Faktaboks

Kitty Kielland
Kielland, Christine Kitty Lange
Født
8. oktober 1843, Stavanger
Død
1. oktober 1914, Kristiania

Sommernatt, 1886. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Studie fra Ogna på Jæren, 1878. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Torvmyr, Jæren, 1900. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Arne Garborg i malerinnens atelier i Paris, 1887. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Landskap, Cernay-la-ville. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Vaskeplass i Bretagne, 1882. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Tidligere år og bakgrunn

Kitty Kielland var en norsk maler. Hun fikk tegne- og maleundervisning i hjembyen Stavanger av Fanny Zeuthen. Kiellands far var en habil amatørmaler, og hun lærte også å male av sin far. To kopier etter Werner Holmberg og Lars Hertervig er fra 1860-årene. Et sykdomstilfelle bandt Kielland for lengre tid til stolen, og maling ble nå mer enn en fritidssyssel. Men faren motsatte seg hennes ønske om å utdanne seg som profesjonell landskapsmaler. Først i 1872, etter påtrykk av Hans Gude som da besøkte Stavanger, fikk hun lov til å dra til utlandet for å utdanne seg. I perioden 1873—75 oppholdt Kielland seg i Karlsruhe som Gudes elev.

En friluftsstudie (datert 13—25/6–73, Nasjonalgalleriet, Oslo) har allerede flere trekk som skulle bli typiske: en detaljert forgrunn og et blikk for landskapets store linjer. Kielland utviklet seg meget raskt, noe som ses i de første maleriene fra Karlsruhe, Den store steinen og Fjellstudie (Nasjonalgalleriet), begge 1874. I begge bilder dominerer en ruvende steinblokk i forgrunnen, organiseringen av billedrommet rundt et slikt blikkfang ble typisk for henne. I Høyfjellsbilde (1875, Bergen Billedgalleri) arbeidet Kielland videre med kampesteinsmotivet, men den romantiske, nesten mytiske karakteren i bildene fra 1874 er her forlatt, og hun har innført et mer hverdagslig motiv med seterjenta som raster i steinrøysa.

Karlsruhe og München

Kielland betraktet tegning som selve det kunstneriske grunnlaget, og høsten 1874 tegnet hun etter gips under Paul Borgmanns korrektur. Tidlig samme år var hun blant de første kvinner som fikk adgang til kunstskolen i Karlsruhe. Innflytelsen fra Gudes realistiske og nøkterne maleri skulle bli helt avgjørende for Kielland og gjorde seg gjeldende langt ut over de to årene hun oppholdt seg i Karlsruhe. Interessen for det realistiske friluftsmaleriet oppstod også under Gudes veiledning. I 1875 flyttet Kielland til München, hvor hun bodde til 1878. Her hadde hun ingen fast lærer, men ble en tid korrigert av den franskpåvirkede realisten Herman Baisch.

Kielland var sterkt knyttet til Eilif Peterssen, og hans råd og korrektur ble av stor betydning i München-årene. I denne perioden faller også hennes egen kunstneriske oppdagelse av Jæren. Sommeren 1876 oppholdt hun seg på Bjerkreim (Høg–Jæren); flere studier herfra og større arbeider senere utført i München er kjent. Den kløvde steinen (1876) med den voldsomme kampesteinen i forgrunnen viser tilbake til komposisjonene fra 1874. Det store Fra Jæren (München 1877) betegner et kunstnerisk gjennombrudd. Også dette behandler et steinmotiv, men nå sikrere i en realistisk helhetsoppfatning av landskapet.

Elev av Hans Gude

Med det gjennomarbeidede himmelpartiet og den enhetlige atmosfæriske virkningen viser Kielland seg her som en av Gudes mest markante elever. Skjønt hun nå var bosatt i München, var det fremdeles hans studier og akvareller, spesielt fra Wales, som ble avgjørende for hennes egen oppfatning av Jær-landskapet i disse årene. Sommeren 1877 besøkte hun Paris for å se årets Salon, senere samme år malte hun antagelig for første gang på Ogna. Den glitrende lyse studien Hundekjeks (1877) med utsyn over Ognastranden røper inntrykk fra fransk maleri i fargeholdningen. Et atelierbilde (1877) utført etter denne studien viser imidlertid en idyllisk realisme som må sees i forbindelse med Münchenskolen og Herman Baisch.

