Faktaboks

Jacob Wilhelm Nordan
Født
23. februar 1824, København
Død
10. april 1892, Kristiania

Oppmåling. Jacob Wilhelm Nordan. 1854. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

Oppmåling. Jacob Wilhelm Nordan. 1854. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet.

N. var assistent hos arkitekt og professor Niels Sigfred Nebelong i København 1855–56. Fra 1856 var han lærer i bygningsfag ved Den kgl. Tegneskole i Christiania og drev samtidig egen arkitektpraksis, fra 1887 med sønnen Victor N. som kompanjong. I tillegg var han Kirke- og undervisningsdepartementets faste konsulent i byggesaker ca. 1869–86.

N. fikk flere oppdrag med å tegne leie- og forretningsgårder etter brannen i Christiania i 1858. De kjennetegnes av den tidlige historismens forholdsvis lave relieff i fasadedetaljer og er utført i forskjellige stilarter, f.eks. nygotikk i Ollendorffs gård, Kirkegt. 25 (1858) og senklassisisme i Karl Johans gt. 14 (1858) og Møllergt. 9 (1860). Ellers var den florentiske ungrenessanse karakteristisk for stilen i en rekke av N.s arbeider, med tydelig markering av kvaderstein på hjørnene og over de rundbuede vinduene. Takgesimsen er gjerne ganske kraftig utstyrt med dvergarkade og båret av konsoller, f.eks. Fritzøehus ved Larvik (1860–63), Hypotekbanken (1861–63), Møllergt. 19 (1862–66) og Grünerløkka brann- og politistasjon (1876–78). Mange av disse tidlige arbeidene er sterkt preget av hans lærer J. H. Nebelong. Møllergata skole (1860) var opprinnelig oppført i upusset tegl, men ved utvidelsen 1892–93 ble også den pusset slik det var vanlig på de aller fleste av N.s bygninger bortsett fra murkirkene. I Katedralskolens rektorbolig (1869) var fasadeutstyret blant byens første eksempler på italiensk nyrenessanse med gavlprydet midtparti mot gaten, kvaderimitasjon i underetasjen, pilastre i 2. etasje og kraftig omramming rundt de rundbuete vinduene.

Det er registrert 96 kirker tegnet av N., og han var således den mest produktive kirkearkitekt man har hatt i Norge. De første oppdragene fikk han som lærer ved Den kgl. Tegneskole hvor styret var konsulenter for kirkedepartementet inntil han overtok dette arbeidet alene fra 1869. Blant murkirkene er grensekirken mot Russland, Kong Oscar 2s kapell (1869) og Spjærøy kapell (1891) oppført i naturstein, mens tegl var materialet i Nordstrand (1866), Ulleren (1869), Sofienberg (1877), Asker (1879), Barbu (1880), Kampen (1882) og Stokke (1886). Alle de øvrige er panelte trekirker, og hans virksomhet på dette området ble etter hvert mer og mer standardisert slik at det var nesten bare størrelsen som varierte. Samme tegning ble dessuten ofte benyttet flere steder. Trekirkene kjennetegnes av sveitserstil og har vanligvis en forholdsvis sparsom bruk av detaljer, gjerne nygotiske som kirkenes hovedform. Et typisk eksempel på utformingen er Gjøvik kirke (1882), en av de største og rikest detaljerte. N. hadde ord på seg for å løse oppdragene med god økonomi. Dette kom i særlig grad til uttrykk i disse nøkterne kirkene for den norske landsbygd. I tillegg til å tegne kirker selv, hadde N. stor innflytelse ved å bedømme de kirketegningene andre leverte og hvor han ofte hadde vesentlige krav om forandringer. I N.s senere arbeider i Kristiania finner man ofte et nytt og rikere formspråk som i den store tomannsvillaen Uranienborgvn. 2 (1886), varemagasinet Kongens gt. 22 (1891) og Oslo Tekniske skole (1888–89) hvorav de to siste er utført i tysk nyrenessanse med detaljer i puss mot upussete teglflater. Det er imidlertid vanskelig å skjelne disse senere arbeidene fra arbeidene til sønnen Victor N., som nå var blitt N.s kompanjong.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Jensdatter

