Faktaboks

Gottfried Andersen Hendtzschel
Født
Breslau, Schlesien
Død
antagelig i Stavanger før 1657

H. kom til Stavanger mens Peter Reimers ennå var den fast etablerte maler på stedet og har muligens vært Reimers' medhjelper. Det heter gjerne i kirkeregnskapene at malerne opptrådte "selvannen", eller at de hadde en svenn med seg. Kontakten med Reimers har iallfall vært klar. Da Reimers døde i 1626, har hans enke ansatt "malergesell Gotfrid Henschell" til å føre videre bestillingene som Peter Reimers etterlot seg. Det gjaldt arbeider ved Ogna, Orre (Årre), Randaberg og Bjerkreim kirker. Til å begynne med ser det ut til at H. har fått mindre betaling for sitt arbeid, men snart har han overtatt Peter Reimers' posisjon som etablert maler i Stavanger. Han giftet seg, fikk flere barn og levde stille som aktet borger av byen. Det fremgår av et skussmål han begjærte for seg og sin familie i 1637, at "de samtligen betakked dem som gode naboer og medborgere". Bare én gang har han gått rettens vei, da han i 1636 stevnet en mann pga. en stutehandel. H. ser ikke ut til å ha eid hus i byen, men derimot en stor hage, som han svarte grunnavgift for til Hospitalet.

Geistligheten stod overfor den veldige oppgaven å reise en lang rekke nye kirker og skaffe nytt inventar til de gamle i hele bispedømmet. I kirkeinteriøret møter vi den typiske stavangerske snekkerrenessansen, i første rekke representert ved Thomas, Laurits og Christen snekker. Og malernes oppgave var å male og staffere det nye inventaret og interiøret. Det ser ut til å ha foregått et intimt samarbeid mellom geistligheten og lensherrene når det gjaldt å organisere arbeidet. Det kan forklare den teologiske sikkerhet i utformingen av de malte tekstene og muligens også at H. kunne gripe til latin i sine signaturer. Det er videre karakteristisk for arbeidets gang at Reimers fortrinnsvis har dekorert i den sørlige delen av Rogaland og den yngre H. omkring stiftsstaden og i den nordlige delen av fylket. Det første sikre arbeidet av H. er prekestolen med evangelister i Orre kirke på Jæren fra 1625. Det siste av ham er en korsfestelsesgruppe malt på tre i Sauda kirke, signert G.H. 1656. Han døde sannsynligvis like etter, for han fins ikke i manntallet for Stavanger fra 1657. Det har feilaktig vært antatt at H. har malt altertavlene i Suldal kirke i 1661 og Sauda kirke i 1663. Mellom 1625 og 1656 ligger det en lang rekke kirkearbeider som altertavler, prekestoler, pulpiturer, kirkeblokker og annet utstyr som han har staffert og malt. H.s repertoar er forholdsvis begrenset. Det dreier seg mest om pasjonshistorien, nattverden, korsfestelsen, gravleggelsen og oppstandelsen, videre bebudelsen, Jesu dåp og Lazarus' oppvekkelse. Dertil kommer rekker av evangelister, apostler og profeter på prekestoler og pulpiturer. Som sidefigurer på altertavlene finner vi også Moses, Aron og Johannes og en enkelt gang Spes og Fides. En gang er også en profet skiftet ut med Kong Christian 4. H. benyttet seg av kobberstikk etter europeisk malerkunst og bibelillustrasjoner som forbilder for sine arbeider. Han har tydeligvis hatt flere og nyere stikk enn Peter Reimers. Likevel er det svært ofte de samme forlegg som går igjen, men H. forholdt seg friere med hensyn til å forandre, avhengig av feltet som motivet skulle innpasses i og oppdragsgivernes ønsker. Sentrale motiver er korsfestelsen, skildret etter stikk av Jan Müller etter Abraham Bloemart, Egidius Sadeler etter Hans van Aachen og Raphael Sadeler etter Joos van Winge (1580). Altertavlen i Talgje kirke er ekstra rik med hele Golgata-scenen bygd på tre kobberstikk av Pieter de Jode. Nattverdscenene bygger på Cornelis Corts stikk etter Livio Agresti i Oratorio del Gonfalone i Roma, i Strand kirke muligens etter Hieronymus Wierix. Gravleggelsen i Røldal kirke har som forbilde Jan Sadelers stikk etter Federico Baroccis maleri i Sta. Croce i Roma (1615), mens oppstandelsen går tilbake på Willem Swanenburgs og Michel Lasnes stikk etter Rubens (1619). Evangelistene på prekestolene er malt etter en serie av Crispin de Passe d.e. og apostelseriene etter Jacques de Gheyns stikk etter Zacharias Dolendo og Karel van Mander. Bebudelsen viser trekk fra et stikk i Piscator-bibelen.