Et mesterverk fra München–tiden er Gråværsdag i Bjerkreim (1878), bygd på en studie antagelig fra 1876. Med det store utsynet over landskapet og den enhetlige atmosfæriske virkning er bildet helt etter Gudes skole. Men vi aner også en malerisk frihet som kan forklares ved det nære forholdet til Peterssen. Den tette grå himmelen og den skissemessige utførelsen av forgrunnens detaljer minner om hans Corfitz Ulfeldts død (1874, Nasjonalgalleriet). Sommeren 1878 var Kielland igjen på Ogna, og hennes mest berømte studier ble til denne sommeren (flere i Nasjonalgalleriet). Det realistiske friluftsmaleriet og en usentimental holdning til motivet preget fra nå av Kiellands maleri. Flere av studiene fra 1878 har karakter av å være ferdige malerier, og hun betraktet dem også slik.

Debuterte med bilder fra Jæren

Her inntar Kielland en viktig plass i vår kunsthistorie, da hun var en av de første som anså studien som et avsluttet kunstverk. Dette skjedde før hun flyttet til Paris, dit hun kom på nyåret 1879. Hun debuterte samme vår på Salon med to bilder fra Jæren, bl.a. Fra Ogna (1879) som viser tarekjøring på Ognastranden, et nytt motiv. Her betoner Kielland menneskets heroiske samhørighet med naturen i en idealisert realistisk stil i tråd med ledende franske tendenser, f.eks. hos kunstnere som Jules Bastien-Lépage og Jules Breton.

Sommeren 1879 var Kielland igjen på Jæren, og tok nå for første gang opp torvmyrene som motiv. Broren Alexander L. Kielland skrev tekst til hennes tegning Torvmyr, og tekst og bilde ble publisert sammen i Ude og Hjemme (desember 1879). Våren 1880 sendte hun sin første store maleriske gjennomarbeidelse av temaet til Salonen med tittelen Un jour sombre en Norvège. Med sitt overlegne grep på helhet og detaljer er dette et hovedverk i Kiellands produksjon. Gudes påvirkning er enda følbar i den atmosfæriske virkningen og maleriske behandlingen. Hennes kontakt med Alfred Wahlberg på denne tid var også av betydning, sikkert også samværet med Janna Bauck og Bertha Wegmann.

Stilte ut på Salonen

Fram til 1883 stilte Kielland årlig ut bilder med både franske og norske motiv på Salonen. I 1880 ble Kielland elev av Pelouse, en fransk landskapsmaler i tradisjonen fra Corot. Kielland malte under Pelouses veiledning i Cernay–la–Ville utenfor Paris i flere perioder i begynnelsen av 80–årene, ofte sammen med Harriet Backer. Kielland søkte i disse årene å tilegne seg en lettere teknikk uten å avvike fra friluftsmaleriets prinsipper, og lærte av Pelouse å legge den ene skissen over den andre slik at en vibrerende overflate ble resultatet.

Innflytelsen fra Pelouse kan f.eks. ses i Blomstrende tre (1880) og Høstaften i Bretagne (1881). I detaljbehandlingen fortsatte påvirkningen fra Pelouse å gjøre seg gjeldende utover i 80–årene, men sammen med en rekke andre stilimpulser fra det franske maleri.

Møtet med en forfinet malerisk tradisjon

Sommeren 1881 dro Kielland og Harriet Backer til Bretagne (Rochefort en Terre), hvor de malte sammen med Pelouse. Her skal Kielland også ha truffet Jules Breton; påvirkning fra hans idealiserende skildring av det arbeidende folk kan anes f.eks i det store Kystlandskap i Bretagne (1881, Stiftelsen Breidablikk, Stavanger) hvor figurene er svært fremtredende, likeledes i det stemningsfulle Vaskeplass i Bretagne (1882). I det hele var ikke Kiellands møte med fransk kunst en realistisk åpenbaring, men møtet med en gammel og forfinet malerisk tradisjon. For Kiellands vedkommende medførte dette en ny holdning til fargen, som nå ble satt renere opp mot hverandre i korte, pastose strøk.

