Faktaboks

Peter Nicolai Arbo
Født
18. juni 1831, Gulskogen ved Drammen
Død
14. oktober 1892, Kristiania

Åsgårdsreien, 1872. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Valkyrjen, 1869. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Selvportrett, 1884. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Bakgrunn og studier

Peter Niclai Arbo var en norsk maler. I løpet av sin niårige studietid i Düsseldorf utviklet Arbo seg til å bli en av Norges fremste spesialister på historiske og mytologiske emner. Han studerte også dyremaleri, med spesiell forkjærlighet for hesten, som han med stor dyktighet lot inngå i sine store slagscener. Arbos malerier har motiv fra middelalderen, nordisk mytologi og historie, og fra tredveårskrigen.

Den første fremstilling av Valkyrien (1860) malte han i Düsseldorf, som senere ble gjentatt for Nationalmuseum Stockholm (1865) og Nasjonalgalleriet (1869). Under et besøk i hjemlandet utgav han et album med fargelitografier, Billeder til Norges Historie, Kristiania 1860. Fra europeisk historie hentet Arbos motivet til Den erobrede Standart. En episode af 30-aars krigen (1857). Under sitt opphold i Düsseldorf ble Arbo påvirket av Jean Antoine Watteau, Nicolas Lancret og Philips Wouwermans og malte kabinettstykker og jaktscener i 1700-talls stil. Senere i livet vendte han ofte tilbake til den samme motivkrets.

Paris

Som en av de første norske malerne dro Arbos til Paris høsten 1863. Bortsett fra enkelte kortere og lengre avbrudd ble han boende her til juli 1874, da han slo seg ned i Christiania for godt. De elleve år i Paris fikk stor belydning for Arbos kunstneriske utvikling. Under innflytelse av det franske slagmaleri utviklet Arbos seg til en dyktig spesialist i denne genre. Av berømte verk fra tiden kan nevnes Ingeborg, Frithjofs elskede (1867) og Slaget ved Waterloo, (1869) begge malt under opphold i Norge. Andre samtidige verk er bl.a. Slaget ved Stanford Bridge (1870), utstilt i Salonen i Paris 1870, i London 1871 og i Wien 1873; dessuten Bjarkes og Hjaltes død etter Oehlenschlägers Rolf Krake (1872), utstilt i København 1872.

Arbos hovedverk Åsgaardsreien ble malt i Paris 1872 og innkjøpt til Nasjonalgalleriet samme år (omarbeidet utgave av den første fra 1869). Motivet er hentet fra et gammelt folkesagn i Welhavens gjendiktning. Det store bildet er fylt av en ekte, dramatisk patos. Den rike og fantasifulle komposisjonen med sitt virvar av menneske- og dyrekropper er fast og sikkert komponert. Fargeholdningen er gjennomgående mørk, men med effektfullt lys over nakne kvinnekropper. I gjengivelsen av disse har imidlertid ikke Arbo greid å løsrive seg fra modellstudiet. (Første utkast til Åsgaardsreien, blyanttegningen Rytterkamp, gjengitt K. og K. 1932, s. 210).

Historiske og mytologiske emner

I 1876, da Arbo hadde slått seg ned i Christiania, malte han bl.a. Dag, en ung mann med fakkel som kommer ridende fram fra skyene på en hvit hest. Bildet ble utstilt på en internasjonal utstilling i Philadelphia. I 1882 fikk Arbo bestilling på et maleri av kong Carl XV og dronning Louises kroning i Trondheim domkirke 1860 (Det Kgl. Slott, Oslo). Arbo har dessuten malt portretter, f.eks. professor Marcus J. Monrad (1886, tilhører Universitetet i Oslo). Arbo er en viktig representant for det senere nasjonalromantiske maleri i Norge. Han har malt altertavlene i Odalen og Fet kirke. Ved siden av Knud Bergslien, som Arbo en tid delte atelier med i Düsseldorf, er han en av de få norske kunstnere som tok opp historiske og mytologiske emner.

