W. hører med blant Norges fremste tekstilkunstnere i tidsrommet 1940-70. Under Scandinavian Design-periodens gullalder spilte hun en sentral rolle i det norske brukskunstmiljøet, og bidrog i vesentlig grad til 50- og 60-årenes vevrenessanse. Hun har arbeidet med hele produksjonsspekteret fra kunsthåndverk og håndverksmessig serieproduksjon til formgivning for tekstilindustrien. I 1937 etablerte W. sin første vevstue i Petersbakken, Oslo, og i 1938 åpnet ekteparet W. hovedstadens første spesialforretning for brukskunst, Vakre Hjem, i Tordenskjolds gt., senere ved Kronprinsesse Märthas plass. W. sørget for tekstilbeholdningen gjennom egen vevstue, som 1939-80 hadde lokaler i Hausmanns gt. 6. I den mest aktive perioden i 50-årene bestod vevstuen av tre avdelinger, foruten hjemmeveversker i Skreia-distriktet som produserte etter forlegg. W. formgav alle vevstuens produkter, både unika- og serieproduksjon. I 50- og 60-årene fungerte vevstuen også som designkontor og modellverksted for Norges fremste tekstilbedrifter: A/S De Forenede Ullvarefabrikker, O. A. Devolds Sønner A/S, Evje Fabrikker, A/S Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, A/S Heggedals Ullvarefabrikker, Landheim Væveri A/S, A/S Joh. Petersen (senere A/S Fortex), A/S Røros Tweed, A/S Solberg Spinderi og Aanerud og Sellgrens veveri. W.s første større offentlige arbeid var sceneteppet til Saga kino, Drammen (1941). Med utgangspunkt i krigstidens materialknapphet laget hun et kjempemessig lappeteppe, hvor vevstuens restegarn kom til full anvendelse. Større og mer prestisjefylte oppdrag fulgte, ofte i samarbeid med arkitektkontoret Arneberg & Poulsson. Oppdragene omfattet ofte formgivning av et roms totale tekstilmiljø: samstemming av gardiner, gulvtepper, duker, portierer og møbeltrekk til en harmonisk helhet. Til slike spesialoppdrag utviklet W. mønstre og komposisjoner som senere kunne settes i håndverksmessig serieproduksjon og selges som metervare i Vakre Hjem. Mange av W.s mest kjente gardin- og møbelstoffer kom til på dette vis, Ballblom, Ranken (1947), Potteblomst (1949), Vår og Forår, alle småmønstrede innredningstekstiler med kultivert balanse mellom ornament og bunn. Den halvautomatiske Tallåsenveven med inntil 20 skaft ble løsningen på slike vevteknisk kompliserte produkter. W. interesserte seg mye for vevtekniske spørsmål som førte til nye løsninger. Til stortingsgulvteppet uteksperimenterte hun en ny bindingsstruktur med spelsau-ull i både renning og innslag, som gav en enestående elastisitet og dermed slitestyrke i forhold til flossvevde heldekkingstepper. I forbindelse med det nesten 40 m2 store gulvteppet til kronprinsesse Märthas 50-års dag (1951) fikk W. spesialkonstruert en vevstol. Også som formgiver av brukstekstiler var hun opptatt av funksjonelle krav. Møbelstoffet Cecil (spelsau-ull) var resultat av et slikt utviklingsarbeid. Det er tatt i bruk på flyseter for SAS, passasjerskip og andre slitasjeutsatte møbler i offentlig miljø. Å arbeide med bundet mandat, var en utfordring for W. I de gjennombrutte gardinene for Haldens Bomuldsspinderi (60-årene) og vevstuens egen Buketten, løste hun den tilsynelatende umulige oppgave å sile dagslyset, lune for kveldsmørket, skjerme for innsyn uten å stenge for utsikt, og gi rommet karakter uten å dominere.
Med gardin- og dekorasjonsstoffet Singelstripen (1955) for Solberg Spinderi A/S skapte W. en fargerevolusjon i norsk innredningstekstil. Den ensfargede gardinen med hvite, brutte striper ble levert i 83 forskjellige fargestillinger, alle friske og klare i sterk kontrast til etterkrigstidens dominerende fargesyn. Samtidig som W. gikk i bresjen for å gjeninnføre spelsau-ullen som vevmateriale, eksperimenterte hun også med moderne kunstfiber. Hun introduserte uvante materialsammensetninger som silke og ull, bomull og gull. Først ved slutten av 70-årene ble dette alminnelig akseptert i det norske tekstilmiljø.
Spennvidden i W.s produksjon er stor, kvaliteten høy, formspråket kultivert og lavmælt. Gjennom produkter som Fibotex, respateksplater med vevstruktur som overflatedekor, har W. vært med på å prege våre omgivelser.