I Torvmyr, Time (1882, Nasjonalgalleriet) ses denne utviklingen klart. En tendens til å mure bildene opp med tykke malingslag merkes også nå. I 1882 malte Kielland også på Ogna, og en rekke bilder herfra viser hvordan hun understreker stemningsinnholdet. Både teknikken og stemningsinnholdet i disse årene viser en voksende interesse for Puvis de Chavannes kunst. Sommeren 1883 oppholdt Kielland seg på Kvalbein, Vigrestad på Jæren, neste sommer samme sted med Harriet Backer. Her malte hun Hummerfiskere (1884), med fiskere på Kvalbeinstranden, et bilde som kan vise påvirkning fra den samtidige jærmaleren Nicolai Ulfsten. Sjelden tar Kielland opp genreaktige komposisjoner som denne.

I Paris malte også Kielland diverse interiørbilder, helst fra atelieret i Rue de l'Université 19, hvor hun bodde sammen med Harriet Backer, f.eks. Parisinteriør (1881) med Harriet Backer på balkongen og Fra atelieret (1883, Lillehammer Bys malerisamling) med Harriet Backer lesende i bakgrunnen. Det tindrende, fargesterke Blått interiør (1883) viser derimot en småborgerlig norsk stue.

Engasjert i norsk kvinnesak

Etter studiesommeren på Kvalbein i 1884 oppholdt Kielland seg sammenhengende i Norge til ca. mars 1885. Hun deltok i denne tiden ivrig i debatten om kvinnespørsmålet, og var med å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Hun belyste bl.a. forskjellen i oppdragelsen av gutter og piker i novellen Mors kjæledægge (1885), og utgav i 1886 Kvindespørgsmaalet som svar på pastor Michael J. Færdens angrep på kvinnebevegelsen. I Albertinestriden i 1887 gikk hun krasst imøte med Andreas Aubert, og i årene fremover deltok Kielland hyppig i debatten om kunst, moral og kvinnesak.

Nyromantiske tendenser

Sommeren 1885 oppholdt Kielland seg på Bosvik ved Risør sammen med Harriet Backer, og her malte hun Efter solnedgang (1885, Det Kgl. Slott) som viser den gamle herregården som speiler seg i vannflaten under sommernattens vikende lys. Kielland viste seg her som den første av de norske kunstnerne som grep de nyromantiske tendensene i fransk maleri, og overførte dem til en norsk motivkrets. Det store reflekterende vannspeilet og det fint beregnede samspillet mellom figur og landskap bygger på en billedidé fra Puvis de Chavannes store dekorasjon Den hellige lund, vist på Salonen året før.

Efter solnedgang betegnet hennes egentlige gjennombrudd som kunstner, og likeartede motiv skulle oppta henne ut 1880-årene. I 1886 var hun på Fleskum sammen med Skredsvigs, Werenskiolds, Peterssen, Munthe og Harriet Backer. Her malte hun Sommernatt (1886, Nasjonalgalleriet) hvor igjen vannspeilet var hovedmotivet. Det største bildet innen denne motivkretsen er Aftenlandskap, Stokkavannet (1890, Det Kgl. Slott).

Motiver fra Sandvika og Jæren

Kielland var medlem av komiteen til den norske avdelingen ved Verdensutstillingen i Paris i 1889; hun skrev om sine inntrykk av norsk kunst på utstillingen i Samtiden i 1890. Artikkelen er viktig for forståelsen av hennes kunst og hele generasjonens syn på hva god kunst var. Kielland knyttet seg her til realismens krav om ekthet og sannhet som de avgjørende kunstneriske kvalitetstegn. I 1889 flyttet Kielland tilbake til Norge, og var bosatt i Kristiania til sin død. De første årene malte hun en del i Sandvika sammen med Harriet Backer, ofte blå sommernattsstemninger som Fra Sandviken (1891). Sommeren 1892 rekreerte hun i Åsgårdstrand etter en operasjon; her malte hun sammen med Hans Heyerdahl.

