Faktaboks

Christian Heinrich Grosch
Født
21. januar 1801, København
Død
4. mars 1865, Christiania

Regjeringsbygningen (Høyblokka), Justisdepartementets bygning 1883-1958, Rikshospitalets hovedbygning 1842-1883 (revet 1959) og t.h. Militærhospitalet, tatt ned i 1962 og gjenreist på Grev Wedels plass 1 i 1983. Sparebankstiftelsen/Dextra Photo

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Christiania Theater. 1836

Nasjonalmuseet.

Trekirke med 396 plasser. 1854

Nasjonalmuseet.

G. var lærer ved søndagstegneskolen for håndverkere i Christiania omkr. 1820; tegner ved Slottsbygget under ark. Hans D.F. Linstow 1824–27; stadskonduktør i Christiania fra 1828; inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn fra 1833. Han underviste i en rekke fag ved Den kgl. Tegneskole i Christiania: perspektivtegning fra 1824, tegnekunstens teori fra 1829, tømmerkonstruksjoner fra 1833, vikariat for Linstow i bygningsklassen 1836–37 og lærer i maskinklassen fra 1840. Ved hjemkomsten fra Akademiet i København var G. ved siden av Jørgen Gerhard Løser den ene av Norges to fullt utdannete, sivile arkitekter, og han fikk ganske raskt en rekke av de større byggeoppdragene som meldte seg. Som tømmermester hadde han en solid praktisk forankring, og han nøt antagelig tillit pga. holdbare omkostningsoverslag. De mange oppdragene for Christiania by fikk han som byens stadskonduktør, en stilling som også førte til en rekke private arbeider. Medlemskapet i Tegneskolens styre satte ham også i kontakt med en rekke andre offentlige byggearbeider som dette styret ofte var konsulenter for. Dette gjaldt særlig kirkene. Fra omkring 1850 ble imidlertid konkurransen fra yngre krefter sterkere, og han fikk etter hvert mindre betydning. Han hadde da vært Norges betydeligste arkitekt i over 20 år.

Fram til slutten av 1830-årene var G.s arbeider sterkt preget av læreren C. F. Hansens strenge klassisisme. Særlig tydelig er dette i Oslo Børs, Norges Bank i Oslo og Immanuelskirken i Halden, alle fra omkr. 1830. Det var også påtagelig i den samtidige løkkebygningen Solli (Oslo), mens madam Juuls løkke (Norsk Folkemuseum) og landstedet Kristinelund fra henholdsvis 1831 og 1835 er utført med en langt lettere detaljering, noe som også skyldes materialet som her er tre. Det har vært hevdet at det var innflytelse fra Berlinarkitekten Schinkel som på denne måten gjorde seg gjeldende, f.eks. også i Christiania Theater fra 1835–37. Denne innflytelsen ble for alvor tydelig etter at G. i 1838 hadde vært i Berlin og lagt sitt prosjekt for Universitetsanlegget fram for Schinkel. Hvem som skal tillegges æren for den endelige utforming, er et uløst spørsmål. Situasjonsplanen for anlegget var i hovedtrekkene presentert av Linstow etter hans besøk hos Schinkel to år før, mens fasadene antagelig fikk sin form under Schinkels egen korreksjon av G.s tegninger.

Anlegget som er et hovedverk i norsk arkitekturhistorie, består av tre to-etasjes bygninger rundt en rektangulær plass. Typisk for påvirkningen fra Schinkel er fasadebehandlingen hvor veggflatene består av et system av pilastre delvis i en etasjes høyde og delvis i hele fasadehøyden. Midtbygningen domineres av en stor portikus med en åpen trappehall lignende den Schinkel hadde utformet i Altes museum i Berlin. Tysklandsbesøket førte til et stilskifte inspirert av Schinkels og andre tyske arkitekters historisme. Bortsett fra Universitetet, forlot G. nå klassisismen. Et hovedverk i den nye stilretningen er Basarhallene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke, oppført i flere etapper 1840–59. Dette anlegget er bygd i upusset, rød tegl i nyromansk stil. Brannvaktens tårn ble forsøkt tilpasset kirketårnet, og muligens er også materialvalget resultat av ønske om tilpasning til kirken.