Gift med

Utdannelse

  • Murerlære i Christiania, samtidig Den kgl. Tegneskole under Johannes Flintoe, Christian Henrik Grosch og Johan Henrik Nebelong
  • assistent og bygningsfører på Nebelongs kontor under oppførelsen av Oscarshall 1849–52
  • kunstakademiet, København 1852–55

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Gratiale fra kong Oscar 1 1852
  • Statens reisestipend for håndverkere 1851 og -53 for bl.a. studier ved kunstakademiet, København
  • Opphold i København 1852–56
  • studiereise til München, Wien og Nürnberg ca. 1854–55

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem Den norske Ingeniør- og Arkitektforening fra 1888
  • Polyteknisk Forening fra 1890
  • styremedlem Christiania Kunstforening
  • medlem forstanderskapet for Den kgl. Tegneskole og bestyrelsen for de tekniske aftenskoler til 1892
  • Kirkedepartementets komité for utgivelse av mønstertegninger for kirker 1860
  • styret og representantskapet Kristiania Haandverks- og Industriforening
  • komité for revisjon av Kristianias bygningslov 1885–92
  • formannskapet i Kristiania 1878–82 og bystyret 1882–92
  • Botsfengslets inspeksjon til 1890 og en rekke konkurransejuryer

Priser, premier og utmerkelser

  • Den lille sølvmedalje 1853 og den store sølvmedalje 1855, kunstakademiet, København

