K. inntar en fremtredende plass i norsk emaljekunst. Fra midten av 1940-årene og fram til i dag har hun med sin nytenkning og sine eksperimenter ledet emaljekunsten inn på nye og fruktbare veier. En forutsetning for hennes emaljearbeider var samarbeidet med Sentralinstituttet for industriell forskning tidlig i 1950-årene. Gjennom dette ervervet hun seg verdifull kunnskap om råemalje, og det ble produsert nye emaljer som man kjente til bunns. K. utviklet sin egen dekorasjonsteknikk i sølvoverflaten, idet hun tok i bruk håndfres. Dette gav henne full kunstnerisk frihet, bare begrenset av armens naturlige buebevegelse. Ved fresemetoden får hun fram rike lys- og skyggevirkninger og hvert arbeid får et individuelt og personlig preg. I 1950-årene arbeidet hun stort sett med strengt komponerte linjedekorer, mens hun i 60- og 70-årene brukte linjen rikere og friere. Fargebruken utviklet seg på samme måte fra én farge over det freste mønstret i 50-årene til flere farger sammen fra ca. 1960. K. har også markert seg ved størrelsen på sine emaljearbeider, som f.eks. fatet med diameter på 70 cm, som var med på den prisbelønte Milano-kolleksjonen i 1954. Formene har alltid vært enkle og elegante. Midt i 1950-årene ble K. knyttet til Cathrineholm og tegnet flere kolleksjoner med funksjonelle stålboller og -fat med emalje. Cathrineholm var det eneste firma i verden som laget gjenstander i rustfritt stål med transparent emalje. Som smykkekunstner har K. vært særlig opptatt av serieproduserte smykker, som f.eks. ringen Domino (ca. 1952) som var epokegjørende i sin konstruksjon og fremstillingsmetode. Hun har også laget unike smykker. Særlig må fremheves de halssmykkene som ble resultatet av hennes samarbeid med den italienske glasskunstneren Paolo Venini i 1958.
emaljekunstner og
designer
Grete Prytz Kittelsen
Faktaboks
Grete Prytz Kittelsen
Prytz, Grete; Korsmo, Grete Prytz
- Født
- 28. juni 1917, Kristiania
- Død
- 25. september 2010, Oslo
Familierelasjoner
Datter av
- Ingerid Juel
- Jakob Tostrup Prytz
Gift med
- Arne Korsmo
- Sverre Kittelsen
Bosatt (pr 1982-1986)
- Oslo
Utdannelse
- Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1936–37, 1938–41
- gullsmedutdannelse J. Tostrups verksted 1941–43
- Institute of Design, Chicago 1949–50
Stipender, reiser og utenlandsopphold
- Fulbrightstipend 1949
- Studiereise Frankrike 1937–38
- USA 1949
- opphold Stockholm 1943–45
- studiereiser til USA, Europa, Canada, Mexico, Peru og Persia 1945–83
Stillinger, medlemskap og verv
- Designer J. Tostrup fra 1945
- Medlem rådet for World Crafts Council fra 1968, styremedlem fra 1979
- president Landsforbundet Norsk Brukskunst 1975–78
- styremedlem Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1976–81
- medlem Norske kunsthåndverkere
- Norske Industridesignere
- Foreningen Brukskunst
- World Crafts Council, Norway
Priser, premier og utmerkelser
- Lunningprisen 1952
- Jakob-prisen 1972
- Grand Prix, Triennalen, Milano 1954
- gullmedalje, Triennalen Milano 1957 og -61
- gullmedalje, håndverksmessen, München 1960
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Kunstindustrimuseet i Oslo
- Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
- Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
- Nationalmuseum, Stockholm
Utstillinger
Kollektivutstillinger
- Norsk brukskunst, Kunstindustrimuseet København, 1951
- Norsk emaljekunst i lyset, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1952
- Triennalen, Milano, 1954
- Triennalen, Milano, 1957
- Triennalen, Milano, 1961
- Design in Scandinavia, vandreutstilling USA, 1954-1957
- H-55, Hälsingborg, 1955
- Biennalen, Venezia, 1958
- Verdensutstillingen i Brussel, 1958
- Oslo Kunstforening, 1958
- Formes Scandinaves, Musée des Arts Décoratifs, Paris, 1958-1959
- Håndverksmessen, München, 1960
- Lunningpristagernes uts., Georg Jensen, New York, 1964
- Verdensutstillingen i Montreal, 1967
- Lunningspristagernes utstilling, Den Permanente, København, 1967
- Jub.utstilling for Jakob-prisen, Maihaugen, Lillehammer, 1977
- Jub.utstilling for Jakob-prisen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1977
- The Bowl, vandreutstilling, Europa, 1978-1979
- Scandinavian Crafts, Tokyo, 1978-1979
- Scandinavian Crafts, Kyoto, 1978-1979
Separatutstillinger
- Gall. Artek, Helsinki, 1953
- Svenska Slöjdföreningen, Skansenhallen, Stockholm, 1955
- Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Tromdheim, 1956
- Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Tromdheim, 1978
- Brussel, 1957
- Kunstindustrimuseet i Oslo, 1978
Eget forfatterskap
- En kort fortelling om arbeidet med emalje fra årene etter 2den verdenskrig til den XI Triennale utstilling i Milano, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Trondheim årbok, Trondheim, 1957
Litteratur
- Teigen, K., Nye sølvarbeider, Bonytt, 1949, nr. 5–6 (ill.)
