Studietiden i Düsseldorf, der D. utdannet seg til portrett- og genremaler, ble bestemmende for henne. Læreren Otto Mengelberg, var ingen stor maler. Hans bilder er preget av et sentimentalt uttrykk og en ensformig koloritt. D. klaget over hans vekt på overmalinger. I motsetning til mannlige nasjonalromantikere valgte D. og andre kvinnelige düsseldorfere portrett og genre som motiver, ikke landskap og motiver fra norsk folkeliv. Hun stilte ut i Christiania Kunstforening første gang i 1858, og senere jevnlig fram til 1891. 1862–66 bodde D. i Roma, der hennes eneste barn ble født. Hun malte lite, men et ungdomsportrett av Lorentz D. 1863 (NG) og et iøynefallende friskt selvportrett 1865 (Oslo Bymuseum) er malt i denne tiden. D. hadde sin rikeste periode som kunstner 1866–75, da hun bodde i Stockholm. Hun malte en rekke større genremotiver, stilte ut i Christiania Kunstforening og Kungliga Akademien og solgte. Kvinner og barn er hovedaktører i bilder med historisk, eksotisk (italiensk folkeliv) eller høyborgerlig innhold. Figurene opptar det meste av lerretet, fargene er varme, konturene myke, uttrykket er blidt, sentimentalt, ofte humoristisk. Til de mest vellykte hører Ophelia (1866) som ble vist på Den skandinaviske utstilling i Stockholm samme år, Ung mors besøk (1869), vist på Den Nordiske Utstilling i Göteborg dette året, og I valet og Qvalet malt i Roma (1870). Under oppholdet i München 1875–77 fikk hennes sentimentale genremaleri, som var en viktig retning i mellomeuropeisk maleri, ny næring under Fr. Defreggers veiledning. Et skriftemål, Sigarrøkende gutter, En ung kunstner og Mesters datter utstilt på Verdensutstillingen i Paris 1878 er malt i denne perioden. Etter München-oppholdet bodde D. i Kristiania.
I 1880-årene opptok D. til en viss grad impulser fra naturalismen, koloritten ble lysere, malemåten friere, men hun fornyet i liten grad motiver og uttrykk, slik bilder som Gamle minner og Et samvittighetsspørsmål viser. D. kom i sentrum for interessen under kunstnerstreiken i 1881, da et av hennes bilder vakte Erik Werenskiolds harme pga. den høye pris Kristiania Kunstforening hadde satt på det.
Foruten genremotivene malte D. akvareller, mest under reisene i Europa og Orienten. Det er landskaper som er gjengitt med stor dyktighet, frihet og nærhet til motivene. D. har også utført interiører fra svenske slott. Hun har illustrert Lorentz D.s bøker Fra min vandringstid og Svundne Tider. D. malte en serie portretter av sin mann, 1863 (NG), 1871 (Nationalmuseum, Stockholm), 1883 (Oslo Bymuseum), 1901 (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim) og 1902 (Universitetet i Oslo).