Under påvirkning av fransk kunst utviklet han sitt romantisk-dramatiske maleri med et sikkert grep på tegning og komposisjon. Hans fargebehandling er ofte glatt og lite nyansert. Arbo nød stor anseelse i sin samtid.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marie Christiane Rosen (1796 - 1886)
  • Christian F. Arbo, overlærer (1791 - 1868)

Gift med

  • 1882-1921 med Anna Eliza Thomas, maler (f. 1854)

Utdannelse

  • A. ble student i 1849, og tok examen philos. 1850
  • Utdannet ved akademiet i København og under Frederik Ferdinand Helsted 1851–52
  • Kunstakademi, Düsseldorf under figurmaleren Carl Sohn 1852–55
  • veiledning av historiemaleren Otto Mengelberg i Düsseldorf vinteren 1855–56
  • elev av Emil Hünten sst. 1857–58

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statens stipend 1857
  • Hovedsakelig bosatt i Paris 1863–74
  • Opphold i Wien 1873

Stillinger, medlemskap og verv

  • Jurymedlem ved den skandinaviske utst. i Stockholm 1866
  • kommisar ved Wienerutst.s kunstavdeling 1873
  • medlem av Nasjonalgalleriet, Oslos direksjon 1875–92
  • jurymedlem ved den internationale kunstutst. Philadelphia 1876
  • styremedlem Kristiania Kunstforening 1882–92

Priser, premier og utmerkelser

  • Ridder av Vasa-ordenen 1866
  • Mention honorable, Stockholm 1866
  • St. Olavs Orden, 1866
  • Ridder av den østerrigske jernkroneorden 1873

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavler i Odalen og Fet kirker
  • Nasjonalgalleriet, Oslo (5 arbeider samt en rekke tegninger og skissebøker)
  • Det Kg. Slottet i Oslo (2 malerier)
  • Universitetet i Oslo (3 portretter)
  • Oslo Bymuseum (6 arbeider)
  • Bergen Billedgalleri (2 arbeider)
  • Drammens Museum (40 malerier)
  • Drammen Faste Galleri (6 arbeider)
  • Stavanger Faste Galleri (1 portrett)
  • Trondheim Faste Galleri (1 arbeide)
  • Arendal rådhus
  • Nat. Museum, Sthm, (1 arbeide)
  • Stockholm Slott (1 maleri)
  • Islands Kunstmuseum

Illustrasjonsarbeider

  • En Cyklus Mindeblade tegnede af P.N. Arbo, og ledsagede med en oplysende Text. Udgivet af Chr. Tønsberg, Christiania 1858, 8 s. 10 pl.
  • P.A. Munch: Billeder til Norges Historie, Christiania 1860
  • A. Knudsen: Billeder til Norges Historie for Skolen og Hjemmet, Christiania 1879
  • P.Chr. Asbjørnsen: Norske Folke- og Huldreeventyr, København 1879
  • Asbjørnsen og Moe: Norske huldreeventyr og folkesagn, 4. utg., Kristiania 1914
  • Asbjørnsen og Moe: Samlede Eventyr, Oslo 1936 og 1940

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutst., 1884
  • Høstutst., 1886
  • Høstutst., 1888
  • Chra. Kunstforening, 1855
  • Salonen, Paris, 1864
  • Salonen, Paris, 1865
  • Salonen, 1869
  • Salonen, Paris, 1870
  • Salonen, Paris, 1873
  • Skandinavisk utst., Stockholm, 1866
  • Verdensutstillingen, Paris, 1867
  • Verdensutstillingen, Paris, 1878
  • Verdensutstillingen, Paris, 1889
  • London Exhibition, 1871
  • Nordisk Industri - og Kunstudst., København, 1872
  • Verdensutstillingen, Wien, 1873
  • Verdensutstillingen, Philadelphia, 1876
  • Nordisk utst., København, 1888
  • Verdensutstillingen, Chicago, 1893
  • Kristiania Kunstforening, 1892
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914