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt. Drivhus, Oscarshall, Bygdøy (ca. 1850)
  • Fritzøehus ved Larvik (1860–63, ombygd og utvidet 1897–98)
  • Kongeriket Norges Hypotekbank, Torggt. 6 (1861–63, revet ca. 1930)
  • Politikammer og fengsel, Møllergt. 19 (1862–66), påbygning av en etasje på politikammeret (1876, fengslet revet 1976 og politikammeret ominnredet 1981)
  • Leievilla, Wergelandsvn. 21 (1866)
  • Rikshospitalet, Pilestredet 32 sammen med Heinrich Ernst Schirmer (planer 1874–75, oppført av Schirmer alene)
  • Nytorvets basarhaller, nå Youngstorget (1876)
  • Klubbselskabet Phønix, Fergestedsvn. 17, Fredrikstad (1876)
  • Grünerløkka brann- og politistasjon, Thv. Meyers gt. 38 (1876–78)
  • Akers Sparebank, Trondheimsvn. 3 (1883)
  • Leievilla, Uranienborgvn. 2 (1886)
  • Stavanger Privatbank, Øvre Holmegt. 8, Stavanger (1891)
  • Hovedbygning, Riis gård i Ås
  • Leie- og forretningsgårder: Ollendorffs gård, Kirkegt. 25 (1858, revet)
  • Karl Johans gt. 14 (1858) og påbygning to etasjer og avrunding hjørne (1891, fullstendig fornyet innenfor fasaden ca. 1980)
  • Solbergs gård, Karl Johans gt. (ca. 1858, antagelig revet)
  • Nordbyes gård, Dronningens gt. (ca. 1858, antagelig revet)
  • Storgt. 31 (1859); påbygning av 3. etasje og ny fasade, Møllergt. 9 (1860)
  • Egen bygård, Nordangården, Rådhusgt. 27 (1867, revet)
  • Karl Johans gt. 35 (ombygging etter brann 1867)
  • Møllergt. 13 og 13b (1869)
  • Akersgt. 68 (1869, revet 1965)
  • Tollbugt. 1b (1870, påbygd og fasaden endret 1934)
  • Karl Johans gt. 7 (1870)
  • Prinsens gt. 2c og 2b (1870 og 1872)
  • Kongens gt. 29 (1872, revet)
  • Sidefløy, Rådhusgt. 6 (1872) og påbygging 3. etasje på hovedfløy (1890)
  • Stortorvet 7 (1872, revet ca. 1964)
  • Stortorvet 8 sammen med H. M. Schirmer (1872, revet ca. 1964)
  • Ombygging Borgerskolen for Vollmanns varemagasin, Kongens gt. 22 (1873) og gjenoppbygging etter brann (1891)
  • Tollbugt. 12 (1874, på- og ombygd 1915)
  • Tollbugt. 6 (1878)
  • Om- og påbygning Kongens gt. 3 (1883)
  • Steners gt. 5 (1870–80-årene)
  • Gård for Nydalens kompagni i Tollbugt.
  • Skippergt. 6 (revet)
  • Skoler: Møllergt. folkeskole (1860) og om-, på- og tilbygning (1892–93)
  • Sagene folkeskole (1861, påbygd 1880)
  • Oslo katedralskole med rektorbolig, senere Hammersborg skole, Akersgt. 73a (1869, revet 1976)
  • Kristiania Borgerskole, Osterhaus gt. 22 (1872–74)
  • Skiens allmueskole på Lunde (1876)
  • Kongsvinger folke- og middelskole (1879–80)
  • Bodø off. høyere Almenskole (1887)
  • Oslo tekniske skole, Cort Adelers gt. 3 (1888–89)
  • Kirker: Åsmarka, Ringsaker (1858)
  • Askvoll, Sunnfjord (1859, brent 1862)
  • Holsen, Førde (1861)
  • Kopervik, Karmøy (1861)
  • Stamnes, Vaksdal (1861)
  • Sørum, Brandbu (1861)
  • Todal, Stangvik (1861)
  • Nordberg, Skjåk (1863)
  • Opstryn, Stryn (1863)
  • Revholt, Grue Finnskog (1863, brent 1885)
  • Stordal, Stjørdal (1863)
  • Strand, Stor-Elvdal (1863)
  • Salangen (1864)
  • Valsøyfjord, Aure (1864)
  • Eikesdal, Nesset (1866)
  • Fiksdal, Vestnes (1866)
  • Klinga, Namsos (1866)
  • Nordre Etnedal (1866)
  • Nordstrand, Oslo (1866)
  • Rinde, Leikanger (1866)
  • Husby, Leka (1867)
  • Ås, Akershus (1867)
  • Øystese, Kvam (sammen med Erichsen, 1868)
  • Bø i Hyllestad i Sogn (1868)
  • Bremsnes, Moster (1869)
  • Kong Oscar 2s kapell, Sør-Varanger (1869)
  • Ulleren, Sør-Odal (1869)
  • Vistdal, Nesset (1869)
  • Vågstranda, Veøy (1869)
  • Øen, Hyllestad i Sogn (1870, brent 1940)
  • Helgøy, Ringsaker (1870)
  • Eide, Kvernes (1871); Kornstad, Kvernes (1871)
  • Kvelde, Hedrum (1871)
  • Øye, Surnadal (1871)
  • Fosnes, Nord-Trøndelag (1872, brent 1896)
  • Lunde, Telemark (1872)
  • Løvøy, Nord-Flatanger (1872)
  • Sandefjord (1872, brent 1900)
  • Vestnes (1872)
  • Lisleherad, Heddal (1873)
  • Vik, Sør-Flatanger (1873)
  • Ørskog, Sunnmøre (1873)
  • Bø, Telemark (1874)
  • Harran, Grong (1874)
  • Hustad, Bud (1874); Kolvereid (1874)
  • Rindal (sammen med Helgesen, 1874)
  • Nytt spir og nyinnredning østsiden, Fredrikstad (1874)
  • Asak, Halden (1875)
  • Gravvik, Leka (1875)
  • Hjelme, Hordaland (1875)
  • Saksumdal, Fåberg (1875)
  • Åsskard, Stangvik (1875)
  • Helgheim, Jølster (1877)
  • Sofienberg, Oslo (1877, før 1892 kalt Paulus, senere Petrus)
  • Østsinni, Nordre Land (1877)
  • Øverbygd, Målselv (1877)
  • Askim, (1878)
  • Brekken, Røros (1878)
  • Brevik (1878, brent 1960)
  • Otrøy, Aukra (1878)
  • Asker (1879)
  • Garmo, Lom (1879)
  • Barbu, Arendal (1880)
  • Nore, Numedal (1880)
  • Florø (1882)
  • Gjøvik (1882)
  • Jondal, Kongsberg (1882)
  • Kampen, Oslo (1882)
  • Løken, Høland (sammen med A. C. Furuholmen, 1883)
  • Førde (1885)
  • Hamarøy (1885)
  • Honningsvåg (1885)
  • Lundring, Nærøy (1885)
  • Stokke, Vestfold (1886)
  • Botsfengslets kirke (1886)
  • Komagfjord, Alta (1887, brent 1944)
  • Hof, Sunndal (1887)
  • Austbygde, Tinn (1888)
  • Bodø (1888, brent 1940)
  • Dønnesfjord, Hasvik (1888, flyttet 1952)
  • Fedje, Lindås (1888, brent 1939)
  • Klund, Rødenes (1888)
  • Åna-Sira, Sokndal (1888)
  • Eina, Kolbu (1890)
  • Ustedal (Geilo), Hol (1890)
  • Hersvik, Solund (1891)
  • Lavangen, Salangen (1891)
  • Spjærøy, Hvaler (1891)
  • Tana (1892, brent 1944)
  • Gjemnes, Øre (1893)
  • Norddalsfjord, Flora (1898)
  • Prosjekter: Tromsø domkirke (1858)
  • Kunstskole og -museum i Christiania (1860)
  • Kirke, skole, brann- og politistasjon på Grønland i Christiania (1865)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, 1854
  • Charlottenborgutstillingen, 1856

