H. var assistent hos arkitekt Adolf Schirmer et par år før han ble teknisk leder for steinhuggeriet Grønseth & Co., Kristiania. 1886 - 1888. I 1892 etablerte H. sin egen arkitektpraksis i Kristiania.
H. hører til den arkitektgenerasjonen som etter arkitekten og kunstteoretikeren Gottfried Sempers ideal, representerte den virkelige kunstner ved både å være skapende kunstner og håndverker. Kvalitetsbevisst materialbruk kjennetegner de fleste av H.s bygninger. Dette viser han både i tre, puss, stukk, huggestein og etter 1910 i tegl. St. Olavs gt 35, Oslo, i nygotisk stil er et av H.s første store selvstendige arbeider. Hans gjennombrudd kom med 1. premien i konkurransen om Norges Banks hovedsete, hvor han prøvde å utvikle en nasjonal steinarkitektur, bl.a. gjennom bruken av rå tilhugget granitt. De senere bygninger i upusset tegl hører derimot til den nordiske nybarokken, som f.eks. forretningsgården Sjøfartsbygningen. I sine trebygninger i sveitserstil har H. nasjonale elementer både i dekor og bygningsstruktur, som f.eks. i skissene til et sanatorium ved Lillehammer.
