Faktaboks

Paul René Gauguin
Født
27. januar 1911, København
Død
14. februar 1976, Spania

G. ble født i København av dansk far og norsk mor. Hans farfar var den dansk-gifte franske impresjonisten Paul Gauguin. Fra 4-årsalderen bodde G. i Norge, hvor han fikk sine første skoleår i Oslo og sine sommeropplevelser på Sørlandet. 14 år gammel ble han sendt til Frankrike, først på landsbyskole i Provence, deretter til Lycée Corneille i Rouen hvor han tok artium. Etter en kort tid som journalist og korrekturleser i Dagbladet, drog han pr. sykkel nedover i Europa hvor han forgjeves søkte arbeide. I 1932 gikk turen igjen sørover med Spania som mål. Her slo han seg ned på Ibiza, hvor han ble boende nesten 3 år. Han levde fra hånd til munn, fisket, dykket, fanget levende, sjelden fisk til Hagenbeck dyrehage, Hamburg, malte krukker og vaser til turistene og skar navnetrekk til skuter på treplanker.

Arven som navnet la på ham, hadde skapt motstand i ham, og han unngikk kunstskoler og akademier. Likevel begynte han å male i Barcelona og fortsatte i Paris. En tid arbeidet han sammen med Picasso på hans pottemakeri. Hans første arbeider ble vist på Høstutstillingen i 1936. G. deltok i den spanske borgerkrigen som reporter. Han var også med i krigen i Norge, både som soldat og som motstandsmann. G. hadde et utpreget språktalent og oversatte betydelige forfattere til norsk. Fra 1939 til 1945 var han teatermaler ved Unge Trøndelag Teater. Han utførte også teaterdekorasjoner for Det Kongelige Teater i København, for Nationalteatret i Oslo og for Deutsche Schauspielhaus i Hamburg. Han både oversatte og dramatiserte "Et forargelsens hus" for Folketeatret i Oslo. I flere år hadde G. fast bopel i Tessebølle på Sjælland hvor han innredet et verksted. Før han døde under en reise i Spania i 1976, fant han enda et lødig uttrykk for sin kunstnerånd i dikt, som ble utgitt posthumt i 1977.

Sine første tresnitt skar G. under oppholdet på Ibiza i 1936. Hele livet skulle han fabulere over de synsinntrykk som han mottok i Sør-Frankrike og på Balearene, over og under havflaten. Fuglen, fisken og innsektet, ofte i selsomme blandingsformer, blir tegn fra en annen verden. Den billed-magiske evnen blir alltid kjernen i hans kunst.

G.s politiske og sosiale engasjement kommer tydeligst fram i Barcelona, 1937, et stramt komponert bilde med streng fargeharmoni. Dette engasjement fremtrer senere mer kryptisk og tvetydig, som i Den gamle Bøygen før morgen (1949), som minner om japanske tresnitt. Spranget fra dette bildet til senere bilders muntre linjespill er stort. Først ti år etter hjemkomsten fra Spania går G. for alvor inn for grafikken. Han ble en nyskaper på fargetresnittets område, og skapte nye metoder og kombinasjoner som gir større variasjon i billedflaten. Han utnytter sitt tekniske mesterskap i den grad at han kan beskyldes for overdrevent artisteri. I hans beste bilder er et ekte og personlig kunstnerisk engasjement tilstede, som i Havhest (1949, Nasjonalgalleriet, Oslo) og det humoristisk-ironiske Pøbbel med den forfinede fargen fra samme år. G.s reise til Hellas i 1956 gav ham en dyp inspirasjon og en utvidet motivkrets. Vi ser i de greske raderingene en klassisk enkelhet som hos Sigurd Winge, men uten hans strenghet i linjeføringen. Også her har G. en høyt oppdrevet teknikk, ofte en blanding av strek, koldnål og sukkerakvatint. Piken fra Samos, Fra Athen og Steinbærerskene, alle fra 1958, er følsomme som dekorasjonene på greske vaser. Fra 1958 er også Nordenvinden som i villskap minner om Goya, Fikentre som bringer persiske miniatyrer i tankene, og Geitemåne hvor G. slipper det dionysiske til i den grasiøse, bukoliske nattescenen med de tre dansende geitene. I 1960-årene abstraherte G. sine erindringsbilder i collager og i jernskulptur. Han benyttet bygningsplater med den ru siden ut, og monterte på disse delvis oksyderte og fargelagte materialer som kobber, messing- og tinnplater, filler, knapper m.m. Eller han skrapte motivet ut på en monokromt malt sementflate, eller senket hovedformen ned i billedflaten. Sardisk landskap er laget med strie, treplater, pensler og farge. Noen av bildene gir assosiasjoner til Braque, noen til Klee og Miró. Endel bilder i ganske lite format har en smykkelignende effekt. Jernskulpturene viser slektskap med Robert Jacobsen. De er oftest laget av sammensveisete jernbiter, kombinert med blankpolerte stålflater som i Klangfugl. Geometriske elementer danner rytmiske komposisjoner med bevegelse og liv. I en senere periode vendte G. tilbake til grafikken, denne gang til serigrafier. Formspråket ble ornamentalt og abstrakt, og kan minne om fransk kubisme. Fargeforskyvninger og stoffvirkninger spiller mot et nytt innslag, nemlig metallfolie pålagt etter trykning, og noen blad senere overtrykket i høy trykkpresse. Ofte er de bearbeidet videre med pålagte metallplater, en innviklet prosess utarbeidet av G. selv. Silketrykket gir kompakte fargeflater, lukkede, sterke områder. Blått, sort, oker og brunt møter vi i i motiver som Urfisk, Matulk, Havfrue og Marine.

