Hulda Tegnér Grønneberg

G. var landskapsmaler og hadde et bredt repertoar av motiver, fra fjell og fjord, brede bygder og hager, ofte med figurstaffasje, fra Norge og utlandet. Hun var en flittig utstiller i 1880-årene, da hun malte sine beste bilder. Fra Grosshesselohe, München (1885, Nasjonalgalleriet, Oslo) har en frisk detaljrik realisme, som tyder mer på impulser fra fransk friluftsmaleri enn tilknytning til den senromantiske München-skolen. Et par store bilder fra Sandvika, Fra Walles have (Bærum kommune), Fra Sandvikselven (begge 1886) og Fra Sandviken (1889) gjengir lys og luft og sommerens friske grønne farger på en overbevisende måte og må regnes med blant de viktigste landskaper fra naturalismen i Norge. Fra Sandvikselven var med på Den Nordiske Udstilling i København i 1888. G. stilte ut siste gang i 1889, på Verdensutst. i Paris. Kvaliteten i G.s bilder er vekslende og i 1890-årene kommer det inn noe romantisk i uttrykket. I 1893 gikk hun også offentlig ut til forsvar for populær, "vakker" kunst, som motsetning til naturalistenes syn. G. var økonomisk uavhengig og fortsatte å male hele livet, især på reisene som hun i senere år foretok sammen med sønnen Harald G. som også var maler. G. var en av de første kunstnerene som slo seg ned i Drøbak, etter å ha bodd i Kristiania, og bidrog til å skape et kunstnermiljø der.