En omfattende del av G.sproduksjon er kirkene. Det er registrert 59 kirker oppført etter hans tegninger. De fleste er langkirker bygd av tre, men også åttekantformen ble ofte benyttet, av og til også korsformen. De fleste trekirkene etter 1840 preges av en karakteristisk og personlig blanding av sveitserstil og nygotikk. I ubenyttete prosjekter for Eid, Ulstein og Målselv kirker fra perioden 1847–53 finner man i tillegg en tydelig inspirasjon fra stavkirkene. Enkelte elementer fra stavkirkene går dessuten igjen i forenklet form i en rekke av G.s avtrappete kirketårn. Disse nasjonale elementene er et særsyn i norsk historistisk arkitektur før dragestilen. På grunnlag av stilanalyse har G. vært fremhevet som betydningsfull for den rike norske produksjon av støpejernsovner og -gravplater i empirestil, men man mangler sikkert belagte eksempler.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1849-1859 med Charlotte Leuenbach Sophie (f. 1808)

Utdannelse

  • G. mottok den første undervisning i tegning hos faren
  • Den kgl. Tegneskole under Benoni d'Aubert og Th. Broch 1819–20
  • kunstak. i København under C.F. Hansen i bygningskunst og G.F. Hetsch i ornament- og perspektivtegning 1820–24, samtidig i lære på C.F. Hansens kontor og i tømmermannslære antagelig hos H. Thyberg

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Stipend fra Selskabet for Norges Vel i 1820 spesielt for tømmermannsutdannelse i København Reise til Sverige, Danmark, Holstein og Hamburg 1827–28 for å studere hospitaler
  • Berlin 1838 for å fremlegge planer for Universitetsanlegget i Christiania for ark. Karl Friedrich Schinkel
  • København, Berlin og Hamburg 1846 i forbindelse med byggingen av Universitetet
  • Sverige, Prøyssen, Baden og England samme år som medlem av byggekomiteen for Botsfengslet i Christiania

Stillinger, medlemskap og verv

  • Bestyrelsen for Den kgl. Tegneskole fra 1827
  • medlem av kommisjonene for Veterinærinstituttets nye tomt av 17.3.1829, for Trondheims tukthus av 16.12.1830, for Tollpakkhuset i Kristiania av 11.4.1837, for straffanstaltenes bedre innretning av 10.9.1837, for Botsfengslets oppføring av 26.11.1842, for utarbeidelse av mønstertegninger til kirker av 20.9.1849 og for Stortingsbygningens oppføring av 4.11.1858

Priser, premier og utmerkelser

  • Lille og store sølvmedalje ved kunstak. i København 1824
  • Ridder av Vasaorden 1864