Som andre norske håndverkerkunstnere var også H. bundet av sine forbilder. Han kunne nok foreta visse endringer og forskyvninger, men det var først og fremst i bruken av fargen at H. stod fritt. Han utmerker seg fremfor sine samtidige ved en frisk og harmonisk koloritt, et levende foredrag og en sikker og dristig, men undertiden noe sjusket penselskrift. Høyest når kanskje H. i den dramatiske korsfestelsesscenen på altertavlen i Årdal kirke, i altertavlen i Talgje kirke, her er korsfestelsen fordelt på tre felter med røverne på sidene, og i gravleggelsen i Røldal-altertavlen, supplert av den rike stafferingen av snekkerarbeidet til Christen snekker. I den siste er også rankedekoren på vegger og tak i koret med malte draperier nederst henført til H. De lette og elegante ranker, frukter og kassetter danner en utmerket ramme om altertavlen og smelter koret sammen til en koloristisk og dekorativ enhet. H. har visstnok dekorert i flere kirker. Bl.a. har den vestre delen av dekorasjonene i Årdal kirke vært tillagt ham. Dette er imidlertid blitt tilbakevist, idet det viser seg at hele kirken er dekorert under ett og på et senere tidspunkt, antagelig av Hans Sager.

Med utgangspunkt i epitafiet i Jelsa kirke over sokneprest Marcus Pederssøn, hans hustru og datter er følgende portretter tilskrevet H.: Helfigursbildet av sokneprest Johannes Agricola i Håland kirke og de to portrettene av sokneprest Daniel Jørgenssøn og hans hustru Maren Nielsdatter i Hjelmeland kirke, likeledes epitafiet over sokneprest Anders Mule og familie i Vestre Moland kirke. Det siste har en fremstilling av Lazarus' oppvekkelse. Riktignok er H. i en samtidig kilde kalt "Gottfritt Contrafeier". Imidlertid har nyere undersøkelser vist at signaturen på Jelsa-epitafiet er meget tvilsom, da den umulig kan gjelde selve portrettgruppen. Dermed faller den sikre attribusjon bort og dermed også et vesentlig grunnlag for å henføre de nevnte portretter til H. Tross dette inntar H. en dominerende stilling i renessansemaleriet i Stavanger stift. Han er fullt fortrolig med stilen ut fra sine tyske forutsetninger. Men samtidig er han avhengig av sine forleggsblader som gjengir arbeider i både manierisme og barokk helt fram til Rubens. Med malerisk kraft og frihet og et livlig temperament formår H. å fylle formen med liv. Innenfor den begrensede ramme og de forutsetninger som var til stede, blir han med sin kunstneriske begavelse stående som en av de fremste i den tidens norske malerkunst.

Familierelasjoner

Gift med

  • Stavanger med (gift Hendtzschel) N.n.

Utdannelse

  • Han fins ikke innskrevet som lærling eller svenn i Breslaus malerlaug, men har utvilsomt gjennomgått tidens laugspregede utdannelse som maler, kanskje hos en frimester

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • H. har ganske sikkert "vandret på faget" og foretatt reiser, kanskje særlig i Nord-Tyskland. I begynnelsen av 1620-årene kom han til Stavanger, sannsynligvis via en tysk Hansaby, muligens Lübeck, og Bergen. Senere reiser kan vesentlig følges i det arbeid han har utført ved kirker

