Aa. var tegner ved Ankerske marmorforretning i Halden1895 - 97. Etter hjemkomsten til Kra. var han assistent hos arkitekt Holger Sinding-Larsen 1899 - 1901 og på Kra. stadsarkitektkontor 1902 - 04. Han hadde privat arkitektpraksis i Kra.fra 1904 - 19, det siste året sammen med Lorentz Harboe Ree. Aa. var hovedstadens byarkitekt 1920 - 40.
Til tross for at Aa. ikke var elev av Herman Major Schirmer, var han en av de norske arkitekter som sterkest fulgte opp Schirmers program for norsk arkitektur. Dette bestod i at forbildene skulle søkes i de norske dalførenes trearkitektur foruten i engelsk steinarkitektur. Med sin engelske arkitekturutdannelse falt dette naturlig for Aa., slik vi ser det i den sterkt engelskpregede Lovisenberg kirke (1912). Et asymmetrisk vesttårn og enkle rene murflater med romanske motiver preger bygget. Mer utpreget nordisk nybarokk var den prisbelønnede Pipervikskirken (1911, revet 1959), kanskje det mest vellykkede eksempel i norsk arkitektur på en kirke som ikke er frittliggende, men bare har fasade mot gaten. Tømmerbygningstradisjonen har Aa. ført videre i Moen kapell (1914), et rødmalt laftebygg som også har nybarokk detaljering. Selv om Aa. tidvis arbeidet med pussede veggflater, og tegnet bygg med både senjugend-detaljer og etter hvert også funksjonalistiske trekk, står det typiske Aa. arbeid som et hus i nordisk nybarokk med engelske drag, utsøkt materialbehandling, med slemmet murverk og enkle hovedformer, slik vi ser det i hans eget hus, Fagerborggt. 13 (1911). Aa. var en sjeldent fin arkitekturskribent, og til tross for hans meget habile arkitektur og evner som tilrettelegger og organisator av Oslo bys utvikling, er det kanskje denne del av hans innsats som rager høyest.