Utførte arbeider

  • I Oslo når ikke annet er nevnt.
  • Tollboden, Kristiansand (1825 - 27)
  • Den gamle fødselstiftelse, Akersgt. 44 (1825 - 29) (revet)
  • Det gamle Rikshospitalet, Grubbegt., hovedbygning og uthus (1826 - 42) (revet)
  • Oslo Børs, Tollbugt. 10 (1826 - 28, tilbygd 1910)
  • Norges Bank, Bankplassen 3 (1826 - 30, tilbygd 1907 for Riksarkivet)
  • Universitetets kjemiske laboratorium, Øvre Slottsgt. 4 (1827 - 28) (revet)
  • Latinskolen, Halden (1828 - 30) (senere ombygd)
  • Rådhuset, Halden (ca. 1828, brent 1855)
  • Søylegården, Svenskegt. 10, Halden, for kjøpmann C. Paulsen (ca. 1828)
  • Universitetets astronomiske observatorium, Observatoriegt. 1 (1831 - 34)
  • Christiania Tugthus, Storgt. 33, cellebygning (1831 - 32, påbygd en etasje 1849), Farveriet (1930), Østre og Vestre Cellebygning (1844 - 46) (alle bygningene revet i 1930-årene)
  • Prinds Christian Augusts Minde, Storgt. 36, arbeidshus (1831 - 33), hospitalbygning (1838 - 40)
  • Fiskehallen i Salmakerhullet (1832 - 33) (revet)
  • Asker seminarium, Bjerke i Bærum (1834 - 39, hovedbygn. brent 1919)
  • Christiania Theater, Bankplassen 4 (1835 - 37, revet 1899)
  • Illuminert æresport i Storgt. for Carl Johans inntog 21.12.1838
  • Tollboden, Stavanger (1838 - 40)
  • Tingstue for Eiker og Modum (1838 - 40, antagelig av G.)
  • Universitetsanlegget, Karl Johans gt. 47 (1838 - 54), dosentbolig, gymnastikksal og uthus sst. (1852 - 56)
  • Skolehus i Pipervika (1839) (senere politistasjon, revet)
  • Likhus og graverbolig, Ankerløkken kirkegård (1840) (revet)
  • Palmehus, Botanisk hage, Tøyen (1840) (revet)
  • Basarhallene ved Vår Frelsers kirke (1840 - 59)
  • Valbergtårnet, Stavanger (1849 - 52)
  • Døvstummeinstituttet, Bispegt. 9b, Trondheim (1853 - 55)
  • Brannvankten ved Vår Frelsers kirke (1854 - 56)
  • Krohgstøtten sykehus, Storgt. 40 (1857 - 59), etter konkurranse 1854
  • Christiania Seildugsfabrik (1856)
  • Boligstiftelsen Kong Oscars Minde, Oscars gt. 90 (1858 - 62)
  • Bygårder: Kjøpmann Lindboes gård, hjørnet Kirkegt./Prinsesgt. (1830-årene) (revet)
  • Ombygging av madam Hviids gård, Øvre Vollgt. 11 (ca. 1838) (revet)
  • For major Rustad, Karl Johans gt. 35 (1839, brent 1867)
  • Groschgården, hjørnet Torggt./Linaaesgt. (1846 - 49) (revet)
  • Kirkegt. 34 (1858) (senere ombygd)
  • Mindre bolighus: Løkken Solli, Observatoriegt. 2 for statsråd H. Chr. Petersen (1828, senere Bervens løkke, revet 1940, et interiør bevart i Kunstindustrimuseet i Oslo)
  • Landstedet Montebello, Norevn. 10 (ca. 1830, antagelig av G.)
  • Madam Juuls løkke, Drammensvn. (ca. 1831, flyttet til Norsk Folkemuseum hvor huset er direktørbolig)
  • Løkken Bellevue ved Solli plass for Mogens Thorsen (1835) (revet)
  • Landstedet Kristinelund, Kristinelundvn. 14 for bibliotekar F. W. Keyser (ca. 1835, takpaviljongen noe senere, sidefløyer tilbygd 1902 og 1914)
  • Villa for prokurator J. I. Randklev (1830-årene) (revet)
  • Løkken Øvre Skillebekk, Drammensvn. 18 (revet)
  • Wratzs løkke Wilhelmsborg (revet)
  • Villa på Holmen for F. W. Keyser (ca. 1840) (revet)
  • Tårnet på Kjørbo gård, Bærum (ca. 1852)
  • Kirker: Immanuelskirken i Halden (1827 - 33)
  • Arendal (1831-36, revet 1888)
  • Kjelvik ved Nordkapp (1844, revet 1882), Sørreisa i Tranøy (1844)
  • Nykirke på Modum (1847)
  • Gjerstad i Aust-Agder (1848)
  • Hølonda i Melhus (1848)
  • Tjøtta i Alstahaug (1851)
