J. debuterte på Høstutstillingen i 1932 med tegningen Gammel og grå. Samme år ble han knyttet til Arbeidermagasinet som illustratør, og fikk i oppdrag å tegne boksider til Sigurd Hoels Gule Serie på Gyldendal Forlag. I 1941 illustrerte han Vett og uvett, en samling eventyr, fortellinger, sagn og folkelivsskildringer fra Nord-Norge. I 1956 fikk han i oppdrag å utsmykke salongen på hurtigruteskipet Ragnvald Jarl, og to år senere leverte han en tilsvarende utsmykking til Harald Jarl. Disse to oppdragene gav J. gjennombrudd som kunstner. I løpet av 1960-årene fikk han bestillinger på flere store veggdekorasjoner i offentlige bygg, som sammen med utsmykkingene på hurtigrutene må regnes som kunstnerens hovedverker. Maleriet på Harald Jarl er hele femten meter langt. Motivene er dels hentet fra Peter Dass' liv og diktning, dels fra livet i Nordland. Særlig kjent er motivet med Peter Dass sittende i båten i fullt ornat mens han blir rodd av to fiskere med fjellkjeden De syv søstre i bakgrunnen. Fylgjet (1958, M/S Harald Jarl) viser to små gutter vandrende over Finnmarksvidda en vårkveld. Maleriet Boris Gleb (fylkessykehuset i Ålesund, 1973) fremstiller kirken i Boris Gleb med karakteristiske løkkupler, rundt kirken ligger en klynge små, mørke tømmerhus. Over det hele ruger mørket, bortsett fra en skinnende lys horisont som kirkens tårn og kupler avtegner seg mot.
Mot slutten av 1960-årene fikk J. i oppdrag å illustrere Johan Bojers Den siste viking. Samspillet mellom illustrasjoner og tekst gjør boken til J.s hovedverk som illustratør. Parallelt med de bestilte arbeidene har J. arbeidet med egne, frie motiver som stort sett er hentet fra Nord-Norges natur og folkeliv og fra eventyr og forestillingsverden. Det er hans barndoms Nord-Norge, der folk ferdedes på havet i sjekter og fembøringer. Menneskenes forhold til naturen er viktig i J.s kunst. De er fremstilt i undring og glede, i avhengighet, tross eller underkastelse overfor en streng og overmektig natur. Fiskerne ser ut til å være skapt av det samme stoff som naturen rundt dem. De syns underlige, forblåste og værharde, ofte fremstilt under en høy himmel med stormskyer og dramatisk lys J.s viktigste inspirasjon har her vært Theodor Kittelsens, Gerhard Munthes og Halfdan Egedius eventyrtegninger og illustrasjoner til Snorres kongesagaer. En gruppe arbeider som han kaller stoffbilder eller materialstudier, er nærgående detaljstudier av f.eks. en fjellside, der sprekker og erupsjoner klart fremtrer, studier av skyer, bølgeskum, mose, lyng og trær. Ett av disse materialbildene henger på Geologisk institutt, Universitetet i Oslo.
J. arbeider først og fremst i sort-hvitt. Selv hans store oljemalerier er først og fremst kontraster mellom skygge og lys, mørke og lyse volumer med tilbakeholden fargebruk. Som tegner og grafiker benytter J. ikke konturen, men arbeider masser og volumer fram fra en sort grunn. J. fant sin særegne uttrykksform allerede i 1930-årene og forble upåvirket av modernismens retninger.
