Faktaboks

Gerhard Munthe
Munthe, Gerhard Peter Frantz Wilhelm
Født
19. juli 1849, Skanshagen ved Elverum
Død
15. januar 1929, Bærum

Til Snorre Sturlason, Kongesagaer, Kristiania 1899, 1895-1899. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Kong Harald samler riket, 1899. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Friere (Nordlysdøtre), 1892. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Åsmund i kongens hall, antagelig 1902-1904. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Den femte hallen, 1902-1904. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Bondegård på Hedmark, 1876. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

Nordlysdøtre, billedteppe, 1903. Nasjonalmuseet,

.
Lisens: fri

var en norsk maler og tegner.

Munthe vokste opp i et kultivert og konservativt embetsmannshjem der de materielle ressurser var små, men hvor slektstradisjoner og arbeidsomhet var satt i høysetet. I distriktslegehjemmet på Elverum vokste han opp i intim kontakt med østerdalsnaturen og menneskene der, en kilde av inntrykk han senere kunne øse av. På Kroken i Sogn bodde onkelen, kartograf Gerhard Munthe, som nevøen besøkte somrene 1856 og 1869 og også et par ganger senere. Lysten til å tegne ble tidlig vakt. En tegning er fra 1864, mens et forsøk på oljemaleri ble gjort i 1867. Fra 1863 tilbrakte han en vesentlig del av tiden inne i Christiania der han gikk på skole for til slutt å ta examen artium i 1868. Reisene fram og tilbake mellom Christiania og Elverum i skoleferiene ble andre holdepunkter for fantasien og kan forklare en senere hengivenhet for motiver med tilknytning til ankomst og avreise, slik som dampskipsholdeplasser og hvilesteder ved landeveien. Faren var en sterk personlighet. Mens Gerhard hadde tenkt å følge i hans fotspor og studere medisin, hadde distriktslegen liten tro på hans evner i denne retning og mente at han i stedet burde prøve sitt talent på kunstnerbanen. Etter at M. hadde tatt anneneksamen våren 1869 og deretter tilbrakt sommeren på Kroken i Sogn, satte faren ham i gang med å lage studietegninger for å ha noe å vise til C.F. Eckersberg på den lille kunstskolen i Christiania. Enkelte av tegningene hadde et visst litterært tilsnitt basert på Henrik Ibsen og den da meget leste østerdalsdikteren N.R. Østgaard, mens andre var enkle landskapstegninger. M. var elev av Eckersberg i bare 3 måneder i 1870. Sommerreisene med skissebøkene for hånden fikk større betydning enn selve skolen, som ble overtatt av Knud Bergslien og Morten Müller etter at Eckersberg døde. De tallrike tegninger er preget av en nøktern, realistisk stil i tråd med Eckersbergs syn. Derimot er de fåtallige oljebildene fra studietiden (1870–74) i større grad preget av Knud Bergsliens Tidemand-påvirkede figurstil, slik som Pike som nøster garn (1871, privat eie). Det var "figurmaler" han egentlig skulle bli, men han forstod raskt at hans evner lå mer i retning av landskapet. Det var nærmest av hensyn til figurstudiet at han også besøkte Den kgl. Tegneskole og der fikk kyndig veiledning av Julius Middelthun. Senere skrev han (i 1880): "At jeg var en flittig Elev af den k.n. Tegneskole i Christiania vil jeg ikke undlade at bemærke, da jeg tror at skylde den meget af det Lidet jeg kan".