1890-årene var en rik tid i Kiellands kunstneriske virke. Fra Jæren hentet Kielland stadig sine viktigste motiv, men hun fant nye sider og uttrykksmuligheter ved det velkjente landskapet. En rekke bilder med motiv fra Skjævelandsbroen over Figgenelva, er fra denne tiden. Det nakne landskapet og den hvelvede broarkitekturen fører tankene hen til det klassiske ideallandskap, en tanke også Kielland har ført i pennen (Den 17. Mai, 1894). Et hovedverk fra 1890-årene er Torvmyr (1895, Stavanger Faste Galleri). Med sin betoning av himmelens stemningsbærende karakter der den gjenspeiler seg i den utskårne torvmyren, føyer maleriet seg inn i rekken av stemningsbilder fra 1880-årene. Men i den maleriske behandlingen, de sterke kontrastene og den friske koloritten viser dette arbeidet fremover mot tendenser som skulle gjøre seg gjeldende rundt århundreskiftet.

Dekorativ og naturtro gjengivelse

1890-tallets interesse for dekorativ kunst slår også gjennom i Kiellands kunst. Men hun forener som regel den stilmessige fremstillingsformen med sin mer rotfestede naturalistiske holdning. Dette ses i en rekke blomsterbilder, som er både ukonvensjonelle og kraftfulle. Disse bildene har ofte et utpreget høydeformat, og er gjerne oppfattet som dekorative billedpar. Den naturtro gjengivelse og det dekorative arrangement i disse bildene er antagelig inspirert av Henri Fantin-Latour, genrens mester i Frankrike. Interessen for det dekorative får et praktisk utløp i Kiellands mønsterutkast Bekkeblom, en servisedekor for Egersunds Fayancefabrik (udatert, ca. 1900).

En rekke bilder med motiv fra det gamle Stavanger er sett med nyromantikkens interesse for svunne tider, og ofte med en vemodig, høstlig stemning, som i Kongsgård (Stavanger Faste Galleri). 90-årenes syntetiserende tendenser kommer spesielt til syne i Kiellands høyfjellsbilder. Fra 1896 og fremover malte hun ofte i Jotunheimen og i Rondane. Det bare, storlinjede høyfjellslandskapet kunne på naturalistisk bakgrunn tilpasses tidens krav om forenkling. Her må Jens F. Willumsens kunst, og spesielt hans originale Jotunheimen (1892–93), ha vært utslagsgivende. Høyfjellsmotivene opptrer ofte som dekorative billedpar, hvor morgen- og kveldsstemning står mot hverandre, som f.eks. i spisestuedekorasjonen utført for professor Hagbart Strøm.

Senere år

På Verdensutstillingen i Paris i 1900 var hun bl.a. representert med 2 bilder fra Jotunheimen. Morkekoldedalsfjellene (Det Kgl. Slott) er representativt for denne siden av Kiellands kunst, ikke synderlig anerkjente. Skjønt forenklede og stiliserende, var også disse bildene friluftsmalerier. Selv det store format utførte Kielland i friluft, således ble Landskap fra Vik (1897, Trøndelag Kunstgalleri) på hele 111 x 200 cm malt ute på Jæren, hvor det nesten ble ødelagt i en storm. Etter ca. 1900 fikk Kiellands maleri en frisk koloritt, og en fri, ofte ekspressiv penselføring. Flere torvmyrbilder viser med sine klare grønne og blå farger at hun i sin kunst stod på linje med yngre malere som f.eks Wold-Torne og Thorvald Erichsen.

