E. ble engasjert av titulærbiskop N.C. Friis i Bodin til forskjellige oppdrag i Nord-Norge. Hans første store oppgave her var å utsmykke Bodin prestegård, et oppdrag som ble avsluttet 1753. Senere fulgte stafferingsarbeider i en rekke kirker, bl.a. i Bodin (1753–54), Gildeskål (1754), Saltdal (1756), Beiarn (1761), Flakstad (1766), Nesna (1767) og antagelig også i Trondenes kirke.
Utsmykningen av Bodin prestegård omfattet bl.a. veggmalerier på lerret med landskapsmotiver, jakt- og figurscener. Himlingen fikk medaljonger med scener som symboliserte årstidene. Videre ble prestegårdens interiør dekorert med blomsterkranser, girlander, kineserier og kartusjer. E.s figurstil er til dels nokså svak og uorganisk, men fargeholdningen er frisk og dekorativ. Han benyttet ofte kraftig rødt og purpurbrunt, friskt blått og grønt. Undertiden la han gyllenbrune skygger på rødt og grønt. Han anvendte også gullgrunn, for eks. ved fremstilling av englehoder, hvor han modellerte ansiktet opp med rødbrunt.
E. brukte som regel marmorering i rødt, blått og hvitt og arbeidet med markerte fargefelter, ofte med spisse former. Sine billedfremstillinger hentet han fra stukne forlegg. Enkelte av hans evangelister har trekk fra Matthäus Merians stikk.
Evangelistene på prekestolen i Gildeskål bygger på Jacque de Gheyns serie etter Hendrich Goltzius (F.W.H. Hollstein: Dutch and Flemish etchings, engravings and woodcuts. Amsterdam 1949, bd. 7 pl. 349–352). Nattverdmaleriet i altertavlen i Saltdal (1756) bygger på et stikk som er gjengitt i Henrich T. Gerners postill fra 1684.
E. har også malt portretter, men såvidt vi vet er ingen av dem bevart. Han har hatt stor betydning for kirkemaleriet i Nord-Norge, og flere malere har ført hans stil videre, først og fremst hans elev Povel Kolset.
