L. var tidens mest produktive trondhjemsmaler. Arbeider av ham er kjent fra Elverum i sør, nord over Østerdalen, Møre og Romsdal, Trøndelagsfylkene til Kvænangen i Troms. L. er kjent som kirke- og portrettmaler, men han er også attribuert profant interiørmaleri. Muligens kan enkelte arbeider tillagt L. være utført av andre samtidige trøndermalere f.eks. broren Gustav eller Barak Bogarth, som han stilmessig kan ligne til forveksling. På den annen side kan L. tilskrives andre arbeider fra tiden, bevarte eller bare kjent fra kirkeregnskaper. Hans første kjente arbeider er utført på Røros i 1671–73, der kirken ble staffert og forsynt med "Historrier udi Contrafei". Et portrett av Direktør Lorentz Lossius er muligens av L. fra samme tidsrom. Fra 1671 fins et portrett i Lade kirke av Hans Reinholdtsen Ohn påmalt "Hr. Henrich" i senere år. Presten holder en beslått salmebok i høyre hånd, mens venstre hånd peker på en oppslått bok. Trekkene er typiske og gjennomgående i en rekke portretter av L. Et annet kjennetegn er halvlangt hår i lokker over kragen. Karaktertegningen er klar og malemåten omhyggelig. Dette er antagelig et eksempel på L.s stil før påvirkningen fra trønderstilen, som man mener Seth Bogarth har utviklet. Farge- og valørovergang er mindre kontrasterende enn i typisk trøndersk barokkmaleri. Trolig har L. på dette tidspunkt nylig kommet til Trøndelag østfra i strømmen av svenske innvandrere som søkte arbeid i tilknytning til gruvedriften på Røros. Han reiste mye i disse trakter, fra Trondheim opp Gauldalen, over Røros og sørover i Østerdalen. En korsfestelsestavle fra Vingelen kirke (1678) har rolig, relativt lys fargeholdning, mens tegningen av ansiktsprofiler i den sørgende hovedgruppe er typisk for L.s religiøse bilder. Her fins også kunstnerens vanlige sky- og treformasjoner. Rammen er signert med en bokstavgruppe som kan oppløses til signaturen PASL. Prekestol og en tavle med Jesu dåp har lignende fargeholdning og formgivning. Fra samme tidsrom stammer en gjestestue med dekorativ maling på vegger og tak på Ustu Røe, en nabogård til Vingelen kirke. Takmaleriet som er bevart, er et tidstypisk Hälsinglandsk rankemaleri i hvit, grå, sort og rød limfarge; hypotesen om L.s svenske avstamning bygger på funnet av hälsingranken i umiddelbar nærhet av L.s kirkemaleri. Trær, ansikts- og figurformer på altertavlen i Øvre Rendal kirke ligner dem på prekestolen i Vingelen og er trolig malt på turen i 1678. I 1679/81 var L. i Elverum, malte et epitafium for Maren Opdal og stafferte i kirken. Før denne tid har han hatt kontakt med trondhjemsmalerne, idet vi ser et samarbeid med Niels Nielsen om en dommedagstavle fra korskillet i Horg kirke (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim) med typiske stiltrekk fra begge malerne. Nielsens mørke konturer er vanlig for trøndermalerne og skulle bli det for L.
I 1770-årene var et stilskifte i gang hos L. Han malte et epitafium med dommedagsmotiv for Leinstrand (Nypan) kirke (1675, Det Konglige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim), et Getsemanemotiv for Haltdalen kirke (1678, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim) og et epitafium med Jesus som preker fra båten for Horg kirke (1679). Kirkeregnskapene i domkirken og Vår Frue kirke i Trondheim og i bygdene omkring nevner stadig L., domkirkens fra 1680. Han var etablert i byen på 1680-tallet, tok borgerskap og kjøpte gårder i Vår Frue sogn og på Kalvskinnet. L. var stadig på reiser, i Mørefylkene og i Nord-Trøndelag, på slutten av 1600-tallet og etter 1700. Hans største sammenhengende billedfrise er fra pasjonshistorien og er malt på galleribrystningen i Vuku kirke (1699) samtidig med altertavle (delvis overmalt), prekestol (rester bevart) og korskille. L. malte på nytt i kirkebygdene ved Gaulas og Glommas dalfører etter århundreskiftet på trøndersk barokkmaner med mettede og tildels mørke farger, stor farge- og valørkontrast og typisk ansiktsforming med fyldige kinn og høyrød markering av enkeltformer. Ifølge regnskap malte han i Melhus kirke ca. 1706. Derfra stammer Kristus som smertensmenneske (Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim). Bildet med det sjeldne motivet i norsk malerkunst, er gjennomarbeidet uten det impresjonistiske anstrøket som er typisk i mye av trønderbarokken. Forbildet er trolig et maleri fra ca. 1550 i Trondheim domkirke, beslektet med Lucas Cranachs arbeider. Samme motiv i Nes kirke er trolig også av L. Karakteristisk er Jesu vemodsfylte blikk. L. hadde stort motivregister. De vanligste motiver var hentet fra pasjonshistorien, av nadverden har han laget en rekke varianter, utført med dyktighet. L. stafferte i tradisjonen etter Seth Bogarth, med lysende umalt tre som grunnmotiv, effektfull, rik fargesetting og velberegnet plassering av sølv- og gullbelegg. L.s portretter er av vekslende kvalitet, de beste viser en helhetlig holdning, slående menneskeskildring og staselig verdighet, mens en rekke er preget av rutinemessig masseproduksjon av standardtyper, utført som verkstedarbeid med tilføyelser av ansikt og hode på stedet.
