A. var praktikant ved Norges Kooperative Landsforbunds arkitektkontor, Oslo 1947, og tegner ved Christiania Glasmagasin, spesielt beskjeftiget med lamper og glass 1949–50. Hun var timelærer i tegning og prydsøm ved Statens kvinnelige industriskole og samtidig knyttet til skolens "Forsøksavdeling for prydsøm, kirketekstiler m.m." fra 1952. Etter 1964 har hun virket som frilans, designer og tekstilkunstner. Som konsulent-designer for Helly Hansen AS 1963–73 har hun med sikkert blikk for de nye plastmaterialers spesielle egenskaper bl.a. utformet behagelig og renslige ryer med fin koloristisk kvalitet. Fra 1954 har A. ledet kursvirksomhet for Studentenes Friundervisning og andre skoler/organisasjoner, og vært medforfatter og medarbeider i prydsømkurs ved NKS. Fra 1971 har A. vært kursleder for Norsk Farveforum og Farverådet. Etter oppdrag fra Generalintendanten/Materialutviklings- og kvalitetssikringskontoret foretok hun i 1975 undersøkelser over fargene i det norske flagg.
A. startet som aktiv brukskunstner med kirketekstiler som spesialitet i begynnelsen av 1950-årene. Hun har utformet vel 60 messehakler foruten alterduker, antependier, prekestolkleder og andre prydtekstiler for kirkerom. Det er stilsikre, sobre arbeider, der motiver, form og farger underordner seg de liturgiske regler og det kirkerom de er utført for. Hovedverker er: Altertavle, Bærum sykehus, kapellet (1967); to messehakler og to antependier, Gamle Aker kirke, Oslo (1973–74); to messehakler, Hunn kirke, Gjøvik (1969); tre messehakler, Åssiden kirke, Drammen (1974–75); tre messehakler og tre prekestolkleder, Haslum kirke, Bærum (1975–76). Fra 1971 har hun skapt mønstre for dekorative prydtekstiler i bundne teknikker og fritt broderi for Husfliden. De første frie, dekorative arbeider utførte hun i 1967, og var da opptatt av broderiteknikkenes samspill med underlaget og de gjennombrutte mønsterstrukturer. Fra 1975 har A. konsentrert seg sterkere om applikasjonsbroderi, spesielt med fargemettete thai-silker som grunnlag. Ved skyggelegging og modellering formidler broderiet kontakt mellom struktur, form og farge. Samtidig har A. arbeidet med ensfargete og mønstrete silke-organza-stoffer. Her forlater hun broderiet og spiller på stoffenes gjennomskinnelighet og fargeendringer gjennom flere lag. A. formidler sine stemninger og naturinntrykk først og fremst gjennom fargene. I de fritthengende organzaapplikasjonene får hun også fram lysvirkninger der det statiske samspill mellom former og farger oppløses og danner stadig nye konstellasjoner.