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Arbeider i følgende kirker: Prekestol med evangelister (1625), Orre (Årre)
  • Prekestol og altertavle (1626, forsvunnet), kirkeblokk (1631, forsvunnet), Avaldsnes
  • Altertavle med korsfestelse og Peter og Paulus, prekestol med evangelister (1626), Ogna
  • Prekestol (1625, privat eie Paris), altertavle med gravleggelse og oppstandelse og Moses og Aron med innskrifter (1625), staffert kirken (1628, forsvunnet), pulpiturfelter (Stavanger museum), Bore
  • Prekestol (1626–28), altertavle med gravleggelse, muligens epitafium over sokneprest Marcus Pederssøn med hustru og datter (1620-årene?), Jelsa
  • Pulpitur med paneler (1627, forsvunnet), Bjerkreim
  • Altertavle med nattverden og korsfestelsen (1628), prekestol (forsvunnet), Randaberg
  • Altertavle med gravleggelsen og oppstandelsen (1629), prekestol med evangelister (1631–34), kor og pulpitur (1638), Røldal
  • Altertavle med korsfestelse og på sidene Håpet og Troen, prekestol med evangelister (begge antagelig før 1631), Utstein kloster
  • Altertavle med nattverden, Moses og Johannes over innskrifter, prekestol med evangelister (begge 1632), pulpitur med apostler i 11 felter (1638), staffering (1636, forsvunnet), Strand
  • Altertavle, prekestol (1633, forsvunnet), 4 prekestolfelter med evangelister (NF), Høle
  • Nattverdbilde, Høle nye kirke
  • Altertavle med nattverd, gravleggelse, Moses og Johannes (1633), prekestol med evangelister (1631–33), staffering i koret (1634–35, forsvunnet), Fister
  • Deler av altertavle fra Oddernes, overført til Herefoss kirke 1710
  • Fattigblokk (1634, forsvunnet), altertavle (signert av Peter Reimers 1608, visstnok oppmalt av H. 1634), Sokndal
  • Staffert altertavle og prekestol (mellom 1631 og -33, forsvunnet), Askøy
  • Altertavle med korsfestelse og himmelfart og lang latinsk innskrift (1634), prekestol (1635), Talgje (Talgø)
  • Altertavle med korsfestelse, oppstandelse og Moses og Johannes over innskrifter (sign. 1635), prekestol med evangelister (1634–35), Årdal
  • Altertavle (1637), prekestol, Lunde
  • Altertavle med dåpen og nattverden (1638 og -42, bare delvis bevart), prekestol (1642–46, forsvunnet), rester av epitafium (sannsynligvis malt av H.), staffering i kirken (1645–47, forsvunnet), Vats
  • Altertavle med korsfestelse og oppstandelse (1638, underetasje antagelig av Hans Sager), Vennesla
  • Altertavle med nattverd (1630), epitafium over sogneprest Anders Mule med familie og Lazarus' oppvekkelse (1638), Vestre Moland
  • Muligens altertavle (1645), Vikedal
  • Malerarbeid (mellom 1645 og -47, overmalt), staffert kirkeblokk (forsvunnet), Kvitsøy
  • Pulpitur med malte profeter (1648), Holum
  • Pulpitur med 15 profeter og Christian 4.s kontrafei (1648), Holme
  • Korsfestelsesgruppe (malt på tre, signert G. H. 1656), Sauda
  • Altertavle (sannsynligvis malt av H., forsvunnet), Utsira
  • Dørfylling med fremstilling av Gudfader (muligens av H., Bergens museum), Lyngdal
  • Gravleggelse (sannsynligvis fra Stavanger domkirke, Stavanger museum)
  • En del pulpiturfelter med apostler i fyllinger (ca. 1620), opprinnelig henført til Bore kirke (Stavanger museum)
  • Muligens følgende portretter: Sokneprest Marcus Pederssøn og hustru og datter (antagelig 1620-årene), epitafium i Jelsa kirke
  • Sokneprest Anders Mule med familie, et øvre felt med Lazarus' oppvekkelse (1638), epitafium i Vestre Moland kirke
  • Sokneprest Johannes Agricola, Håland kirke
  • Sokneprest Daniel Jørgenssøn og hans hustru Maren Nielsdatter, Hjelmeland kirke