Den første landskapsstudien I Førefaldet (1873–75, privat eie) har en enkel og naiv oppfatning av motivets forskjellige ledd. Figurer, bygninger og landskapstrekk er forsøkt kombinert til en samlet og slående komposisjon. Han beundret en düsseldorfmaler som Erik Bodom og ikke minst sin slektning Ludvig Munthe, og det falt ham derfor naturlig å oppsøke sistnevnte i Düsseldorf et par vintre (1874–76). Overgangen fra figur- til landskapsmaler så M. i det vesentlige som et spørsmål om å erstatte linjevirkninger med fargekomposisjon, og derfor pekte Düsseldorf seg ut, fordi "Koloriten var Alles Løsen" der. Han gikk ikke inn på kunstakademiet, men arbeidet på eget atelier uten korrektur, en tid sammen med maleren Nicolai Ulfsten. Selv om Ludvig Munthe ikke ble hans lærer og heller ikke så det som noen oppgave å øve innflytelse på den unge slektnings videre karriere, har M. fanget opp inntrykk fra ham. Hovedverket fra Düsseldorf ble Folk som rydder Nyland (1876, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen). Det er en fint avveiet komposisjon med fargetoner i gyldent grått og brunt. En tanke naivt tegnede figurer og små figurscener er innarbeidet i landskapskomposisjonen, og det er her man finner det realistiske ideal. Hans barndoms Østerdalen skulle uten overdreven idealisering inspirere ham til å tolke sitt hjemlands natur. Et viktig grunnlag for de større bildene var studiene hjemmefra. De har ofte en grønnlig og grålig tone som peker fram mot 1880-årenes naturalisme, slik som Skogbæk (1873, gjengitt foran i Minder og Meninger 1919) og Gammelt fjøs, Hedmark (1876, Nasjonalgalleriet, Oslo). Det ville ha vært naturlig for ham å fortsette sine studier i Paris etter Düsseldorf-oppholdet, og det var da også det han oppgav som sitt reisemål da han søkte om Statens reisestipend i 1877. Når det likevel ble München, kom det av at det for en ubemidlet ung kunstner var billigere å leve der. Dessuten hadde det etter hvert dannet seg et norsk kunstnermiljø i byen. Det Gamle Pinakotek nøt europeisk ry, og han sa senere at de gamle mestre der gjorde et mektig inntrykk på ham. Heller ikke her tok han undervisning på kunstakademiet. Av de moderne tyske malere i München nevner han selv den bisarre Gabriel Max, hvis raffinerte figurscener også gjorde inntrykk på andre norske malere.

M.s billedproduksjon i München-tiden (1877–82) er meget stor og består av ca. 70 oljebilder. En del av dem er også ganske store. Koloritten er ofte mørkstemt. Dette kan dels forklares ved innflytelse fra de gamle mestere, og dels ved at han med større frimodighet kunne benytte erfaringene fra Ludvig Munthe etter å ha forlatt Düsseldorf. De fleste av bildene har norske motiver og er komponert med omhu. I Søndagformiddag (1878–79, privat eie) er landskapet tildels hentet fra området rundt Urnes stavkirke i Sogn, hvor han hadde vært, mens vintermotivet og figurscenene ellers snarere minner om Hedmark. I dette og andre vinterbilder og i bymotiver, som i regelen også bygger på norske inntrykk, kan en mørkstemt grønnlig tone i overganger til gult, brunt og grått utgjøre et koloristisk raffinement. Av bybildene er et av de beste Forstadsparti (1879, Nasjonalgalleriet), som han solgte til Kunstforeningen i München, mens det største i format er Aften i en norsk Kystby (1881, Fritzøhus). Studiene kunne fremdeles være holdt i en lysere grå og grønn tone, slik som det velkomponerte Aften i en norsk Kystby (1878, Lillehammer Bys Malerisamling), og han kunne eksperimentere ved å sette rene blå og røde farveplan opp mot hverandre som i det friske Nevlunghavn (1881, Rasmus Meyers Samlinger, studien 1880 Nasjonalgalleriet).