- Nyhamar, J., Hun freser med talent, Aktuell, Oslo, 1954, nr. 25, s. 11–12
- La Norvegia à la Triennale, Domus, Milano, 1954, nr. 300
- Zweigbergk, E. V., Slöjdföreningens kavalkad av konstindustri och norsk arkitektur, Dagens Nyheter, 14.09.1955
- Skönhet, ro och ordning - norskt konstnärspar "morer" sig och andra, Stockholms-Tidningen, 14.09.1955
- Idé och verklighet på Skansen-expo, MT, Stockholm, 14.09.1955
- Untracht, O., Enameling on metal, Philadelphia, 1957
- Ponti, G., i Domus, Milano, 1959, no. 359
- Landsforbundet Norsk Brukskunst årbok, 1964, s. 65–71
- Røed, L. Hustad, i Morgenbladet, 24.06.1967
- Møller, S. E., Fire og tredive Lunningpristagere, Mobilia, Snekkersten, Danmark, 09.1967, nr. 146
- Ashby, G., The Story of the Family Concern that made Norwegian Enamelled Silver world-famous, Looking at Norway, Oslo, 1967
- Schjødt, L. (Red.), Norsk kunsthåndverk, Oslo, 1968
- Polak, A., Gullsmedkunsten i Norge før og nå, Oslo, 1970, register (ill.)
- Opstad, J. L., Grete Prytz Kittelsen - Emaljekunst og design, Oslo, 1978
- Scandinavian Crafts, Tokyo, 1978, katalog
- Hennum, G., i Aftenposten, 06.10.1978
- Opstad, J. L., Tråden tas opp igjen, Oslo-sølv i 400 år, Oslo, 1979
- Opstad, L., Tostrup 1832–1982 - seks generasjoner i ett museum, Oslo, 1982
- Hennum, G., i Aftenposten, 12.05.1982
- Gullsmedkunst, 1952, s. 143
- Gullsmedkunst, 1953, s. 82–85, 111__-;14
- Gullsmedkunst, 1955, s. 138, 139
- Gullsmedkunst, 1956, s. 9__-;11
- Gullsmedkunst, 1959, s. 38
- Gullsmedkunst, 1960, s. 142, 158
- Gullsmedkunst, 1962, s. 126
- Gullsmedkunst, 1963, s. 139
- Gullsmedkunst, 1967, s. 118, 123
- Gullsmedkunst, 1968, s. 158
- Gullsmedkunst, 1970, s. 188
- Gullsmedkunst, 1971, s. 168
- Gullsmedkunst, 1972, s. 191
- Gullsmedkunst, 1975, s. 83
- Bonytt, 1949, s. 81–83, 104
- Bonytt, 1951, s. 80, 82–83, 140
- Bonytt, 1952, s. 9
- Bonytt, 1953, s. 81–83, 196
- Bonytt, 1955, s. 215
- Bonytt, 1956, nr. 1 s. XX
- Bonytt, 1957, s. 98 nr. 1 s. XXIV
- Bonytt, 1958, nr. 2 s. 20
- Bonytt, 1959, s. 1, 124, 125, nr. 3 s. 10
- Bonytt, 1960, s. 198, 200
- Bonytt, 1961, nr. 2 s. X
- Bonytt, 1962, s. 96
- Bonytt, 1963, s. 264, 265, nr. 11–12 s. II
- Bonytt, 1964, s. 252
- Bonytt, 1965, s. 313
- Bonytt, 1967, s. 121, 122
- Kunst og Kultur, 1979, s. 53
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.