Den samme friskhet fins også i en rekke sene bilder fra Høvringen (1906–07), hvor Jettafjell var et yndlingsmotiv. I 1904 malte Kielland antagelig for siste gang på Kvalbein, og flere fine bilder er kjent fra denne sommeren, bl.a. det lille Jærtun (Stiftelsen Breidablikk, Stavanger). På denne tiden fikk Kielland nerveproblemer, men hun var produktiv fram til cirka 1910. Ved sin død i 1914 testamenterte hun et større beløp til et legat til innkjøp av kunst til Nasjonalgalleriet, Oslo. Statuttene hadde hun selv diktert, og kravet var at man skulle hjelpe fram kunst som "bryter med tradisjonen og tilfører utviklingen nye momenter."

Familierelasjoner

Datter av

  • Christiane Lange (1820 - 1862)
  • Jens Zetlitz Kielland, konsul (1816 - 1881)

Utdannelse

  • Tegneundervisning av Fanny Zeuthen, Stavanger
  • tegneundervisning av Morten Müller, Kristiania ca. 1870
  • elev av Hans Gude, Karlsruhe 1873-75, samtidig Karlsruhe Kunstschule og korrektur av Paul Borgmann høsten 1874
  • antagelig elev av Hermann Baisch, München ca. 1876
  • veiledning av Eilif Peterssen, München 1875-78
  • elev av Léon Pelouse, Cernay-la-Ville og Bretagne i perioder 1880-86
  • Académie Julian, Paris, under Tony Robert-Fleury 1879
  • Académie Colarossi, Paris 1883, -86, -87

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Opphold i Karlsruhe 1873-75
  • München 1875-78, besøk i Paris våren 1877
  • bosatt i Paris 1879-89, studietur til Bretagne sammen med Harriet Backer og Léon Pelouse sommer-høst 1881
  • reise til Paris 1893
  • Frankrike og Italia 1897
  • Paris, Antwerpen og London 1903
  • opphold i Roma vinteren 1904-05
  • reise sammen med Harriet Backer til Nederland 1905 og København 1908
  • Studiereiser og sommeropphold i Norge: Bjerkreim, Jæren 1876, 1900
  • Ogna, Jæren 1877, -78, -79, -82, -95
  • Time, Jæren 1882, -88
  • Kvalbein, Jæren 1883, -84, 1904
  • Bosvik, Risør 1885
  • Fleskum, Bærum 1886
  • Filtvedt 1887
  • Tyin, Jotunheimen 1896, -97, -98, 1902
  • Vik, Jæren 1897
  • Høvringen, Rondane 1905, -06 og -07

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, varamann 1909
  • Medlem den norske komiteen for Verdensutstillingen i Paris 1889
  • formann Bildende Kunstneres Fagforening 1901
  • K. var blant initiativtakerne til stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884

Priser, premier og utmerkelser

  • Sølvmedalje Verdensutstillingen i Paris 1889
  • Kongens fortjenstmedalje i gull 1908
  • æresmedlem Det norske Studentersamfund 1889

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Stavanger Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Skiens Faste Galleri
  • Det Kgl. Slott
  • Stiftelsen Breidablikk, Stavanger
  • Ledaal, Stavanger

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1899
  • Christiania Kunstforening, 1904
  • Trondheim Kunstforening, 1904
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1911
  • Oslo Kunstforening, 1927
  • Stavanger Kunstforening, 1976
  • Oslo Kunstforening, 1976