I München hadde M. spilt en ledende rolle blant de norske malere, og han avløste Erik Werenskiold som formann i den Nordiske Forening i 1878–79. Hjemreisen i 1882 kom på et tidspunkt da Frits Thaulow og Chr. Krohg i et par års tid hadde arbeidet for et moderne, franskpåvirket frilufts- og figurmaleri. Snart skulle Werenskiold følge etter og ta fatt på det norske landskapet. M. kom tidsnok hjem til å være med på den første Høstutstillingen i 1882. En lengre studiereise på Øst- og Vestlandet sommeren 1882 og et besøk i København under Den Nordiske Kunstudstilling i 1883 gjorde at han fikk et mer bevisst forhold til det å male nye motiver ute i naturen. Mens München-bildene gjenspeiler et fantasipåvirket bilde av landet, ble oppgaven nå å lage en slags syntese av norsk natur ved å gå den konkrete naturopplevelse nærmere inn på livet. I overgangsperioden står det lyse og grønne En Sommerdag (1882, privat eie), der livlige løpende skikkelser litt teatermessig skal gi bildet spenst. I det første bilde som han selv opplyste er malt helt etter naturen, Efter Regn, Motiv fra Eidsvold (1883, Statens Museum for Kunst, København), spiller figurene en helt underordnet rolle. Mot forgrunnen går en liten "bekkedal", mens åsryggen som hever seg mot himmelen i bakgrunnen, gjør et monumentalt inntrykk. Gjennombruddet her hjemme ble det store bildet Sommerdag (1884, Nasjonalgalleriet), som ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Lyset flommer over det brede østlandske landskapet, som stabiliseres ved et monumentalt tre til venstre. Også i det lille format kunne han oppnå tilsvarende virkninger, som det delikate bekkedalsmotivet I Blaaveistiden (1885, privat eie). De kantede og djerve strøk gir likevel plass for forsiktige overganger i grått, brunt og blått, med grønne partier imellom. I Tidlig vår (1887, Rasmus Meyers Samlinger) er fargen og landskapets linjer stemt ned, mens han i Skolepiker langs Vikselven (1887, privat eie) metter fargene i blått og gult. M. hadde deltatt på Fleskum sommeren 1886, og om høsten slo han seg ned i Sandvika i nærheten av E. Werenskiold. I 1889 malte han det store Aften i Eggedal (1889, Lillehammer Bys Malerisamling, studien 1888 Nasjonalgalleriet). Hans betydeligste vinterbilde fra 80-årene med motiv fra Ulvin og malt for Verdensutstillingen i Antwerpen i 1885, ble gitt som bryllupsgave til prins Oscar Bernadotte og er aldri blitt reprodusert. Velkjent er derimot Bondehaven (1889, Nasjonalgalleriet), også fra Ulvin. Det er ytterst velkomponert. Tre elementer, huset, treet og hesten, fremheves ved hjelp av kontraster i grunnfargen, men forenes ved at lyset gjennomtrenger fargen. En del av bildene fra München-tiden og de norske fra 80-årene vil nok bli stående som de viktigste i hans landskapsmaleri. I hans arbeider fra 90-årene kommer vårstemningene oftere fram, samtidig som han tok opp akvarellteknikken i større grad. Et tidlig eksempel på den lette vårstemning er Vår (1889, Nasjonalgalleriet), og det mest monumentale er nok Blåveis (1893, Norske Selskab). Liksom man kan si at hans "dekorative" kunst i 90-årene ikke har utviklet seg av hans naturalistiske kunst, så er det vanskelig å påstå at det fins innslag av stilisering i landskapsbildene fra samme tid, selv om det skjedde en nyorientering også her. En viss forenkling skjedde, og perspektiv- og linjevirkningene blir mer aksentuert, samtidig som lokalfargene undertiden settes sterkere mot hverandre. Motivvalget kan bli mindre fordringsfullt. Eksempler på dette er Bondegård i Numedal (1897, Rasmus Meyers Samlinger), Bergen fra Fløifjeldet (1898, gjengitt i Norge i det nittende Aarhundrede) og Sommernatt ved Augedalsbro (1905, Rasmus Meyers Samlinger). M. holdt sitt syn friskt ved å foreta regelmessige malerreiser, gjerne til bestemte steder over en viss periode av år. Han forsøkte ikke å fornye seg ved å interessere seg for nyere kunstretninger, og tok avstand både fra Matisse og kubismen. I vinterbildet Fra Enebakk (1917, privat eie) er den nøkterne stemningen fremkalt ved enkle sammenstillinger av brunt, grått og blått. I Vaskeplassen, Røisheim (1919, privat eie) er ekspressive skråvirkninger kombinert med en naiv figurbehandling i stil med det han tegnet i 1870-årene, og i hans kanskje siste bilde, Fra Røisheim (1928, privat eie), skaper kontrasten mellom de mørke husene foran skrenten og de solbelyste åsene under den lyseblå himmel en fortettet romantisk stemning.