  • Hidra ved Flekkefjord (1854)
  • Horten (1855)
  • Kistrand i Porsanger (1856)
  • Nordreisa i Skjervøy (1856)
  • Balsfjord (1856)
  • Svindal i Våler i Østfold (1856)
  • Rogne i Ø. Slidre (1857)
  • Hausken i Rennesøy (1857)
  • Tyristrand i Hole (1857)
  • Tønsberg (1858)
  • Agdenes (1858)
  • Birkenes i Aust-Agder (1858)
  • Flå i Hallingdal (1858)
  • Hof i Solør (1858)
  • Skåre i Haugesund (1858), (etter typetegning i "Udkast til kirkebygninger" hefte 1, men større)
  • Namdalseid i Beitstad (1858)
  • Nesseby (1858)
  • Otterøy (Vik) i Fosnes (1858) (etter typetegning i "Udkast til kirkebygninger" hefte 1)
  • Veggli i Rollag (1859)
  • Kilebygd i Solum (1859)
  • Langset i Eidsvoll (1859)
  • Nærøy i Aurland (1859)
  • Sauland i Hjartdal (1859)
  • Solund i Sogn (1860)
  • Høylandet i Grong (1860)
  • Nes i Ådal (1860)
  • Båstad i Trøgstad (1860), Larvik (ombygging 1860)
  • Tangen i Stange (1861)
  • Alvdal (1861)
  • Søgne (1861)
  • Tromsø (1861)
  • Trysil (1861)
  • Ullsfjord i Tromsøysund (1862)
  • Hønefoss (1862)
  • Narbuvoll i Tolga (1862)
  • Brekke i Lavik (1862)
  • Degernes i Rakkestad (1862)
  • Hval i Ådal (1862)
  • Tjugum i Balestrand (1863)
  • Veum i Fyresdal (1863)
  • Lensvik i Agdenes (1863)
  • Norum i Sogndal (1863)
  • Sarpsborg (1863)
  • Foldereid i Kolvereid (1863)
  • Mo i Nord-Odal (1864)
  • Randesund i Oddernes (1864)
  • Hoff i Sunndal (1864, etter typetegning i "Udkast til kirkebygninger" hefte 1)
  • Sørkedalen i Oslo (1865)
  • Vrådal i Kviteseid (1887)
  • Byplaner: Gjennomføring av Linstows plan for Karl Johans gt. fra Egertorget til Slottet og tilgrensende gater (ca. 1840)
  • Området ved St. Olavs pl (ca. 1845)
  • Youngstorget med Torggt. og tilgrensende gater (ca. 1846)
  • Området ved Jernbanetorget (ca. 1853)
  • Området ved Holbergs plass (ca. 1854)
  • Kunstindustri: Krohgstøtten ved Storgt. 40 (1833) (løven tegnet av J. Flintoe)
  • 3 tronstoler for de kongelige prinser i Stortinget (1846)
  • Div. inventar til egne byggverk. Se også A. Bugge "Arkitekten, stadskonduktøren Chr.H. Grosch", Oslo 1928, s. 229 - 232
  • Prosjekter: Hospital (lille sølvmedalje ved kunstakademiet i København 1824)
  • Sinnsykeasyl (ca. 1825)
  • Bell-Lancasterske skole i Christiania (1825)
  • Veterinærinstitutt (1826. 1839 og 1832)
  • Kunstskolebygning, reglementert prøve for medlemskap i bestyrelsen for Den kgl. Tegneskole (1827)
  • Christiania Tugthus, utvidelse og nytt idealanlegg (1831)
  • Bygning for Stortinget, høyesterett, stiftsoverrett, statsrevisjonen og Riksarkivet (1835)
  • Typetegning til overbetjentbolig og underbetjentbolig i uthavnene for tollvesenet (1834, benyttet bl.a. på Lyngør 1839 og ved Sandøsund på Hvasser 1841 - 43))
  • Typetegning til pakkbod for tollvesenet (1839)
  • Påbygging av Departementsgården hjørnet Prinsens gt. / Tollbugt. (1839)
  • Rådhus med fengsel i Christiania (1840)
  • Utvidelse og nybygg for Katedralskolen i Christiania (1840)
  • Botsfengsel i Christiania (1841)
  • Rådhus og fengsel i Kristiansand (1842)
  • Fattighus i Piperviken, Christiania (1847)
  • Kirkeprosjekter: Antagelig Strømsø i Drammen (1839)
  • Ombygningsforslag for Vår Frelsers kirke i Christiania (1846)
  • Langkirke på Hammersborg i Christiania (1847)
  • Eid i Nordfjord (1847)
  • Ulstein (1848)
  • Målselv (antagelig 1853)
  • Se også Bugge: "Arkitekten, stadskonduktør Chr.H. Grosch", Oslo 1928, s. 229 - 232