G.s ungdomsideal var van Gogh, senere ble det Braque og Max Ernst. Sansen for den gjennomtenkte komposisjon tiltrakk ham nok hos Braque, mens han delte spennvidden i fantasi med surrealisten Ernst. G. hadde ingen redsel for eklektisisme. Som Askeladden brukte han smått og stort og omformet det etter sitt eget rike sinn.

Familierelasjoner

Sønn av

Gift med

  • 1941 med Bonne Winter-Hjelm Jelstrup (f. 1910)
  • 1951 med Martha Poulsen (f. 1900)
  • 1934 med Emmy Paasche-Aasen (1905 - 1977)

Utdannelse

  • Selvlært

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Ib Schlytters legat
  • Reise gjennom Europa til Frankrike i 1930
  • Spania 1932
  • opphold på Ibiza i 3 år
  • deretter opphold i Barcelona og i Paris
  • flere reiser i Hellas, Egypt, Syria, Italia og Spania, samt Tahiti og Marquesaøyene

Stillinger, medlemskap og verv

  • Styremedlem i Foreningen Norske Grafikere 1947–49

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • M/S Nordstjernen, Bergenske Dampskipsselskap 1956 (tresnitt og malerier i spisesaler, oppholdsrom og lugarer)
  • M/S Die bunte Kuh, Hamburg 1957 (en rekke dekorasjonsarbeider i mosaikk, glass, tre, grafikk og akvarell)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Riksgalleriet
  • Bergen Billedgalleri
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Bibliothèque Nationale i Paris
  • Victoria and Albert Museum London
  • Landesmuseum i Würtzburg, Vest-Tyskland
  • Kupferstichkabinett, Berlin-Dahlem
  • Tel-Avivs museum
  • Cleveland Museum, Ohio
  • Musée Gauguin, Tahiti

Illustrasjonsarbeider

  • I. Lissner: Mennesker og makter omkring Stillehavet, Oslo 1942 (bokutstyr)
  • H. Stendhal: Rødt og svart, Oslo 1944, (oversettelse og bokutstyr)
  • I. Hagerup: Så rart -, Oslo 1950
  • I. Hagerup: Lille Persille Oslo 1961
  • I. Hagerup: Den sommeren, Oslo 1971

