Av bevarte bilder går det fram at han kom til Norge fra Danmark. Hans første oppholdssted var Halden. Derfra kom han til Bergen hvor han bodde og virket fram til sin død. B.s kunstneriske virksomhet hadde et bredt spekter. Han omtales i sin samtid som "Historie og Portrait-Skildrer". Han hadde også en rekke oppdrag som formgiver og dekoratør av stue- og kirkeinteriører, og design og dekor av møbler. Mest kjent er han for dekorasjoner i rike bergenske borgerhjem, og for sine portretter av det øvre skikt av borgere i Bergen. Rokokko som stilart ble dominerende i Bergen fra ca. 1750. B. må sies å ha gitt vesentlige bidrag til denne stilretningsutforming i det bergenske miljø.
Man kjenner bare noen få bilder av B. før han kom til Norge. Det er et prospekt av Sorgenfri slott i Danmark etter maleren Hans Heinrich Eegeberg, og et par italienske landskaper. 1747 kom han til Halden, hvor han malte en rekke prospekter. Fire av dem har som motiv byen og festningen sett fra Sannøya, med forskjellig staffasje i forgrunnen. Et annet prospekt er fra Fredrikstad, sett fra Rolvsøysiden av Glomma. Det mest interessante av B.s landskaper er kanskje hans skildring av Tistedalsfossen. Med de to variantene av motivet er han den første som gir fossen hovedrommet i komposisjonen i norsk naturskildring. Alle bildene viser en sterkt naturtro gjengivelse av motivet, med nøye redegjørelse for detaljer av bygninger og naturformer. Mindre realistiske er noen tegninger av Borgund, Torghatten og Alstadhaug som dannet grunnlaget for stikk i Erik Pontoppidans "Norges Naturlige Historie". Det er lite trolig B. har sett disse motivene.
B. påtok seg å lage æresporter i forbindelse med Fredrik 5.s besøk i Halden 1749. Men oppdraget gikk til en annen, fordi han tok imot et langt gunstigere tilbud fra Bergen. B. sluttet kontrakt med byens magistrat om å levere 21 emblemer og ornamenter til æresporter. Senere det året var han trolig hovedmannen bak pompøse, allegoriske tablåer som ble utstilt i vinduene til fornemme borgere i forbindelse med 300 års jubileet for det oldenborgske kongehus.
B. fikk i tiden han bodde i Bergen flere offentlige oppdrag. I Domkirken ble oppført 1752 et nytt korskille etter hans anvisning og med ham selv som maler, og 1754 ble stolene og skriftestol i koret nyoppført, også etter hans anvisning. Samme år fornyet han den dekorative maling på altertavlen i Korskirken. I 1758 var han formgiver for en ny almissesamler for Domkirken. Intet av dette er bevart. B.s siste offentlige oppdrag var et stort maleri for fondveggen i Rådstuen. Det er en allegorisk komposisjon, som forestiller Justitia tronende under en baldakin båret av genier. De mange detaljer i bildet har så innviklet betydningsinnhold at B. skrev en forklarende tekst til det. Av de mange borgerhjem B. dekorerte er bare ett i behold. Det ble utført for konsul Henrik Jansen Fasmer i hans nye hus i Strandgaten, oppført etter en brann i 1756. Romdekorasjonen er nå i Rasmus Meyers Samlinger, Bergen. Den består av en brannmur i stukkatur, i alt 9 brede og smale oljemalerier på lerret, et takmaleri og to supraporter. Maleriene gjengir i allegoriske fremstillinger forskjellige motiver. Et av de største feltene fremstiller Krigens og Fredens makter, i form av allegorier over Englands krigerske ekspansjon i motsetning til Nederlands fredelige utvikling, som henspiller på bestillerens nederlandske konsultittel. Et annet felt fremstiller det Brannherjete Bergen, hvor håpet om fremgang antydes ved en havgud som peker på byens hovednæringsgrunnlag, en haug med fisk. De øvrige feltene fremstiller Hageselskapet, Armoden, Baccus, Våren, Mercur og Dovenskapen. Takmaleriet symboliserer borgerskapets idealer.
De to supraportene er blomsterstykker. Til dekorasjonen hører et fotpanel og listverk som innrammer de enkelte feltene.
Fremstillingene viser B.s orientering i det pompøse arsenal av allegoriske vedtekter og abstrakte begrepspersonifikasjoner fra den senbarokke tidsperiode. Men komposisjon og fargeholdning er preget av den lette og galante rokokkostil. Både figurenes utforming, deres gruppering, perspektivet i landskapsbakgrunnen og fargenes avstemming vitner om en betydelig og dyktig maler.
B. har malt en rekke portretter av det bergenske borgerskap. Bortsett fra noen få unntak, er de malt i tidens stil. Det er ikke gjort forsøk på å gi noen dypere karakterskildring av personene. De samme stillingsmotiver, de samme stasklærne går igjen, øyenbryn og smil gjentas fra portrett til portrett. Forskjellen mellom B.s dekorasjonsarbeider og portrettene er påtakelig. Muligens skyldes det mer oppdragsgivernes krav om å bli avbildet på en tidstypisk måte enn B.s manglende kunstneriske evner. I 1700-årene var reglene for portrettet som genre langt mer fastlåst enn for dekorasjonsmaling. At B. maktet å male menneskeskildringer utover det sjablonmessige, viser særlig hans Portrett av Jens og Karen Kahrs 18 barn (Historisk museum, Bergen). I dette bildet er komposisjonen livligere og friere enn i hans enkeltportretter. Fordi konvensjonene for et slikt bilde var mindre strenge, kunne kunstnerens personlige oppfatning i større grad komme til uttrykk. Blant B.s konvensjonelle portretter finnes eksempler på personskildringer som skiller dem ut fra hans øvrige portretter, f.eks. av byskriver Hans Chr. Gartner (1759, Historisk museum, Bergen) og gullsmed Jens Kahrs og hustru Karen (1751, Bergen Billedgalleri).
B.s kunstneriske talent var høyt skattet i samtiden. B. er blitt sammenliknet med toneangivende, franske rokokkomalere (bl.a. Boucher), mens andre har sett ham som en dyktig, men provinsiell kunstner. I sine beste ting forsvarer han en plass blant de fremste malere som virket i Norge i andre halvdel av 1700-årene. Hans produksjon sett under ett viser en habil kunstner, som i visse tilfeller kunne yte noe utover det vanlige.