Ifølge det han selv har opplyst, begynte han å sysle med ornamentikk under en sykdomsperiode i november 1890. Samtidig skrev han et par avisartikler som vitner om interesse for den gamle bondekunst. Våren 1891 tegnet han noen mønstre som ble utstilt på Landsutstillingen i Skien fra juni. Hustruen fattet interesse for veving, og vevde sitt første teppe under et opphold på Lofthus i Hardanger i august 1891. Våren 1892 drog han på en kort tur til Antwerpen og Paris, der han besøker Salongene, en del museer og steder som har veggbilder av Puvis de Chavannes. Noe inngående studium kan det likevel ikke ha blitt tid til. Etter et sommeropphold i Numedal kom han tilbake til Kristiania i september 1892 og kunne der se en utstilling av dansken J.F. Willumsens Gauguin-påvirkede bilder. På Høstutstillingen merket han enkelte spirer til japansk-påvirket stilisering, som han reagerte imot. Det våknet hos ham en trang til å fremstille emner som naturalismen ikke kunne nå. Ved å fjerne perspektivet og fremstille rene fargeflater omsluttet av myke konturer og med border eller rammer, som kunne ha et mer kantet preg, skapte han en kunstform som han mente skulle forholde seg til naturalismen som poesi til prosa, og som skulle være i slekt med arkitekturens og musikkens formspråk. Dette at fargene skulle kunne knyttes til spesielle sinnsstemninger basert på kunstnerens egen følelse, er et symbolistisk trekk. Hos M. var denne følelsen knyttet til det han oppfattet som spesielt norsk, og det var naturlig for ham å henvise til eldre tradisjoner på dette området, spesielt bonderokokkoens friske fargesyn. Derfor måtte også den i hans øyne fantasiløse "norske" dragestilen fortone seg som et like stort feilgrep som den internasjonale og rotløse art nouveau. I løpet av høsten og vinteren 1892 ble resultatet av dette en serie på 11 store "dekorative" akvareller. Alle motiver appellerer sterkt til fantasien, og gjerne vil de antyde en forbindelse til de skremmende og uhyggelige sider ved tilværelsen. De kan ha tilknytning til litterære kilder av ulik art. Det kan dreie seg om gammelnorsk mytologi, som Helhesten, folkeeventyrene som Tre Prinsesser, Welhavens poesi som Den friske Sang, eller endog Maurice Maeterlincks symbolistiske kammerspill som Mørkræd. Etter som årene gikk kom det flere motiver til. Den første serien var tenkt som symbolistiske fantasibilder og ble stilt ut på Sort og Hvidt-utstillingen i Kristiania i 1893, samtidig som en annen serie ble sendt til Salonen på Champ-de-Mars i Paris og en tredje til Verdensutstillingen i Chicago. Nasjonalgalleriet kjøpte de fleste av bildene på Sort og Hvidt-utstillingen, men M. la selv stor vekt på å gjøre bildene kjent i utlandet. Til separatutstillingen i Stockholm 1894 tegnet han flere nye motiver. I siste halvdel av 90-årene tegnet han flere akvareller for vev, mens motivene ved århundreskiftet har tilknytning til Snorre-utgaven. Etter århundreskiftet og fram til ca. 1914 står bildene i forbindelse med de romdekorasjoner han påtok seg, og noen har en mer spesifikk tilknytning til Landstads folkeviser. Alt i alt ble det henimot 90 motiver, som regel i flere versjoner. Sort og Hvidt-utstillingen fikk overveiende positiv kritikk, og ble også møtt med interesse på Stockholms-utstillingen 1894. Utover i Europa var det større skepsis, selv om halvparten av serien ble solgt på Biennalen i Venezia i 1895. Konservative kritikere både ute og hjemme stilte seg stort sett avvisende til denne uvante kunst.

Det var Andreas Aubert som pekte på muligheten for å omsette eventyrmotivene i vev, noe som også enkelte av motivene egnet seg til. Hustruen hadde vevd motivet Tre Prinsesser i 1893, men hun sluttet med veven i 1894, og tre av hennes tepper ble solgt til Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen gjennom museets direktør J. Bøgh. I 1895 begynte Augusta Christensen å veve etter M.s akvareller, og i 1896 bestilte direktør Justus Brinckmann et teppe til Kunstindustrimuseet i Hamburg. Både Jens Thiis ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim og Henrik Grosch ved Kunstindustrimuseet i Oslo ønsket Munthe-arbeider i vev. I 1898 startet Thiis veveatelieret ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum.

