H. var bare 15 år da hun sammen med sin mor fikk følge undervisningen hos André Lhote i Paris 1921. De tidligste bilder viste da også en sterk påvirkning fra Lhote. Hennes første separatutstilling var hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1936. Etter jevnlig deltagelse på Høstutstillingen kom hun i 50-årene med nye separatmønstringer og presenterte et landskapsmaleri i en tilnærmet naturalisme med en viss forenkling av motivene. Disse var hentet fra Sørlandet, Vestfold, Lofoten og Svolvær og Provence. Maleriene fra denne perioden har få farger i grønt, blått og brunt med rolige overganger, mens akvarellene viser større lysstyrke og flere farger. Hun malte også blomster- og dyrebilder og en del portretter. Fra 60-årene begynte H. å arbeide bevisst med å abstrahere motivene. Landskapene nærmet seg geometriske flatekomposisjoner, eller former og konturer ble oppløst i flater av mer enhetlig koloritt. På en gouacheutstilling i Galleri KB i 1968 viste hun en spesiell fordrivningsteknikk som gav rikdom og variasjon i flatebehandlingen. De skarpe avgrensningene gav tyngde og soliditet, og gjennomskinneligheten i strøkene ga bildene lys og atmosfære.
Fra omkring 1975 førte det reflekterte og disiplinerte formspråk til et koloristisk mer naturnært, men mer abstrakt maleri. Lokalkoloritten i de abstrakte naturutsnitt gir tilskueren en opplevelse av gjenkjennelse, særlig i typisk norske motiver som knauser, fjell og sjø. H. er hele tiden inspirert og avhengig av det konkrete utgangspunkt i naturen, enten det helt nære eller det større utsyn. Bildene kan synes å ligge i et grenseland mellom abstraksjon og naturalisme, betinget av malerens evne til å se abstraksjonen i selve motivutvalget. Særlig uttrykksfulle blir kystmotivene hvor naturkreftene får spille fritt, som i Brott, Pålandsvær og Gule klipper, eller når sommerluften er krystallklar og stille som i Sørland og Røde klipper. Disse kystmotiver er gjerne hentet fra Portør. H.s mange utenlandsreiser har også resultert i motiver fra Italia og Sicilia, Hellas, Sri Lanka, Tyrkia og Nord-Afrika. Særlig i de senere bilder formår hun med sin spesielle laseringsteknikk å gjengi stoffligheten og skyggespillet over fremmede murer, buehvelv og byinteriører, som i Gammel italiensk by (1975, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Gammelt kvarter, Paris (1979). H.s produksjon spenner således over et register fra relativ naturalisme til moderate grader av abstraksjon, med enkelte eksempler på det helt nonfigurative. Hun har drevet egen malerskole i Oslo fra 1958 til -75.
