Faktaboks

Knud Baade
Baade, Knud Andreassen; Andreassen, Knud
Født
28. mars 1808, Skjold
Død
24. november 1879, München

"Fortuna", 1870. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Måneskinn på den norske kyst, 1876. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Skibbrudd, 1839. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Dresden i måneskinn, 1837. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Nigardsbreen i Justedalen, 1846. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

B. kom 15 år gammel til Bergen som elev av portrettmaleren Carl Lehmann. Han synes å ha arbeidet mest på egen hånd som landskaps- og portrettmaler, og går i sine portretter ut over lærerens tamme kunst i poengtert skildring av modellen. To prospekter fra Stavanger (Stavanger kommune) har man villet legge til 1822, men de kan neppe være malt før i B.s akademitid, antagelig 1826.

B. var av en stor søskenflokk, og det var bare med støtte av privatfolk i Bergen han i 1825 kunne reise til Kunstakademiet i København. Her ble han til 1829. Han er notert som elev ved 1. frihåndsklasse januar-april 1826, og antagelig gipsklassen 1827–28. Etter eget utsagn avanserte han til øverste klasse ved Akademiet 1828. I mai 1828 kom han til Christiania ifølge med Th. Fearnley. B.s viktigste lærer i København synes å ha vært C.W. Eckersberg, som ved B.s hjemreise gav ham sin anbefaling under henvisning til komposisjonen Heimdal kaller gudene til kamp. Vinteren 1828–29 var B. igjen i København. Da støtten fra Norge stanset, ble han støttet av en ikke navngitt dansk privatmann. Sist i mai 1829 kom B. til Christiania. Han var i Norge til 1836 og ble så J.C. Dahls elev i Dresden til 1839. I 1843 kunne han påny reise til Dahl og ble i Dresden til han to år senere slo seg ned i München for godt. B.s utdannelse var basert på en svak økonomi og foregikk derfor med store avbrekk. Et solid grunnlag for sin kunst fikk han egentlig ikke.

Som ung var B. sterkt opptatt av mytologiske og historiske emner. Det lå i tiden. Også i sine senere landskapsbilleder ynder han å putte inn ensomme figurer med preg av fortid og saga. Billeder fra Akademitiden som Heimdal kaller gudene til kamp og Hermodr i Helheim, er preget av læreren, Eckersbergs, klassisisme, men er uten hans sikkerhet. Marcus Grønvold skildrer fra B.s etterlatenskaper: "Der sitter Tor støttet på Mjølnir som seierherre over Iætterne som ligger rundt omkring ham med bristende øine - der stamper vikingen som er kommet hjem om høsten, opp fra sjøen mellom snepudrede stenblokker mens fjorden ligger dyp mørkeblå under ham". Fra akademitiden er det tiltalende, om ikke helt sikre i tegningen, Parti av antikksalen, som forestiller kunstnere som tegner etter avstøpninger, samt selvportrettet, En ung kunstner betraktende sitt arbeide, utstilt 1827 og 1828. Fra 1829 arbeidet B. et par år i Christiania som portrettmaler. Som andre av den tids kunstnere har han i avisen anbefalt seg til det gode publikum under betegnelsen "Elev av Kunstakademiet i København". Han kommer her på linje med Mathias Stoltenberg, som B. kan ha kjent fra København. De har felles sterke inntrykk av dansk portrettmaleri. Omfanget av B.s portrettkunst er ikke fastlagt, men han synes å ha malt et stort antall portretter i mindre format under sine opphold i Norge, særlig av embedsmenn og deres fruer.

I Christiania-tiden dyrket B. fortsatt landskapet. I juli 1829 tegner han ved Haugsfossen hvor hans venn fra København, hamburgeren Chr. Morgenstern, hadde malt to år tidligere. En avgjørende forandring ble det for B. at hans far i 1831 ble sorenskriver i Sogn, så familien flyttet til Solvorn, som i en rekke år ble malerens tilholdssted. B. kan som ung være kommet i forbindelse med antikvarisk interesserte folk i Bergen. I de nærmeste årene malte han en rekke små bilder der stavkirker og små steinkirker er satt inn i det mektige Sognelandskapet. De kan være noe stive som maleri, men de har karakter både i sin litt tunge koloritt og som naturskildring, og de har betydelig antikvarisk verdi. Særlig somrene 1832 og 1834 synes å ha vært viktige. I 1835 reiste B. til Lysekloster og til Voss, og i 1837 til Ullensvang. Fra Solvorn kunne han greit komme til Nigardsbreen og inn mot Fanaråken. I 1832 tegnet B. Frithjofsteinen ved Leikanger, samme sommer som Henrik Wergeland var på reise i Sogn og tegnet nettopp dette fortidsminne. Samme år og i 1837 malte B. romantiske partier med gravhaugene i Balestrand mot en bakgrunn av mektige fjell og fjord. Også i Aurland og Nerødalen fant B. motiver for sin kunst.

