Faktaboks

I.O. Hjorth
Hjorth, Ingvar Magnus Olsen
Født
19. august 1862, Kristiania
Død
4. oktober 1927, V. Aker

H. var assistent hos arkitekt Adolf Schirmer et par år før han ble teknisk leder for steinhuggeriet Grønseth & Co., Kristiania. 1886 - 1888. I 1892 etablerte H. sin egen arkitektpraksis i Kristiania.

H. hører til den arkitektgenerasjonen som etter arkitekten og kunstteoretikeren Gottfried Sempers ideal, representerte den virkelige kunstner ved både å være skapende kunstner og håndverker. Kvalitetsbevisst materialbruk kjennetegner de fleste av H.s bygninger. Dette viser han både i tre, puss, stukk, huggestein og etter 1910 i tegl. St. Olavs gt 35, Oslo, i nygotisk stil er et av H.s første store selvstendige arbeider. Hans gjennombrudd kom med 1. premien i konkurransen om Norges Banks hovedsete, hvor han prøvde å utvikle en nasjonal steinarkitektur, bl.a. gjennom bruken av rå tilhugget granitt. De senere bygninger i upusset tegl hører derimot til den nordiske nybarokken, som f.eks. forretningsgården Sjøfartsbygningen. I sine trebygninger i sveitserstil har H. nasjonale elementer både i dekor og bygningsstruktur, som f.eks. i skissene til et sanatorium ved Lillehammer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Maren Indiana Hansen
  • Martin Olsen, murmester (1825 - 1888)

Gift med

  • 1922 med Olefine Mary Eleonore Stig
  • 1890 med Emma Alette Lippestad (d. 1921)

Utdannelse

  • Etter folkeskolen privat matematikk- og språkundervisning
  • Den kgl. Tegneskole 1875-1882
  • murersvenn hos sin far 1880
  • stukkatørstudium ved Kunstgewerbeschule, Berlin 1882
  • frihåndstegning og modellering ved Kunstgewerbemuseum, Berlin 1883–1884

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Offentlige stip. 1882 og 1883
  • Studiereise til Italia og Tyskland omkring 1890

Stillinger, medlemskap og verv

  • Leder av normkomiteen fra 1906
  • formann i Oslo Arkitektforening

Priser, premier og utmerkelser

  • Ridder av 1. klasse St. Olavs Orden 1908

Utførte arbeider

  • I Oslo når annet ikke er nevnt: Våningshus, Uranienborgvn. 9–11 og St. Olavs gt. 35 (1893)
  • Veme kirke, Norderhov (1893)
  • Møllergt. 20 for Kristiania Afholdsforening (1894)
  • Kunstindustrimuseet og Kunst- og håndverksskolen sammen med Bredo Greve (1897–1904)
  • Villaer i Kruses gt. 5, 5c og 7 (1890-årene)
  • Kraftoverføringsstasjon, Hausmanns gt. 16 (1898 og 1901)
  • Forretningsgård, Prinsens gt. 21 (1899)
  • Norges Banks hovedsete, etter 1. premie i konkurranse (1901–06)
  • Nasjonalgalleriet, Oslos søndre og nordre fløy i eksteriør etter Adolf Schirmers tegninger (henholdsvis 1906 og 1921)
  • Christiania Handelsstands ombygning (fasaden ble bevart) Karl Johans gt. 37, (1910–12)
  • Rikshospitalet: kvinneklinikken sammen med Victor Nordan, etter 1. premie i konkurranse (1912), øyenklinikken (1912-14) og økonomibygningen (1916–19)
  • Hjemmenes Vels bygning, Nedre Vollgt. 20, etter 1. premie i konkurranse (1913)
  • Forretningsgården Sjøfartsbygningen, Rådhusgt. 13
  • Kirkegt. 7 og Kongens gt. 6 (1914–18), etter 1. premie i konkurranse 1914
  • Egen villa, Voksenlia ved Oslo
  • Prosjekter: Sanatorium ved Lillehammer (1896)
  • Villa, Drammensv. 102 (1898)
  • Holmestrands seminar (1899)
  • Kontorbygning og peisestue for kraftoverføringsanlegget Hammeren, Maridalen (1899)
  • Innkjøp av Bergens teater (1904)
  • Kongevillaen på Voksenkollen (1907)
  • 2. premie for terrengbehandling av Eidsvolls plass, Kristiania. (1907)
  • 2. premie for nybygging av Fødselsstiftelsen i Kristiania. (1908)
  • 2. premie for Kristiania nye posthus (1912)

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1899

Litteratur

  • Kunst og Kultur, 1911-1912, s. 43-44 (ill.), 47, 156 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912, s. 113-114
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s. 141
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s. 141
  • Vidalenc, G., L'Art Norvégien Contemporain, Paris, 1921
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler-B., Leipzig, 1924, bd. 17, s. 121-122
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 153
  • Byggekunst, 1927, s. 190
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 1 s. 29–31, bd. 2, s. 273
  • Amundsen, O. Delphin, Den kongelige norske St. Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 354
  • Pedersen, B. S., Arkitekten I.O. Hjorth i Byggekunst, 1962, tillegg s. 21-22
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1964, s. 122
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 173, 197, 239, 328
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 286
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd. 5 s. 719
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5 s. 24, 98-99 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1900, s. 524, 704
  • Teknisk Ukeblad, 1901, s. 109 (ill.), bilag s. 125-126, 428-431 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 429-432 (ill.), 474 (ill.), 580-581
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s. 238, arkitektavdelingen s. 1–6 (ill.), 46-48 (ill.), 61-62 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 290 (ill.), 375-384 (ill.), 468, 588

Arkivalia

  • Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv, 1922, Opplysninger fra kunstneren