Henrik Bull

B. hadde egen praksis i Kristiania fra 1888. Han ble lærer ved Den kgl. Tegneskole, senere Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo i 1908, og direktør samme sted 1912–34. Han var bygningssjef for Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania. Fra 1888 praktiserte B. som arkitekt i Oslo. Berlinerinnflytelsen gjorde seg gjeldende i hans første arbeider etter hjemkomsten: Paulus kirke (1892) og Mogens Thorsens stiftelse (1898). Man finner også nasjonalromantiske trekk i den sterkt stavkirkeinspirerte Uvdal nye kirke (1893). Mot slutten av 1890-årene utviklet han en mer personlig stil, som i stigende grad kom til uttrykk i hans 3 monumentalbygg i hovedstaden: Nationaltheatret (1899), Historisk Museum (1902) og (den gamle) Regjeringsbygningen (1904). B. var i disse årene influert av den europeiske art nouveau og Wienerbarokken, og han er retningens betydeligste representant i Norge. Klarest viser B.s nye ideer seg i interiørene, som preges av hans bevisste behandling av overgangene mellom tilgrensende flater. Typisk er de avrundete hjørner i Nationaltheatrets nedre vestibyle og i Historisk Museums interiør. Som bygningssjef og delvis som utførende arkitekt ved Jubileumsutstillingen 1914 var B. i stor grad ansvarlig for den nordiske nybarokks mest omfattende manifestasjon i Norge. Tyngden av B.s produksjon falt i tiden før første verdenskrig, og hans virksomhet som arkitekt avtok sterkt etter at han ble direktør ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Det finnes likevel prosjekttegninger i hans etterlatte arkiv som er datert helt fram til 1940-årene. Etter oppnådd pensjonsalder arbeidet han dessuten i mange år med oppmålinger for Forening til norske Fortidsminners Bevaring. B.s evne til plastisk modellering og integrasjon og hans talent som formgiver fant et dekkende uttrykk gjennom art nouveau-tendensene i tiden omkring århundreskiftet, der også interessene for det nasjonale kom til syne i hans dragestils-ornamenter. Felles for B.s arbeider er sikkerhet i materialbehandlingen og gjennomarbeidelse av detaljene, kombinert med håndverksmessig innsikt, som gir dem karakter og preg av høy kvalitet. Dette gjelder i høy grad også for hans store produksjon av design for møbler og annet inventar.