Rundt århundreskiftet vokste det fram et stabilt kunstnermiljø i Stavanger rundt Sigurd Moe og G. i Perstuen. Andre malere var Bernhard Hinna, Emil Abrahamsen, Gudmund Stenersen og August Jacobsen. Et nytt formspråk gjorde sitt inntog: først gjennom Zahrtmann-skolen og senere gjennom Matisse og fauvismen. Både Hinna og G. var elever av Matisse, men bare for G. fikk undervisningen virkelig betydning. Han skiftet ut jordfargene med spekterets rene farger og malermåten ble ledigere og friere, nesten van Goghsk.
G. var hele 35 år før han for alvor begynte som maler. Han karakteriserte seg selv som selvlært før han kom til Matisse. Der var han i 6 måneder i 1910, vinteren 1911 interesserte han seg særlig for Cézanne og japansk kunst. Det orientalske og cézanske stilleben møter vi da også tidlig i G.s maleri. Men fremfor alt er det motiver fra Stavanger, Jæren, Skudeneshavn og Egersund som går igjen i hans korte produksjon. G.s mange fargestrålende malerier fra kunstnerens hage foran Perstuen kan stå som eks. på malerens intensjoner.
G. dekorerte Stavangeravdelingen på Bergens-utstillingen 1910. I 1919 malte han det monumentale Sildefiske (1 x 3 m) for "Klubben" i Egersund (møtelokale for sildegrosister). Han tok også opp motivet i flere staffelibilder. Omkring 1909 arbeidet han med keramikk ved Graveren i Sandnes. Som kunstpolitiker stod G. sentralt. Han virket i mange år både i Stavanger Kunstforenings styre og byggekomité.