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1882-1892
  • Høstutstillingen, 1894-1908
  • Salonen, Paris, 1879-1883
  • Salonen, Paris, 1887
  • Biennalen, Venezia, 1897
  • Biennalen, Venezia, 1899
  • Biennalen, Venezia, 1907
  • Kunstnerforeningens utstilling, Domus Academica, Universitetet i Oslo, 1877
  • Kunstnerforeningens utstilling, Domus Academica, Universitetet i Oslo, 1879
  • Drammens Kunstforening, 1878
  • Bergens Kunstforening, 1879
  • Christiania Kunstforening, 1880
  • Trondheim Kunstforening, 1880
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • Charl. borg, 1882
  • Nordisk utstilling, København, 1883
  • Internasjonal utstilling, München, 1883
  • Internasjonal kvinneutstilling, Paris, 1884
  • Verdensutstillingen i Antwerpen, 1885
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1886
  • Nordisk utstilling, København, 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Norsk utstilling, Berlin, 1893
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1898
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Norsk utstilling, Stockholm, 1904
  • Norsk utstilling, Charlottenborgutstillingen, København, 1906
  • Norsk utstilling, Charlottenborgutstillingen, København, 1911
  • Malerindeforbundets utstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
  • Internasjonal utstilling, Roma, 1911
  • Norsk utstilling, Wien, 1912
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • Stavangermalere, Stavanger Kunstforening, 1915
  • For mere end 20 Aar siden, Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Norsk utstilling, Dresden, 1924
  • Stavanger Kunstforenings jub.utstilling, 1925
  • Kunstnerforbundet gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1930
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Fra J. C. Dahl til Nikolai Astrup, Kunstnerforbundet, Oslo, 1940
  • Jærens malere, Oslo Kunstforening, 1941
  • For 40 år siden, Kunstnerforbundet, Oslo, 1951
  • Kunstforeningen 1836-1961, jub.utstilling, Oslo Kunstforening, 1961
  • Rogalands kunst gjennom 100 år, Stavanger Kunstforening, 1965
  • Fleskummalerne, Kunstnerforbundet, Oslo, 1965
  • Stavanger sett med kunstner- øyne, Stavanger Kunstforening, 1975
  • Stavanger sett med kunstner- øyne, Stavanger Faste Galleri, 1975
  • Kvinnen og kunsten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Norsk utstilling, Liverpool, 1976
  • Norsk utstilling, Bremen, 1977
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Stavanger Faste Galleri, 1981
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norsk Sjøfartsmuseum, 1981
  • Kvinners bilder, Kunstnerforbundet, Oslo, 1982
  • Northern Light, Realism and Symbolism in Scandinavian Painting 1880-1910, Washington, 1982
  • Northern Light, Realism and Symbolism in Scandinavian Painting 1880-1910, New York, 1982

Portretter

  • Tegning utført av Olav Rusti (1877, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Eilif Peterssen (1878, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Malerier utført av Harriet Backer (1880?, Oslo Bymuseum, 1883, Nasjonalgalleriet, Oslo og privat eie Sverige)
  • Tegninger utført av Harriet Backer (München 1875 og Rochefort 1881, begge Nasjonalgalleriet, Oslo, og flere fra Paris)
  • Malerier utført av Anna Ancher (2 Skagens museum, Danmark, ett privat eie Oslo)
  • Maleri utført av Erik Werenskiold (1891, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegninger utført av Erik Werenskiold (K. med Haakon 7. og Bjørnstjerne Bjørnson, Gerhard Munthe presenteres for K., begge Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Grisaille utført av Christian Krohg (1891, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Maleri utført av Halfdan Strøm (1893, Nationalmuseum, Stockholm)
  • Maleri utført av August Jacobsen (Stavanger Faste Galleri)
  • Karikatur utført av Olaf Gulbransson gjengitt i 24 karikaturer, Kristiania 1901
  • Kulltegning utført av Asta Nørregaard (1903, Oslo Bymuseum)

Eget forfatterskap

  • Mors Kjæledægge, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1885, s. 282-99
  • Et Indlæg i Kvindesagen, Luthersk Ugeskrift, (Kristiania, 1885, s. 209–15
  • Kvindespørgsmaalet, (Kristiania, 1886
  • Et par ord i diskussionen, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1887, s. 714-20
  • Nylænde, (Kristiania, 1887, s. 341-46 (svar til Gina Krog)
  • Kunstkritik (signert En maler), Dagbladet, 01.05.1887
  • Nogle Betragtninger over Stiftsmødets Forhandlinger angaaende Kvindens Deltagelse i Guds Ords Forkyndelse, Morgenbladet, 12.12.1888
  • Svar til Hr. Pastor Gundvald Blom, Morgenbladet, 22.12.1888
  • Lidt om norsk kunst, Samtiden, (Kristiania, 1890, s. 223-28
  • Dagbladet, 17.11.1890, (svar til Andreas Aubert)
  • Nietzsche om Kvinden, Verdens Gang, 31.07.1891
  • Kvindespørgsmaalet. Lidt om eller mod Le Bons artikel, Samtiden, (Kristiania, 1891, s. 161-67
  • Fra Rue de Bac. no. 10, Samtiden, (Kristiania, 1893, s. 424-25
  • Fraa siste kunstudstilling, Den 17. mai, nr. 50, 51, 57, 59
  • Thomasine Lie, Urd, Kra, 1897, nr. 1
  • Halfdan Egedius, Samtiden, (Kristiania, 1899, s. 83-87
  • Jæderen, Norge i det nittende aarhundrede, (Kristiania, 1900, bd. 2, s. 158-65