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Den kgl. Tegneskole, 1818

Portretter

  • Litografi etter tegning av G. A. Lammers (antagelig 1819)

Eget forfatterskap

  • Om Badeindretninger især for Hospitaler, Eyr__pound, Christiania, 1829, s. 11–32
  • Forslag til en ny Raadhusbygning med Fængsler i Christiania, Christiania, 1840
  • Udkast til Kirkebygninger, Christiania, 1854, hefte 1 og 2

Litteratur

  • F. Holst, Beretning og Indstilling fra en til at undersøge Sindsvages Kaar i Norge og..., Christiania 1828, (ill.)
  • Illustreret Nyhedsblad, 1865, s. 92 og 132
  • J.B.Halvorsens, Norsk forfatter-lex., (Kristiania, 1882, bd. 2, s. 424–25
  • C. W. Schnitler, Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 407–15 (ill.)
  • A. Krogvig, Fra den gamle tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 55, 109–11
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10, s. 151–52
  • S. C. Hammer, Kristianias historie, (Kristiania, 1923, bd. 4, register s. 588 (ill.)
  • E. Lexow, Norges kunst, Oslo, 1926, s. 231–34 (ill.)
  • A. Bugge M.Fl., Norsk bygningskunst fra Urnes til universitet, Oslo, 1927, s. 41, fig. 147–50
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 675 (ill.)
  • A. Bugge, Arkitekten, stadskonduktør Chr.H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5, s. 1–5
  • Riksantikvaren utg:: Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, Oslo, 1934, register s. 327 (ill.)
  • L. østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 147–48 (ill.)
  • L. østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, 2. utg.register s. 236 (ill.)
  • L. østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, ny utg. register s. 278 (ill.)
  • A. Nygård Nilssen, Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, register s. 309 (ill.)
  • S. Steen, Kristiansands historie 1814–1914, Kristiansand, 1948, s. 146–49 (ill.)
  • St. Hallvard, 1956, register bd. s. 53
  • U. Hamran, Schinkel og Norge, St. Hallvard, 1960, s. 1–36 (ill.)
  • R. Hauglid M.Fl., Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, register s. 330 (ill.)
  • Riksantikvaren utg.: Halden. Festningen og byen, Oslo, 1963, register s. 456 (ill.)
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, Sarpsborg, 1963, s. 321–22, register bd.
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1962, s. 75–76, 1964 s. 112–14 og 119 (ill.)
  • L. Juhasz:, Den alminnelige plan, St. Hallvard 1965 s. 12–34
  • B. S. Pedersen:, Oslo i byplanhistorisk perspektiv, St. H. 1965 s. 193–94 (ill.)
  • Y. Hauge:, Christiania Theater, St. Hallvard 1966 s. 1–8 (ill.)
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo 1971, s. 86, 202
  • S. Muri:, Norske Kyrkjer, Oslo 1971, register s. 266 (ill.)
  • Parmann, ø.:, Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo (1971), s. 70, 74, 112–15, 119, 121, 141, 176, 182–89, 196
  • T. Thiis Evensen:, Steder i Oslo, Oslo 1976, s. 42–45 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo 1979, bd. 5, s. 288