauguin, Pola, i Dagbladet, 04.02.1937
  • Bull Hansen, R., i Arbeiderbladet, 08.02.1937
  • Østby, L., i Aftenposten, 08.02.1937
  • J(ohnsen), Moss, i Morgenposten, 09.02.1937
  • Arbeiderbladet, 10.02.1937, Intervju
  • Østlendingen, 10.02.1937, Intervju
  • Tidens Tegn, 13.02.1937
  • Fremtiden, 27.03.1937, Intervju
  • Ord och Bild, Stockholm, 1938, s. 622
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1938-1979
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 04.03.1940
  • Willoch, S., i Aftenposten, 06.03.1940, (aftennr.)
  • A(ulie), R., i Arbeiderbladet, 08.03.1940
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 09.03.1940
  • Vem är Vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 672
  • Østby, L., Lexow, E., Mellomkrigstid, Norges Kunst, Oslo, 1942, s. 375, 376, 377 (fargepl.), i
  • Østvedt, E., Telemark i norsk malerkunst, Oslo, 1942, s. 130 (ill.), 132–33
  • Lyshoel, J.H., Harald Kihle, Oslo, 1943, s. 16, 20
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 57 (portr. foto og ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, 1956, s. 68–69 (portr.foto, ill. nr. 68)
  • Göteborg Museum Årstryck, 1944, s. 41 (ill.), 42
  • Aarstiderne, København, 1944-1945, s. 98, 104–05, 106–08 (ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 70
  • Bonytt, 1945, s. 16
  • Bonytt, 1946, s. 196
  • Bonytt, 1947, s. 216
  • Bonytt, 1949, s. 51
  • Bonytt, 1950, nr. 5, s. XV, nr. 6–7, s. IX
  • Bonytt, 1957, nr. 1, s. XVII
  • Bonytt, 1959, s. 47
  • Bonytt, 1966, s. 2
  • Borgen, J., Reidar Aulie, Oslo, 1946, s. 6
  • Nationalmusei Årsbok, 1946, s. 172, 174 (ill.)
  • Finne, H., i Friheten, 28.02.1946
  • Finne, H., i Friheten, 30.10.1946
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 02.03.1946
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 06.03.1946
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 08.11.1946
  • Smith, V., i Vårt Land, 07.03.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 08.03.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 05.11.1946
  • Askeland, J., i Morgenavisen, 09.03.1946
  • Dagbladet, 24.10.1946
  • Aftenposten, 26.10.1946
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 31.10.1946
  • Revold, R., i Morgenbladet, 05.11.1946
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 12, 163, ill. nr. 85 og 111
  • Kunsten idag, 1947, hefte 2, s. 58 (ill.), 63 (ill.), hefte 4, s. 31 (ill.)
  • Kunsten idag, 1949, hefte 12, s. 5
  • Kunsten idag, 1952, hefte 21, s. 48 (ill.)
  • Kunsten idag, 1953, hefte 26, s. 45 (ill.)
  • Kunsten idag, 1955, hefte 33, s. 5, hefte 34, s. 26–28 (ill.)
  • Kunsten idag, 1958, hefte 46, s. 40 (ill.), 41
  • Kunsten idag, 1965, hefte 72, s. 51
  • Kunsten idag, 1968, hefte 86, s. 49 (ill.)
  • Kunsten idag, 1973, hefte 105–06, s. 26, 79, 81
  • Kvinnen og Tiden, 1947, nr. 5, s. 8–9, nr. 8, s. 1 (ill.), nr. 9, s. 49 (ill.), nr. 12, s. 3 (ill.), nr. 15, omslag (ill.)
  • Aulie, R., Moderne norsk malerkunst, København, 1948, s. 32, 44, 45 (ill.), 58
  • Østby, L., i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, bd. 1, s. 76–78, 79 (ill.)
