Allerede i 1826 hadde R. avertert undervisning i tegning og skriving i Bergenspressen. Denne virksomheten gjenopptok han da han vendte tilbake etter endt utdannelse i 1830. Miljøet og markedet i Bergen var ikke stort nok til å livnære folk som ville leve av kunsten alene, og R. oppgav en profesjonell kunstnerkarrière til fordel for undervisning av forskjellig slag. Hovedinntekten sin fikk han fra driften av Det Andersonske Institutt som var en handelsskole for det bergenske borgerskapets sønner. Sammen med en kompanjong overtok han dette i 1833 og drev det til sin død i 1854. I 1834 ble R. tilsatt som lærer ved den gjenåpnede tegneskolen til Det Nyttige Selskab. Han engasjerte seg dessuten sterkt i forskjellige kunstneriske og kulturelle aktiviteter i Bergen. Hans tidligere elevforhold til J. C. Dahl var med på å gjøre ham til et sentralt bindeledd i forberedelsene til stiftelsen av Bergens Kunstforening, og i 1838 ble han en av foreningens stiftere. Han var også en av de ledende kreftene i Bergens Haandverkerforening, og han hørte til grunnleggerne av Det Norske Teater i Bergen i 1849.
Til tross for sitt borgerlige læreryrke oppgav ikke R. helt sin malervirksomhet. I 1831 var han initiativtager og arrangør for den første større kunstutstillingen i Bergen med arbeider av bl.a. K. Baade, J. Calmeyer, J. Gørbitz og Th. Fearnley foruten av ham selv. Noen stor produksjon av bilder hadde imidlertid R. ikke. For det meste dreide det seg om oljemalerier av norske og tyske landskaper. Særlig malte han bilder fra kysten. Landskapsbildene viser stor innflytelse fra J. C. Dahl, men med noe større preg av den eldre prospekttradisjonen. En del bilder viser dessuten trekk fra C. W. Eckersbergs maleri med lysere toner og forholdsvis upretensiøse motiver. R. har ellers etterlatt en del tegninger og laveringer med forskjellige motiver, men også blant disse dominerer landskapene. Her viser han klar tilknytning til prospektmaleriet med dets oversiktlighet og detaljrealisme. R.s portretter er oftest tidstypiske borgerportretter, helst brystbilder i en tørr, gråbrun tone med større vekt på detaljtrohet enn på karakteristikk.