I 1834 fikk B. anledning til å reise til Trondheim og langs Helgelandskysten til Bodø. Han drog til Alstahaug og Hestmannen og ut til Træna. Senere, da han studerte hos Dahl, malte B. Nasjonalgalleriets livfulle bilde med den takkete fjelløya bak en opprørt sjø og under drivende skyer. Her er klare impulser fra Dahl, men den skarpe koloritten viser avstanden mellom lærer og elev. For B.s fremtidige arbeid ble denne kortvarige Nordlandsturen en viktig inspirasjon. Sannsynligvis var det under Dahls reise i Norge i 1834 at B. traff ham og kunne gjøre avtale med ham om studieopphold i Dresden. Fra august 1836 var han i de tre følgende årene Dahls elev. Dahl var en streng lærer, og at han nøye har fulgt sin elev og rettledet ham, viser B.s mange studier i Dahls ånd, ikke minst de karakteristiske skystudiene. Det synes å ha vært et godt forhold mellom de to, og B. opprettholdt kontakten med sin lærer.

I Dresden har også C.D. Friedrichs kunst gjort inntrykk på B. Friedrichs stemningsbetonte landskaper med ensomme skikkelser som skuer ut i naturen, har B. etterlignet. Skikkelsene går i omskapt form igjen i hans sene effektfulle kystpartier. Sommeren 1839 kom B. ifølge med Dahl til Norge. De tegnet ved Christiania og ved Hønefossen, og reiste sammen til Sogn, hvor Dahl var gjest i Solvorn. De gjorde også ulflukter bl.a. til armene av Jostedalsbreen.

B. ble igjen i Solvorn. En øyensykdom tvang ham til uvirksomhet, og de følgende fire årene skal han ha vært meget deprimert. Dette må ha kommet plutselig, for så sent som forsommeren 1839 hadde B. med Dahls anbefaling søkt om stipendium for utenlandsopphold i to år. I 1843 fikk så B. stipendiet, 500 Spd. Han var da blitt frisk igjen og reiste til Dresden om høsten. Det skal ha vært etter råd av J.C. Dahl at B. to år senere flyttet til München som hadde ry som kunstby. I de mange år B. tilbrakte der, foretok han stadig studieturer om sommeren til småstedene i fjellene, til Tyrol og Sveits, dessuten gjentatte ganger til kysten på Sørlandet, Rogaland og Sunnhordland. Etter malerier og tegninger å dømme var B. i Norge i alle fall i 1851, 1855, 1860, 1863 og 1869, og vissnok også så sent som i 1871. I 1863 og 1869 var han bl.a. i Lyngdal.

Den første tiden i München var ikke lett, men da han i 1849 stilte ut et måneskinnsbilde med motiv fra den norske kyst, eller Mann am Meeresufer, gjorde han stor lykke. Bildet ble kjøpt av Münchens Kunstforening, og B. måtte male en replikk for prins Luitpold av Bayern. Fra da av hadde B. et stort marked, særlig i Tyskland. For de norske kunstforeningene ble han en yndet leverandør av malerier til de årlige utlodninger. Hans effektfulle landskapsbilleder ble spredt til mange land.

Den bayerske konge, Ludwig, hedret B. ved å la hans portrettbyste stille opp i Neue Pinakothek som en av tidens betydelige malere. Han kjøpte dessuten Fantasie von der norwegischen Sagazeit. Også storhertugen av Oldenburg kjøpte et større maleri av B. i 1869. I 1849 hadde B. gjort en utflukt ifølge med Chr. Morgenstern til Zillerthal i Tirol og fant der motivet til et fossebilde som ble meget beundret og som B. skjenket Bergens Kunstforening. Men som det ble sagt til B.: Du bist zum Mondscheinmaler verdammt. Måneskinnsbilder hadde B. malt alt i Dresden. Månenatt og Stormnatt ved den norske kyst, ble nå stadig tilbakevendende titler hos B. Han bygde nok på sine studier fra kysten, men ønsket ikke å skildre en klart markert lokalitet. Motivet skal ikke være for definert. Tilskueren skal selv fantasere med. Det var B.s tro at om noe skulle sikre hans kunst en fremtid, ville det være det mysteriøse og poetiske element i hans maleri. En stormpisket sjø, fantastiske og forrevne klipper ved kysten, skip og småbåter i svære bølger under en dyster skyet himmel, ble faste motiv i hans maleri; iblant blank sjø etter stormen, men med et skipsvrak drivende i månelyset.