  • Samtiden, Oslo, 1948, s. 187 (ill.), 189–90
  • Urd, Oslo, 1949, nr. 8 s. 222–23 (6 ill. + omslag)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 29.10.1949
  • Riko (E. Egeland), Morgenbladet, 02.02.1950, Intervju, ved
  • J. Juve, Dagbladet, 06.05.1950, Intervju (portr.tegn. av G. Hammarlund), ved
  • Østlendingen, 16.11.1950, Intervju
  • Østlendingen, 22.11.1950
  • Østlendingen, 24.11.1950
  • Østlendingen, 25.11.1950
  • Melhus, A.C., Sundseth, A.B., Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo, 1952, s. 48, Pl. 56
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 232, 239–45 (5 ill. + fargepl.), 246–47, 256, 258, 261, 301, 302, 303, 315, 316, 440
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 102
  • Norske portretter, forfattere, Oslo, 1956, s. 69
  • Lexikon för konst, Stockholm, 1957, bd. 1, s. 329 (ill.)
  • Stavanger Aftenblad, 02.02.1957, Intervju
  • Gabrielsen, B., i Arbeiderbladet, 07.09.1957
  • Ø(Stby), L., i Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 62–63 (2 ill.)
  • Kunstens Verden, Oslo, 1959, spalte 1426–27 (ill.), 1430 (ill.)
  • Moen, A., Barneskildringer i norske maleri, Oslo, 1959, s. 28, 31 (ill.), 32, (Kunst i Skolens småskrifter)
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register
  • Stenstadvold, H., Norsk kunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 161, 166–69 (3. ill.)
  • Thaugnæs, M., Florø, Florø, 1960, s. 169
  • Østvedt, E., Femti år for Kunsten, Skien Kunstforening 1910–1960, (Skien, 1960, s. 52, 53, 54, 57, 58, 64, 66, 68, 72 (ill.), 80, 101 (ill.), 110
  • Simonnæs, O., i Bergens Arbeiderblad, 10.09.1960
  • Jørgensen, R., i Bergens Tidende, 12.09.1960
  • Alsvik, H., i Drammens Tidende Buskerud Blad, 15.10.1960
  • Hauerbach, M., i Fremtiden, 15.10.1960
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 16.11.1960
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 17.11.1960
  • Revold, R., i Aftenposten, 19.11.1960
  • Nationen, 19.11.1960, Intervju
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 64 (ill.), 75–79 (ill.)
  • Johannesen, O. Rønning, For den billdende Kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, register
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. XXXI, pl. 104, biogr. opplysn. III
  • Østby, L., i Dette er Norge 1814 -1964, Oslo, 1964, bd. 3, s. 337 (ill.)
  • Norske malere, Kunstnere i Nasjonalgalleriet VI, Oslo, 1964, s. 6, 8, 59 (ill.)
  • H. Sinding Larsen, Aftenposten, 28.11.1964, Intervju, ved
  • Askeland, J., Freskoepoken, Studier i profant norsk monumentalmaleri 1918-1950, Oslo, 1965, s. 221, 238
  • Norske portretter, videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 125, 344
  • 8 norske malere, tegn. og studier, Riksgalleriets katalog nr. 29, 1965, s. 16–18 (ill.)