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1936-1937
  • Høstutstillingen, Oslo, 1939
  • Høstutstillingen, Oslo, 1951
  • Høstutstillingen, Oslo, 1953
  • Ung Norsk Kunst, København, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1946
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Stockholm, 1947
  • Den Officielle Norske Kunstudst, København, 1947
  • Nordisk Grafik, 1948
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1948
  • Bergens Kunstforening, 1948
  • Bergens Kunstforening, 1953
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, København, 1949
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1949
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Brussel, 1950
  • La gravure norvégienne, Lausanne, 1950
  • Helsinki, 1950
  • Lugano, 1950
  • Honderd Jaar Noorse Schilderkunst, Haag, 1950
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Exposicao de Peintura e Gravura Norveguesa, Rio de Janeiro, 1952
  • 2. Int. Biennal of Contemporary Colour Litography, Cincinnati, USA, 1952
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Bergen, 1953
  • Nordisk Kunstforbunds utstillinger, Oslo, 1953
  • 2. Biennale i São Paulo, 1953
  • Nordisk fargegrafikk, Helsinki, 1953
  • Hin Opinbera Norska Listsýning, Reykjavik, 1954
  • Den nordiske utstillingen, Roma, 1955
  • 3. Biennale i São Paulo
  • Contemporary Norwegian Prints, Arts Council, Storbritannia, 1956
  • La gravure norvégienne contemporaine, Frankrike, 1956
  • Norveska grafika, Ljubljana, 1956
  • The arts of Norway, Florida, 1957
  • Nürnberg, 1957
  • Norsk Nutidskonst vandreutstilling, Sverige, 1958
  • Norwegische Graphik des XX Jahrhunderts, Westfalen, 1958-1959
  • Frankfurter Kunstkabinet, 1959
  • Norwegian Painting and Sculptures, Jerusalem, 1959
  • Norwegian Graphic Art, England, 1961
  • Roma, 1961
  • Nordisk Grafikkunion, Oslo, 1962
  • Norwegische Graphik der Gegenwart, Berlin, 1962
  • Grønningen, København, 1965
  • Grønningen, København, 1966
  • Strassbourg, 1966
  • Moderne Norwegische Kunst, Köln, 1966
  • Ibsendekorationen aus den letzten Jahren, Münster, 1967
  • Norwegian Graphics, Arts Councils Exhibition, England, 1968-1969
  • Stockholm, 1968
  • Stockholm, 1969
  • København, 1968
  • København, 1969
  • Gravures Norvégiennes Contemporaines, Tunis, 1969
  • Weintreub, New York, 1971
  • Rouen
  • Dieppe
  • Lille
  • Gauguin-museum, Tahiti, 1973

Separatutstillinger

  • Gall. Per, Oslo, 1947
  • Gall. Per, Oslo, 1949
  • Gall. Per, Oslo, 1959
  • Gall. Per, Oslo, 1963
  • Nasjonalgalleriet, Oslo, 1948
  • Stavanger Kunstforening, 1947
  • Stavanger Kunstforening, 1961
  • Stavanger Kunstforening, 1969
  • Stavanger Kunstforening, 1980
  • Bergens Kunstforening, 1947
  • Bergens Kunstforening, 1961
  • Bergens Kunstforening, 1970
  • Bergens Kunstforening, 1978
  • Hauswedel, Hamburg, 1949
  • Gall. Birch, København, 1950
  • Lübeck Overbeckgesellschaft, 1950
  • Bremen, 1950
  • Bekker vom Rath, Frankfurt, 1950
  • Amerikahaus, Karlsruhe, 1950
  • Sotham, Amsterdam, 1950
  • Arts et Métiers, Nice, 1950
  • Meltzer Gallery, New York, 1950
  • Gerd Rosen, Berlin, 1951
  • Gal. Marya, København, 1959
  • Färg och Form, Stockholm, 1959
  • Gurlitt, München, 1959
  • Städtische Galerie, Würzburg, 1959
  • Commeter, Hamburg, 1959
  • Commeter, Hamburg, 1964
  • Museum Folkwang, 1960
  • Museum Folkwang, 1962
  • Lörentsberg, Göteborg, 1962
  • Konsthallen, Lund, 1962
  • Ystad Museum, 1962
  • Karlstad, 1962
  • Häseler, 1963
  • Gal. Hybler, København, 1964
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1965
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1969
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1972
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1977
  • Lillehammer, 1969
  • Köln, 1971
  • Strømmen, 1972
  • Trondheim, 1972
  • Saint-Germain, Paris, 1975
  • Christianssand kunstforening, 1979
  • Ålesund kunstforening, 1979
  • Haugesund kunstforening, 1979
  • Molde kunstforening, 1979
  • Kristiansund kunstforening, 1979
  • Trondheim kunstforening, 1979