Portretter

  • Maleri utført av Henriette N. (olje, privat eie)

Litteratur

  • Illustreret Nyhedsbl., 1864, s. 16, 27
  • Illustreret Nyhedsbl., 1865, s. 132
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1865, pl. xiii
  • Folkebladet, (Kristiania, 1887, s. 21
  • Teknisk Ukeblad, 1892, s. 65–67
  • Sinding Larsen, C. M. F., Rikshospitalets første hundrede aar. 1826–1926, Oslo, 1926, (ill.)
  • Bull, S. Hagerup, Kongeriket Norges Hypotekbanks virksomhet gjennem 75 år, Oslo, 1927, s. 63, 70 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 667 (ill.)
  • Brynn, O., Kongsvinger, Kongsvinger, 1929, s. 78
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 515
  • Omang, R., Fritzøe i slekten Treschows eie 1835–1935, Oslo, 1935, s. 135–38 (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1949, bd. 10, s. 189–90
  • Eliassen, G., Norske hus, Oslo, 1950, s. 262 (ill.), m.fl.
  • Coldevin, A., Norske storgårder, Oslo, 1950, s. 175–81 (ill.)
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 26, 30, 37 (ill.)
  • Østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 72
  • Christie, S., Christie, H., Østfold, Norges kirker, Oslo, 1959, register bd. 2 s. 357
  • Berg, Arno, Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, s. 102, m.fl.
  • St. Hallvard, 1963, s. 67–69 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966
  • Coldevin, A., Bodø by 1816–1966, Bodø, 1966, register s. 571 (ill.)
  • Pedersen, B. S., Akersgaten, Oslo, 1967, register s. 282 (ill.), m.fl.
  • Christie, H., Christie, S., Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, register bd. 2, s. 408
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 231
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Dehli, M., Fredrikstad bys historie, Fredrikstad, 1973, bd. 3, s. 117 (ill.)
  • Sørby, H., Bidrag til Stavangers arkitekturhistorie mellom 1880 og 1930, Stavanger Museum årbok, 1973, s. 89
  • Hjelde, G., Oscarshall, Oslo, 1978, s. 145 og register s. 166 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 75
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5 s. 29, 35, 46–48 (ill.)
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 32
  • Byggekunst, 1937, s. 55 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1885, s. 192
  • Teknisk Ukeblad, 1887, s. 12, 19, 161, 183__-;84
  • Teknisk Ukeblad, 1888, s. 70, 86
  • Teknisk Ukeblad, 1890, s. 26, 211
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 265
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 313

Arkivalia

  • Eldal, J. C., Kirkebygging på landet 1814–1880 og Linstows typetegninger, Universitetet i Oslo, 1978, register bd. 2, s. 129, magistergradsavhandling
  • Antikvarisk Arkiv og Norges Kirkers arkiv, Riksantikvaren, arkivalia