  • Aftenposten, 28.07.1965
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 01.03.1967
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 1909–1969, Oslo, 1969, s. 20, 39, 86 (ill.), katalog Nasjonalgalleriet
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 81, 196
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 192
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 56, 63
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 57, 67
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 16, 67
  • Kunst og Kultur, 1972, s. 63, 117, 193
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 199
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 54, 195
  • Parmann, ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 297
  • Lauhn, E., i Morgenavisen, 26.05.1971
  • Lauhn, E., i Morgenavisen, 02.06.1971
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 29.05.1971
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 29.05.1971
  • Egeland, E., i Morgenbladet, 01.06.1971
  • Breivik, T., i Bergens Arbeiderblad, 02.06.1971
  • Flor, H., i Dagbladet, 09.06.1971
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 18.06.1971
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 31.08.1971
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 31.08.1971
  • Werenskiold, M., i Dagbladet, 02.09.1971
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 02.09.1971
  • Durban, A., i Farmand, 04.09.1971
  • Kristiansen, H., Trondheimjems Kunstforening 1945–1970, Trondheim, 1973, register
  • Rønneberg, A., Nationaltheatret 1949–1974, Oslo, 1974, register
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by-Akerssamlingen, katalog, Oslo, 1974, s. 28–33 (9 ill.), ved
  • Koefoed, H., Samling Halvdan Hafsten, åtte norske malere fra mellomkrigstiden, katalog, Oslo, 1975, s. 2, 5–6, 8, 60- 71 (20 ill.), ved
  • Harald Kihle, Heidersskrift til 70-årsdagen, Oslo, 1975, s. 60
  • Telemark, Oslo, 1975, s. 215, Bygd og by i Norge
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveurs, Paris, 1976, bd. 4, s. 388
  • Kunst i bøker, 1976, s. 15, Riksgalleriets katalog nr. 54
  • Verdens Gang, 01.07.1976
  • Aftenposten, 17.07.1976
  • Buskerud, Oslo, 1977, s. 273, 274, Bygd og by i Norge
  • Kunst i Norden, Helsinki, 1977, register
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bd. 1, s. 111, 127–31 (2 fargepl. + ill.)
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1978, bd. 2, s. 116
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Borgen, J., i Dagbladet, 01.03.1977
  • Morgenbladet, 02.03.1977, Intervju
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 02.03.1977, (portr.tegn. av Pedro)
  • Durban, A., i Farmand, 05.03.1977
  • Flor, H., i Dagbladet, 13.04.1977
  • Rostad, B., i Dagbladet, 09.06.1977
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 15.06.1977
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 21.06.1977
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 22.06.1977
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 30.06.1977
  • Arneberg, A., i Dagbladet, 07.07.1977
  • Aftenposten, 03.08.1977
  • Aftenposten, 05.08.1977
  • Adresseavisen, 25.08.1978
  • Adresseavisen, 17.09.1978
  • Nationen, 27.08.1977
  • Arbeideravisa, 17.09.1977
  • Brun, H. J., Frans Widerberg, Oslo, 1978, s. 18
  • Egeland, E., Jakob Weidemann, Oslo, 1978, s. 9, 24, 25
  • Hellandsjø, K., Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945- 1965, Oslo, 1978, s. 74, 115 (ill.)
  • Hedmark, Oslo, 1978, s. 259 (ill.), 273, 274, Bygd og by i Norge
  • Østby, L., Norsk tegnekunst, Oslo, 1978, s. 16, 17 (ill.), (Kunst i Skolens småskifter)
  • Statens 91. kunstutstilling, 1978, katalog, s. 10, 12
  • Kunst, 1978, nr. 3, s. 5
  • K. Cordtsen, Dagbladet, 31.05.1978, Intervju, ved
  • Hilmar Rekstens Samlinger, Bergen, 1979, katalog nr. 191 (ill. i farger)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 4, s. 317–18 (ill. i farger)
  • Drammens Tidende Buskerud Blad, 16.05.1979
  • Varden, 26.05.1979
  • B.R. Ruud, Aftenposten, 04.08.1979, Intervju, av
  • Arbeiderbladet, 18.10.1979
  • Halden Arbeiderblad, 20.10.1979
  • Halden Arbeiderblad, 30.10.1979
  • Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 57 (ill.), 58–59, 133, 137, 144–45, 148, 149 - 50 (ill.)

Arkivalia

  • Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket, Oslo, 20.04.1946, Brev fra F. til Odd Eidem
  • Gjessing, S., Studier i norsk modernistisk maleri 1930–40, 1977, s. 148–49, 171, 193, 221
  • Thorud, S., Den konstruktive skole, Georg Jacobsens betydning for norsk malerkunst, 1977, s. 91, 92

Radio og TV-sendinger

  • Norsk portrett. En reise i nuet. Samtale med Per Simonnæs, Fjernsynsprogr. Norsk rikskringkasting, 17.05.1973