Portretter

  • Selvportrett, pennetegning i fru Martha Gauguins eie
  • Pennetegning av Pedro i Verdens Gang, 4.6.1971

Eget forfatterskap

  • Et annet land i sikte, Oslo, 1976

Litteratur

  • Kunsten idag, 1947, hefte 3, s. 55 (ill.), hefte 4, s. 20/21 (ill.), s. 23 (ill.), s. 28
  • Kunsten idag, 1949, hefte 10, s. 56-57 (ill.), hefte 11, s. 56-57 (ill.)
  • Kunsten idag, 1951, hefte 17, s. 22-37 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29-30, s. 25, 54, 56
  • Kunsten idag, 1959, hefte 47 (omslagsill), s. 4-25 (ill.)
  • Kunsten idag, 1963, hefte 66, s. 48 (ill.)
  • Kunsten idag, 1967, hefte 80, s. 11
  • Melhus, A.C., Sundseth, A.B., Norsk Illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 51
  • Rohde, P., Paul René Gauguin, Oslo, 1969
  • Rohde, P., Paul René Gauguin, Oslo, 1980, 2. utg.
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 199
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 118
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 66
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 132
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 130
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 62
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 159
  • Agder, Oslo, 1977, s. 254, Bygd og by i Norge
  • Greve, E., i Dagbladet, 29.04.1947
  • Storstein, A.R., i 1ste mai, 25.09.1947
  • Wyller, B., i Stavanger Aftenblad, 27.09.1947
  • Revold, R., i Dagbladet, 28.04.1949, (ill.)
  • Haaland, T., i Friheten, 03.05.1949, (ill.)
  • Michelet, J.F., i Morgenbladet, 04.05.1949
  • Rude, R., i Verdens Gang, 06.05.1949
  • Dagbladet, 06.06.1957, (ill)
  • Durban, A., i Morgenposten, 10.11.1959
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 16.11.1959
  • Arbeiderbladet, 17.11.1959
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 19.11.1959, (ill.)
  • Revold, R., i Aftenposten, 19.11.1959
  • Schoop, H.H., i Aftenposten, 03.01.1961, (ill.)
  • Revold, R., i Aftenposten, 27.01.1961
  • Durban, A., i Morgenposten, 27.01.1961
  • Ellingsen, S., i Vårt Land, 27.01.1961, (ill.)
  • Durban, A., i Morgenposten, 04.11.1963
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 05.11.1963
  • Anker, P., i Arbeiderbladet, 06.11.1963
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 06.11.1963, (ill.)
  • Borthen, L., i Verdens Gang, 23.11.1963
  • Aftenposten, 25.08.1965
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 27.08.1965
  • Durban, A., i Morgenposten, 05.11.1969
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 08.11.1969
  • Brun, H. J., i Dagbladet, 11.11.1969
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 11.11.1969
  • Lauhn, Erling, i Morgenavisen, 21.10.1970, (ill.)
  • Lauhn, Erling, i Morgenavisen, 28.10.1970, (ill.)
  • Breivik, T., i Bergens Arbeiderblad, 30.10.1970
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 31.10.1970, (ill.)
  • Remfeldt, P., i Stavanger Aftenblad, 18.11.1970, (ill.)
  • Riis, H., i Rogalands Avis, 21.11.1970, (ill.)
  • Aadnøy, A., i Stavanger Aftenblad, 21.11.1970, (ill.)
  • Røed, H., i Arbeiderbladet, 03.11.1972
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 03.11.1972, (ill.)
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 04.11.1972
  • Harr, K.E., i Dagbladet, 11.11.1972
  • Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 07.11.1972
  • Flor, H., i Dagbladet, 24.01.1976
  • Flor, H., i Dagbladet, 13.01.1977, (ill.)
  • Schade, V., i Berlingske Aften, 14.01.1977, (ill.)
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 14.01.1977
  • Egeland, E., i Aftenposten, 15.01.1977, (ill.)
  • Grøtvedt, P., i Morgenbladet, 19.01.1977, (ill.)
  • Michelet, J.F., i Verdens Gang, 19.01.1977, (ill.)
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 20.01.1977, (ill.)
  • Rosseland, I., i Vårt Land, 03.02.1977
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 07.02.1978, (ill.)
  • Stabell, W., i Morgenavisen, 19.02.1978, (ill.)