Litteratur

  • Bergens Adresse-Contoirs Efterretninger, 1879, nr. 58
  • Dagbladet, 21.12.1880
  • Dagbladet, 17.12.1881
  • Dagbladet, 12.09.1886
  • Dagbladet, 24.05.1888
  • Morgenbladet, 16.02.1881
  • Morgenbladet, 29.10.1884
  • Morgenbladet, 06.10.1886
  • Morgenbladet, 13.07.1888
  • Aftenblad, 10.05.1881
  • Aftenblad, 27.05.1881
  • Aftenposten, 17.10.1881
  • Aftenposten, 06.05.1883
  • Aftenposten, 07.05.1883
  • Aftenposten, 05.06.1883
  • Aftenposten, 07.03.1884
  • Aftenposten, 12.12.1885
  • Aftenposten, 18.09.1886
  • Aftenposten, 07.05.1887
  • Aftenposten, 08.06.1889
  • Aftenposten, 04.09.1889
  • Krohg, Chr., Kunstnere, (Kristiania, 1891, serie 1, s. 43 (ill.)
  • Verdens Gang, 06.05.1894
  • Kielland, Axel, Familien Kielland, (Kristiania, 1897, s. 87-88
  • Urd, (Kristiania, 1898, s. 29
  • Aftenposten, 16.09.1899
  • Nylænde, (Kristiania, 1899, s. 241
  • Husmoderen, (Kristiania, 1902, s. 397
  • Husmoderen, (Kristiania, 1904, s. 154
  • Hjemmets journal, 1903, nr. 29
  • Norsk Familiejournal, (Kristiania, 1903, s. 377
  • Bing, L. H., Kitty L. Kielland, Urd, Oslo, 1904, s. 241
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 77
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1 s. 185, 311
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2 s. 311-16, 388 (ill.)
  • Tilskueren, København, 1906, s. 866
  • Pica, V., L'Arte Mondiale alla VII Esposizione di Venezia, Bergamo, 1907, s. 87, 125
  • Aftenposten, 02.10.1910
  • Aftenposten, 19.05.1911
  • Morgenbladet, 20.09.1911
  • Tidens Tegn, 22.09.1911
  • Verdens Gang, 22.09.1911
  • Johnsen, R., i Folkebl., 04.11.1911
  • Nilssen, Jappe, i Dagbladet, 02.10.1914
  • Wentzel, K., i Verdens Gang, 03.10.1914
  • Krag, V., i Tidens Tegn, 05.10.1914
  • Kielland, J., i Aftenposten, 11.10.1914
  • Husmoderen, Kra, 1914, s. 465
  • Nylænde, (Kristiania, 1914, s. 298-300, 316-17
  • Lunde, H., Ved Kitty L. Kiellands båre, Samtiden, (Kristiania, 1914, s. 421
  • Storm, O., i Stavanger Aftenblad, 26.11.1915
  • Storm, O., i Stavanger Aftenblad, 27.11.1915
  • Lange, A. J., Slektebok over en fra Holsten til Norge indvandret slekt Lange, (Kristiania, 1917, s. 94
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1922, bd. 13, s. 817-18
  • Lone, E., Harriet Backer, Oslo, 1924, s. 23ff
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Danmarks och Norges konst från 1880 till 1925, Stockholm, 1925, bd. 3, register (ill.)
  • Garborg, A., Dagbok 1905-23, Oslo, 1926, s. 131, 147
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 20, s. 264
  • Urd, Oslo, 1927, s. 115
  • Thiis, J., i Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.)
  • Kielland, B., Min far Alexander L. Kielland, Oslo, 1929, s. 50ff
  • Seland, H., Aar og dagar, Oslo, 1931, s. 190-91
  • Grevenor, H., Jæren i malerkunsten, Kunst og Kultur, 1933, s. 157-74
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, register (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1936, bd. 7, s. 298-300
  • Agerholt, A. Caspari, Den norske kvinnebevegelses historie, Oslo, 1937
  • Agerholt, A. Caspari, Den norske kvinnebevegelses historie, Oslo, 1973, register
  • Aars, H., På Fleskum i Bærum, Kunst og Kultur, 1942, s. 93-110