Til sitt siste år fortsatte B. med å male sine blekksvarte måneskinnsbilder. Didrik Grønvold, som sammen med sine to malerbrødre besøkte B. i Blumenstrasse i München i et av hans siste år, skildrer den originale gamle ungkar med "små mysende, halvt godmodige, halvt satiriske øine". Veggene i atelieret var "behængt med Malerens talrige Skizzer. I dem alle sad der mod en mørk Baggrund en lysende Maane i en gulhvid Ring. Alle disse gule Smaaringe blinkede ned til mig, hvor jeg vendte øiet. Jeg hørte senere, at Baade efter Tur tog et af Maanedbillederne ned, malede paa det og hængte det saa op igjen, indtil det efter hans Krav var færdigt. Nogle blev det vel aldrig." En lignende virkning hadde B.s bilder på Lorentz Dietrichson. B. hadde for vane å henge maleriene opp-ned, så måner "stirret ned - snart halve, snart hele, snart paa skraa, snart retfrem - saa mand kunde blive ganske uhyggelig tilmode over alle disse stirrede, plirende, skjæve og halvaabne øine." B.s maleri hadde et personlig preg og karakter sålenge han arbeidet ut fra en iakttatt natur og sålenge han fulgte den kunstneriske holdning han hadde lært i København og Dresden. Det er også påtagelig hvor ukunstlete og ofte vakre hans akvareller også fra de senere års studieturer kan være. De er uten det effektsøkende og overdrevne i formasjonene, lyset og kontrastene som ble en ødeleggende manér i B.s måneskinnsbilder, hvor også fargen er forarmet i de dystre tonene og formen lite presis. Det som en gang skapte hans suksess, har gjort hans maleri lite akseptabelt for ettertiden.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Andreas Baade, sorenskriver, prokurator
  • Johanne Margarethe Magnus

Utdannelse

  • Elev av Carl Lehmann i Bergen 1823
  • Kunstakademiet i København under C.W. Eckersberg m.fl. 1825–29
  • J.C. Dahl i Dresden 1836–39 og 1843–45

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Statsstipend 1843
  • Opphold i København 1825–29 (avbrutt av et lengre opphold i Christiania 1828)
  • Dresden 1836–39 og 1843–45
  • Bosatt i München fra 1845 til sin død

Stillinger, medlemskap og verv

  • Medlem av Konstak., Stockholm fra 1872

Priser, premier og utmerkelser

  • Første medalje i Genève 1861

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo med 50 malerier, (bl.a. Fortuna 1870) samt et stort antall akvareller og tegninger
  • Videre med malerier, akvareller og tegninger i Bergen Billedgalleri (10 malerier, bl.a. Foss i Zillerthal 1850 og Margrethe Boyesen)
  • Stavanger Faste Galleri
  • Arbeider av B. også i Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Norsk Folkemuseum
  • Chr.sand Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim-museum (Hjuldamperen Nordkapp 1849)
  • Bodø Kunstforening Faste Galleri
  • Nationalmuseum, Stockholm (Måneskinn 1857)
  • Neue Pinakothek, München (Aus der norwegischen Sagazeit 1851)
  • Städtliche Kunstsamling, Bamberg
  • Victoria and Albert Museum, London (Vraket og Vrak i måneskinn)
  • Kunsthalle, Kiel (Fra Nærødalen 1837)
  • Samt de grafiske samlinger i Dresden og München

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, 1827-1829
  • Charlottenborgutstillingen, 1845
  • Charlottenborgutstillingen, 1847
  • Charlottenborgutstillingen, 1850
  • Charlottenborgutstillingen, 1864
  • Charlottenborgutstillingen, 1866
  • Christiania Kunstforening, 1837
  • Christiania Kunstforening, 1892
  • Christiania Kunstforening, 1898
  • Christiania Kunstforening, 1904
  • Nordisk utstilling, Christiania, 1852
  • Nordisk utstilling, Christiania, 1857
  • Nordisk utstilling, Stockholm, 1866
  • Nordisk utstilling, København, 1872
  • Nordisk utstilling, Bergens Kunstforening, 1855
  • Nordisk utstilling, Bergens Kunstforening, 1859
  • Nordisk utstilling, Bergens Kunstforening, 1865
  • Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1856-1873
  • Historisk utstilling, Trondheim, 1897
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Kristiania Kunstforening, 1915
  • Stavanger Kunstforening, 1925
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1931
  • Oslo Kunstforening, 1936
  • "Stavanger sett med kunstnerøyne", Stavanger Kunstforening, 1975
  • Hannover, 1850
  • Kunstakademiet Dresden, 1853
  • Kunstakademiet Dresden, 1857
  • Kunstakademiet Dresden, 1879
  • Kunstakademiet München, 1854
  • Verdensutstillingen, Paris, 1855
  • Verdensutstillingen, London, 1862
  • Verdensutstillingen, Paris, 1867
  • Verdensutstillingen, Wien, 1873
  • Verdensutstillingen, Berlin, 1876
  • Verdensutstillingen, Philadelphia, 1876
  • Verdensutstillingen, Paris, 1878
  • Köln, 1861
  • Geneve, 1861
  • Bremen, 1863
  • Kunstverein München, 1866
  • Wien, 1868
  • Wien, 1872
  • Salonen, Paris, 1869
  • Salonen, Paris, 1870
  • Salonen, Paris, 1877
  • Norwegian romantic Landscape, Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftmalerei, Bremen, 1977

Portretter

  • Selvportrett, olje (1827, privat eie), gjengitt Kunst og Kultur 1928, s. 169 og By og Bygd, årbok Norsk Folkemuseum, Oslo 1943, s. 53
  • Selvportrett i Tegneklassen i Kunstakademiet, København, olje (1827/28, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Selvportrett med grønn lue, olje (1829, Bergen Billedgalleri)
  • Caspar David Friedrich: Knud Baade ved staffeliet, blyanttegning (1836/38, Museum der Stadt, Greifswald), gjengitt i Caspar David Friedrich, Das Gesamte graphische Werk, München 1974, s. 777
  • Johan Vilhelm Gertner: Portrettegning (1844, Bergen Billedgalleri)
  • Johann von Halbig: Byste (1861, Neue Pinakothek, München, gips i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Portrett-stikk, gjengitt i Illustrerte Nyhedsblad 1863, s. 264
  • B. stod modell til Seni i Carl Piloty: "Seni foran Wallensteins lik", olje (1855, Neue Pinakothek, München)
  • Helfigursportrett utført av Marcus Grønvold (olje 1879, BB)

Litteratur

  • Dansk Illustr. Tidende, København, 1862-1863, nr. 189
  • Illustr. Nyhedsblad, Christiania, 27.08.1865, (nr. 35)
  • Illustr. Nyhedsblad, 1866, s. 88
  • Estlander, C.G., De bildande konsternas historia, Stockholm, 1867, s. 333, 390
  • Skilling-Magazin, Christiania, 09.05.1869, (nr. 19)
  • Lange, J., Nutids-Kunst, København, 1872, s. 396
  • Nordiska målares taflor, Stockholm, 1877, s. 61
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, Christiania, 1878, bd. 1, s. 32
  • Meyer, J., Allgemeines Künstler-Lexikon, Leipzig, 1878, bd. 2, s. 499
  • Dietrichson, L., Knud Baade, Ny illustr. Tidende, (Kristiania, 1880, s. 1–2 (portr.)
  • Anker, J., Huitfeldt Kaas, H.J., Katalog over malede Portræter i Norge, (Kristiania, 1886
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgalerie, (Kristiania, 1887, s. 38, 43
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 87–88
  • Brev fra J.C. Dahl til K. Baade, Samtiden, (Kristiania, 1890, s. 49
  • Von Boetticher, F., Malerwerke des Neunzehnten Jahrhunderts, Leipzig, 1891, bd. 1, s. 43
  • Weilbach, P., Nyt dansk Kunstnerlexikon, København, 1897, bd. 2, s. 589
  • Grønvold, D., i Morgenbladet, 07.1902, ekstranr. s. 109
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 46–48
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 10
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register
  • Schnitler, C.W., Thieme-Becker: Allgemeines Lexikon der bildende Künstler, Leipzig, 1908, bd. 2, s. 297- 98
  • Wiesener, A.M., Schnitler, C.W., Bergens malte Portrætter 1600–1850, Bergen, 1912, s. 19, 38, 70–71
  • Koren, D., Omkring Lindesnes, (Kristiania, 1914, s. 29
  • Norge 1814–1914, (Kristiania, 1914, bd. 1, s. 315
  • Stavanger 1814–1914, Stavanger, 1914, s. 247–48
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1915, bd. 2, s. 447- 48
  • Aubert, A., Maleren Johan Christian Dahl, (Kristiania, 1920, s. 252
  • Stavanger Museum utstilling av malte portrætter, Katalog, Stavanger, 1922, s. 4, 5, 6, 7
  • Laurin, C.G., Nordisk konst, Stockholm, 1923, bd. 2, register
  • Schnitler, C.W., i Norsk Biografisk Leksikon, (Kristiania, 1923, bd. 1, s. 351–52
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alpene, Oslo, 1925, s. 168–71 (ill.)
  • Thiis, J., i Norsk Kunsthistorie, Oslo, 1925, register
  • Grønvold, D., "Av Knud Baades papierer", Kunst og Kultur, 1926, s. 1–20 (6 ill.)
  • Nyttårsmappe, Stavanger, (u.å., ant. 1926), Dreyers grafiske Anstalt
  • Wergeland, H., Samlede Skrifter, Oslo, 1930, bd. 5, 1 del, s. 107
  • Willoch, S., Maleren Thomas Fearnley, Oslo, 1902, register
  • Laberg, J., Bamle, Bergen, 1934, s. 660 (ill.)
  • Østby, L., Norske portretter, Oslo, 1935, s. 69 (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
  • Forening til norske Fortidsminners Bevarings årbok, Oslo, 1941, s. 83
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 216
  • Willoch, S., Heimdal kaller gudene til kamp. Et maleri av Knud Baade, By og Bygd, Oslo, 1943, s. 49–56 (2 ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register s. 93
  • Stenseng, A., Fra Norges antikvariske opdagelse. Nyfunne malerier av Knud Baade, Forening til norske Fortidsminners Bevarings årbok, Oslo, 1949, s. 77–85 (ill.)
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd 1, s. 106–08
  • Grimelund, J.J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Elgvin, J., En by i kamp, Stavanger, 1956, s. 289 (ill.)
  • Seierstad, J., østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, register
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1961-1972, bd. 3, register
  • Straume, R., Bø bygdebok, Tromsø, 1962-1964, bd. 3, s. 10, 16–18
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens kunstforening ved 125-års jubileet, 1963, Bergen, 1963, register
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, register
  • Hidle, G.S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 39–43, 266 (3 ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, s. 75
  • Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevarings årbok, Oslo, 1968, s. 59
  • Østby, L., Med kunstnarauge, Oslo, 1969, register
  • Jørnes, Bjarne, Antiksalen på Charlottenberg, Meddelser fra Thorvaldsens Museum 1970, København, 1970, s. 57
  • Kunst og Kultur, Oslo, 1971, s. 37, 69, 184, register 1910–67
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 195
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 80, 82
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 34, 35, 36
  • Johannesen, O. Rønning, Førminner i kunsten, Bergen, 1973, s. 23–32, serien Førhistoriske minne i Midhordland 11–11
  • Wexelsen, E., Skriftlige kilder vedrørende J.C. Dahl, Bergen, 1973, register
  • Wyller, B., i Stavanger Aftenblad, 30.06.1973, (ill.)
  • Caspar David Friedrich. Das gesamte graphische Werk, München, 1974, s. 777 (ill.), ved Hans H. Hofstätter
  • Martiusi, L., Kiel, Schleswig-Holsteinischer Kunstverein, Jahresbericht 1975, Kiel, 1976
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 1, s. 349
  • Hordaland og Bergen, Oslo, 1976, register, Bygd og by i Norge
  • Stavanger, Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 22–23, 34–36 (ill)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 115
  • Jensen, J.C., Das Gemälde Einfahr ins Nærødal von den norwegischen Maler Knud Andreas Baade, Nordelbingen, Heide in Holstein, 1978, s. 68
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, bd. 2, s. 580 (ill.)
  • Rogaland, Oslo, 1979, register, Bygd og by i Norge
  • Stavanger Aftenblad, 03.05.1979, (ill. + portr.)
  • Rogalands Avis, 15.05.1979, (ill.)
  • Østby, L., i Norges Kulturhistorie, Oslo, 1980, s. 238 (ill.), 239
  • Dahls Dresden, Oslo, 10.1980, s. 16 (ill.), 25, 66 (ill.), 68 (ill.), 70–72, katalog Nasjonalgalleriet

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Utkast til selvbiografi og brev fra K. Baade til J.C. Dahl
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv, Stipendiesøknad m.m. samt notater av C.W. Schnitler, H. Grevenor og S. Willoch