H. begynte å male 55 år gammel. Hun tilbrakte årene 1926–31 i Paris og gikk en tid på Det skandinaviske kunstakademi hos Otte Sköld. De av hennes kunstnervenner som hjalp henne med korrektur, fulgte alle det prinsipp at hun, fordi hun var begynt i fremskreden alder, skulle få utvikle seg mest mulig selvstendig og bevare sin egenart. Til en viss grad tok hun lærdom av fransk kunst og hun vek ikke tilbake for å eksperimentere. Flere av hennes tidlige arbeider har pointillistiske og kubistiske trekk. Komposisjon og farge var det viktigste for henne. Dybden i bildene er skapt ved luftperspektiv. Hennes bilder kan ha en poetisk stemning. Fargene er gjerne bleke og skjære som i Interiør (1948, Nasjonalgalleriet, Oslo). H.s motivkrets omfatter portretter, interiører, aktstudier og landskapsbilder fra Norge, Egypt, Frankrike og Italia. Blant hennes mange bilder med motiv fra fjellet kan nevnes Sølen fra Mistervolden (1944–45, gjengitt i Kunst og Kultur 1953 s. 147) og Høyfjell (gjengitt i Kunst og Kultur 1967 s. 175). Blant portrettene kan nevnes den svenske billedhuggeren Astrid Noack (1926–28, gjengitt i Kunst og Kultur 1953 s. 144).
Det har vært fremholdt at H. i sin portrettkunst ikke gikk inn for å tolke modellenes personlighet, men at hun brukte dem som motiv i fargenes tjeneste. Det syns imidlertid som om hennes arbeid med det rent maleriske foruten et harmonisk fargespill også fanger inn modellens fysiognomi.