  • Meyer, U., Norske kvinner, Oslo, 1943, s. 47
  • Kielland, E. Christie, Kitty L. Kielland, Urd, Oslo, 1943, s. 376-78
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim, 1943, s. 30-45
  • Bull, F., Tradisjoner og minner, Oslo, 1946, s. 210-11
  • Aurenæs, O., Rogalendinger og ætter, Oslo, 1948, bd. 1, s. 75
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 191-95, 212-13, 245 (ill.)
  • Garborg, A., Mogning og manndom. Brev I-II, Oslo, 1954, register
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Oslo, 1955, register (ill.)
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register
  • Kielland, E. Christie, Harriet Backer, Oslo, 1958, register
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Wentzel, K., Fra mitt livs karusell, Oslo, 1960, s. 55-56
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Hidle, G. S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 78-98 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867-1967, Drammen, 1967, register
  • Kunst og Kultur reg 1910-67, Oslo, 1971, s. 96, 214
  • Hjelde, G., Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register +p s. 425 (ill.), 427-28
  • Bredsdorff, E., Den store nordiske krig om seksualmoralen, Oslo, 1974, s. 223-24
  • Hidle, G. S., Stavanger. Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 76-77 (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 210
  • Norvin, K., i Morgenbladet, 08.11.1976
  • Durban, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 08.11.1976
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 08.11.1976
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 10.11.1976
  • Flor, H., i Dagbladet, 11.11.1976
  • Næsse, B., i Morgenbladet, 15.04.1977
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 52-53 (ill.)
  • Lange, M., Fra den hellige lund til Fleskum. Kitty L. Kielland og den nordiske sommernatt, Kunst og Kultur, 1977, s. 69-92 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Hamran, U., Harriet Backer og Kitty L. Kielland på Bosvik sommeren 1885, Aust-Agder arv, 1977-1978, s. 117-26, årbok Aust-Agder museum
  • Lunde, J. (Red.), Alexander L. Kielland. Brev 1869-1906, Oslo, 1978, register
  • Gaustad, R., Gammelt norsk stentøy fra Egersund, Oslo, 1980, s. 67
  • Garborg, A., [Verk], Oslo, 1980, bd. 9, s. 12ff (Soveråder, 1886), 153 (Knudaheibrev, 1899)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.)
  • Berg, Knut, Maleriet 1870-1914, Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 123-24, 167-70
  • Lange, M., Kitty Lange Kielland, Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 56-58
  • Lein, B. Nilsen, Kirken i felttog mot kvinnefrigjøring, Oslo, 1981, register
  • Sørby, H., Fra natur til landskap. 1876-84 i Jærmaleriets historie, Stavanger Museums årbok, 1980
  • Wichstrøm, A., Blant likemenn: Søkelys på Harriet Backers og Kitty L. Kiellands karrierer, Den skjulte tradisjon, Bergen, 1982, s. 172-91

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo, (brevsamlinger nr. 47, 98, 119, 140, 209, manuskript 4 1366)
  • Det Kgl. Bibliothek, København, (Ny kgl. samling 4659, 3769 4)
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv