Barak Sethssønn Bogarth

Verker etter B. og andre trøndermalere, både eldre og yngre, har stiltrekk felles med arbeider attribuert til Seth B., som derfor regnes som deres lærer og grunnlegger av "den trønderske malerskole". Arbeider av B. er funnet i kirkene i Trøndelag og Nordland. Kirkeregnskap viser at B. malte altertavlen i Ranem kirke i 1680 med nadverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Samme datering er malt på altertavlen i Snåsa kirke, der B. utvilsomt har vært utførende maler ut fra likheten med Ranemtavlen. Det må også være B. som har malt panelmaleriene i Stiklestad kirke (1688), den mest omfattende billedsyklus som er bevart i vår gamle billedkunst, og han har trolig ved samme leilighet overmalt evangelistbildene i kirken. Dydene på galleribrystningen i Dønnes kirke har de samme hus og tårnbygninger i en disig bakgrunn som korsfestelsen på Ranemstavlen. De må derfor tilskrives B. Alterskapet fra Høylandet kirke (nå i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab museum Trondheim) er oppmalt av B., og han har antagelig malt korsfestelsen på Tydal kirkes altertavle, idet bildet er forært kirken av Johanna Hansdotter Lind i 1686. Fra kirkeregnskap vet man at han har arbeidet i Nærø (1688) og Elden (brent) kirker, foruten i Domkirken i Trondheim (1680- og 1690-tallet). Den maler som B. har mest til felles med, er hans samtidige, kontrafeier Peter Anderssønn Lillie. Før den endelige undersøkelse av de barokke trøndermalere foreligger, synes det å ha liten hensikt å skifte alle etterlatte arbeider mellom dem. B.s religiøse maleri har sterke farger i en fri, skissemessig forming (eks. Ranemtavlen). De enkelt beskrevne skikkelser og åpne ansiktsuttrykk i de større figurfremstillinger og konsentrasjonen om bildets innhold gjør ham lett tilgjengelig og plasserer ham som en av tidens ypperste forkynnere i det religiøse maleri i Norge. At B.s maleri har stor gjennomslagskraft har også sin forutsetning i hans sterke grep på komposisjonen. Han evner å fylle flaten med betydningsbærende elementer og ved en poengtering av scenebildene (eks. Stiklestadsyklusen). Det er påvist at kunstneren har tatt seg betydelige friheter vis-à-vis forleggene han har benyttet, også i en slik grad at man kan tale om gjendiktning, og han holder seg ikke til bestemte serier av stikk. Motivenes karakter varierer med bruken og graden av konturering, som kan være fremtredende hos B. Det er i dag ikke grunnlag for å vurdere B. som portrettmaler. Som dekorasjonsmaler overbeviser han med en poengtert marmorering, der fargelinjer tegner seg mot undermaling, og ved bruk av en rik, fargesterk palett, gull og sølv. Stiltrekk som B. har felles med andre malere av trønderskolen, er en forkjærlighet for farge- og lyskontraster, mettede farger, en ledig forming og penselføring. Man finner direkte formlikhet i detaljer, f.eks. i ansiktene med høye øyenbryn, åpne øyne med markerte pupiller, lubne kinn og markering av enkelte trekk med høyrød farge.