Portretter

  • D. Erdmann har ment å se et selvportrett av H. i en av apostlene i nattverdbildet på altertavlen i Vats kirke (1638). S. Christie har påvist at dette ikke er tilfelle, da H. også for denne apostels vedkommende har fulgt forlegget, Cornelis Corts stikk (1578) etter Livio Agrestis nattverdbilde, uten avvik

Litteratur

  • Erichsen, A. E., Samlinger til Stavangers historie, Stavanger, 1903, bd. 1, s. 191, 214
  • Erichsen, A. E., Samlinger til Stavangers historie, Stavanger, 1906, bd. 2, s. 147
  • Fett, H., Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, (Kristiania, 1911, register
  • Kielland, T., Gotfred Hentschel. En renessansekunstner i Stavanger, Stavanger, 1923, s. 31 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 385
  • Stavanger 1125–1425-1925, Stavanger, 1925, s. 130–31 (ill.), 135–38 (ill.)
  • Bugge, A., Kielland, T. B. (Red.), Grevenor, H., Norsk billedkunst gjennem tusen aar, Oslo, 1925, s. 12, ill. nr. 82–87
  • Stavanger Museums årshefte 1924–25, Stavanger, 1925, s. 9
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 148
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 150
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1925, register bd. 2
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, s. 675
  • Grevenor, H., Norsk malerkunst under renessanse og barokk 1550–1700, Oslo, 1928, register s. 339, pl. nr. 24–35
  • Platou, D. S., Anders L. Smith. En norsk billedskjærer fra 1600-årene, Stavanger, 1928, s. 26
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s. XII, 28 (ill.)
  • Hendriksen, U., Et ufullført maleri av Gottfried Hendtzschel, Kunst og Kultur, 1930, s. 124–28 (ill.)
  • Stavangeren, 06.12.1930
  • Grevenor, H., Malerkunsten i Rogaland, Den norske Turistforenings årbok, Oslo, 1932, s. 85 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1934, bd. 6, s. 21–22
  • Østby, L., Norske portretter, Oslo, 1935, s. 13 (ill.), 16–19 (ill.)
  • Kloster, R., Stavangerrenessansen i Rogalands kirker, Stavanger, 1936, s. 78, 79, 84–86, 131–33, 135–36, 139–44, 146, 149, 151–53, 156, pl. 2, 4, 7, 8, 10–13,15
  • Grevenor, H. (Red.), Det norske håndverks historie, Oslo, 1936, bd. 2, s. 157
  • Mohn, A., Malte rumdekorasjoner på Vestlandet under renessanse og barokk, Bergens historiske forening, Skrifter, nr. 44 -1938, Bergen, 1938, s. 263–65, 267, 339–41, pl. IV
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1938, s. 87 (ill.), 88–90 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1962, s. 74–75, pl. 19
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 279
  • Erdmann, D., Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo, 1940, register s. 320
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 5, 9 (ill.)
  • L'orange, H. P., Tschudi Madsen, S., Bildende kunst, Aftenpostens kunsthåndbok, Oslo, 1952, s. 344 (ill.), 349 (ill.), 354
  • Tybring, F., Den norske kirke og kunsten gjennom seklene, Oslo, 1953, s. 94, 95 (ill.), 96, 110 (ill.)
  • Vesaas, ø, Rosemaaling i Telemark, Oslo, 1954, bd. 1, s. 50, 51
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1963, s. 327–28
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1965, s. 51–52 (ill.), 56 (ill.), 59, 70–72, 78–79 (ill.), 80–81
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1966-1967, s. 18 (ill.), 19, 23, 26, 27
  • Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, Sarpsborg, 1971, s. 67
  • Askeland, J, Norsk malerkunst, Oslo, 1963, s. 11 (ill.), 16, 18
  • Herefoss kyrkje, Festskrift til hundreårs høgtida 1965, Kristiansand, 1965, s. 7, 24, 42 (ill. på omslag)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 141, 143, 144, 146, 161
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 36, 89, 206
  • Christie, S, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo, 1973, register bd. 2, s. 260–61
  • Hamran, U., Oddernes kirkes prekestol fra 1634, Agder Historielag 1973, Årskrift nr. 51, Kristiansand, 1973, s. 71
  • Christie, S, Maleri og skulptur 1536–1814, Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 126, 148–153 (ill.), 155