Portretter

  • Selvportrett (olje, 1862, Gulskogen, Drammen)
  • Selvportrett (olje, 1874, privat eie, gjengitt i K. og K., Oslo 1928, s. 170)
  • Tegning av Chr. Krohg (gjengitt i Chr. Krohg: 1920, bd. 1, s. 104)
  • Byste av L. Schrøder (patinert gips, 1869, privat eie)

Litteratur

  • Meyer, J., Allgemeines Künstler lexikon, Leipzig, 1872-1885
  • Lange, J., Nutidskunst, København, 1873, s. 440–47
  • Ny Illustrerad Tidning, Stockholm, 06.1876
  • Nordiska Målarars Taflor, Stockholm, 1877
  • The Art Journal, London, 1878
  • Ill. London News, 27.07.1878
  • Dietrichson, L., Dagen af P.N. Arbo. Nordisk Konstnärs Album, Stockholm, 1878, s. 1–4
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, Christiania, 1879, bd. 2, s. 46, 69
  • Nordisk Konstnärs Album, Stockholm, 1879, s. 66
  • Parcins, Champlin, Cyclopedia of Painters and Paintings, London, 1888
  • Siret, A., Dictionnaire historique et raisonné de peintres de toutes les écoles, Berlin, 1883, 3. utg.
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgalleri, Christiania, 1887, s. 55
  • F. Von Boetticher, Malerwerke des 19 Jahrh., Leipzig, 1890, bd. 1, s. 38
  • Aftenposten, 24.11.1892
  • C. Von Lützow, Zeitschrift für Bildende Kunst, Leipzig, 1893, s. 42, Neue Folge, Kunstchronik IV
  • Folkebladet, (Kristiania, 1893, nr. 3
  • Weilbach Kunstnerleksikon, København, 1896, bd. 2, s. 588
  • Allers Familiejournal, Oslo, 1898, nr. 51 (ill.)
  • Dietrichson, L., Svundne Tider, (Kristiania, 1899, bd. 2, s. 238
  • Salmonsen, København, 1900, s. 500
  • Dietrichson, L., Af Hans Gudes Liv og Værker, (Kristiania, 1900, s. 52–59
  • Bryan, M., Dictionary of Painters and Engravers, London, 1903-1904
  • Thommesen, R., Norsk Billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 118, 135
  • Aubert, A., Det nye Norges Malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 28
  • Thiis, J., Norske malere og Billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 223–227, 228 (ill.)
  • Nordisk Familiebok, Stockholm, 1904
  • Thieme–Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1908, bd. 2, s. 60
  • Drammen 1811-1911, Drammen, 1911, s. 85, 174, 746
  • Salmonsen, København, 1915, bd. 2, s. 37
  • Krohg, Chr., Kampen for Tilværelsen, København, 1920, bd. 1, s. 104–07 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 201–202
  • Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register s. 673 (ill.)
  • Singer, H.W., Allgemeiner Bildniskatalog, Leipzig, 1930-1936, s. 1369
  • Stoltenberg Lerche, V., En selvbiografi fra 1880, K. og K., 1930, s. 114
  • Ingebretsen, Eli, Norsk tegnekunst, K. og K., 1932, s. 209 (ill. s. 210)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 216
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register s. 189
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register s. 159
  • Willoch, S., Katalog over Universitetets portrettsamling, Oslo, 1941-1942, nr. 1
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges Billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 165, 166 (ill.)
  • Sundseth, A.B., Melhus, A.C., Norsk Illustrasjonskunst, 1850 - 1950, Oslo, 1952, s. 3
  • Grimelund, J.J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register s. 273
  • Drammen, En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1961-1972, bd. 3, register s. 954
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register s. 281
  • K. og K. register 1910–1967, Oslo, 1971, s. 175
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1978, register s. 427
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 1, s. 376
  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Trykket fortegnelse over A.s verk inntil 1878

Arkivalia

  • Håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket, Oslo