I tilknytning til den dekorative kunsten skrev M. en rekke artikler og refleksjoner av kunstfilosofisk art. Den viktigste av dem, Farver og Former, var opprinnelig utformet som tre brev til Andreas Aubert 1895–96. Gjennom årene holdt M. fast på sitt grunnsyn og utgangspunkt. Hans nasjonale syn var nyansert. I et brev fra 1909 nevner M. "min faste Tro paa at vi alle kræver et nationalt Moment i alslags Kunst", men i et annet brev fra 1910 sier han at "Jeg er jo slet ikke selv nogen ultra National slig som sikkert mange tror, fordi jeg har søgt en egen Form for specielt nordisk-mythiske Motiver". De viktigste teoretiske artikler er samlet i Minder og Meninger, Kristiania 1919. De er ikke spesielt populært skrevet, men viser en betydelig formuleringsevne, noe som er like tydelig i de private opptegnelser og i de tallrike brev han har etterlatt seg. I 1896 startet M. arbeidet med Snorre Sturlason Kongesagaer i samarbeid med E. Werenskiold og andre kunstnere. Han tegnet bindet, valgte ut papir og typer og utformet den dekorative strekstil i vignetter og border som binder boken sammen til et helstøpt verk. Draumkvæde (tegnet 1900, utgitt 1904) er noe mer eksperimentell i sin utforming. Utgaven av Norske Folkeviser (tegnet 1918–23, utgitt 1933) er fastere utformet. Eksperimentelt er i høy grad Eventyrværelset på Holmenkollen, som han tegnet i 1896 og som brente i 1914. Selve rommet ble bygd 1897–98. I tidens løp kom han til å tegne dekorasjoner og tepper til en rekke rom og bygninger. De viktigste er salen i Villa Stupet på Fjøsanger for C. Mohr (1898), rommene på landstedet Strand i Numedal for A. Heiberg (1898–99), hans egen villa Leveld på Lysaker (1898–99), spisestuen på Haugboløkken i Asker for fru A. Mowinckel (1900), spisesalen i Cath. Bangs villa i Kristiania (1901 og 1907), salene i Kunstindustrimuseet i Oslo (1902–04), interiøret i Kongsdelene Kapell på Engene i Hurum (1905), "Sala Norvegese" i Venezia (1906–07), dekorasjoner og møbler i Villa Solbakken på Skøyen for O. Stang (1908–09), salen på Lagåsen på Lysaker for A.F. Klaveness, stuen i Dr. Brandts hus i Kristiania (1913-14), stuen på Ekeberg gård i Enebakk for A.F. Klaveness (1915), salen i Lille Reistad i Lier for G.A. Svensen, (1916, flyttet til Rådhuset i Sandvika) og Grosserer Strøms biljardsal i Kristiania (1917). Til Oslo børs leverte han de to store "dekorative" bildene som smykker trappehallen (1911–12).

Det var naturligvis Håkonshallen (1910–15, brent 1944) som skulle bli hans store oppgave som romdekoratør. Han ville respektere det som fantes av rester fra middelalderen, men ikke rekonstruere døde former. Et fantasifullt utkast fra 1906 er bevart i fire akvareller (Universitetsbiblioteket, Oslo, Munthe-samlingen), mens de endelige tegninger først ble utarbeidet da han fikk oppgaven i 1910. I tilknytning til romdekorasjonene, og spesielt til villa Leveld på Lysaker, utviklet M. et interiørmaleri som gir en eksakt gjengivelse av virkeligheten, og som viser de maleriske muligheter i det enkle og hjemlige og i de friske farger. En viss innflytelse fra Carl Larssons Sundborn-interiør kan ikke her utelukkes. Ønsket om å heve den allmenne smaken innenfor kunsthåndverket hadde alltid interessert ham. I 1899 syslet han med planer om å tegne og eventuelt utgi en ornamentikk for håndverkere, og selv har han tegnet mønstre helt fra 1891 og fram til 1920-årene på mange ulike områder. Kunstpolitisk tilhørte M. Lysaker-kretsen, en ikke helt entydig eller heldig betegnelse på en krets av gamle naturalister med bakgrunn i München-skolen, som den yngre generasjon fant noe vel dominerende. Betegnelsen Lysaker i denne mening ble formulert av motstanderen Halfdan Strøm i et intervju i Dagbladet 9.9.1898. M. kom ikke til å danne noen "skole". Den undervisning han leilighetsvis drev i yngre år, var motivert av behovet for inntekter. I 1902 tilbrakte han en malersommer i Hallingdal sammen med Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne, men verken den sistnevnte eller andre yngre malere kan sies å ha stått i elevforhold til ham. Til de svenske malere Georg Pauli, Prins Eugen og Richard Bergh opprettholdt han et mangeårig vennskap med gjensidig utveksling av impulser. Som landskapsmaler var M. solid, nøktern og inderlig knyttet til den norske jordbunn, mens han som "dekorativ" kunstner var et oppkomme av oppfinnsomhet og fantasi. Fantasien var likevel kombinert med et nitid detaljstudium, noe de hundrevis av tegninger i notisbøkene vitner om, og både naturalisten og den "dekorative" kunstner bygde på et fundament av refleksjon og resonnement.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Christine Margrethe Pavels Aabel (1827 - 1887)
  • Christopher Pavels Munthe, distriktslege (1816 - 1884)

Gift med

  • (Kristiania, 1886-1919 med Sigrun Sandberg (1869 - 1957)

Utdannelse

  • Elev av J.F. Eckersberg på hans malerskole 1870 (friplass)
  • deretter frielev på den rekonstruerte malerskole under Morten Müller og Knud Bergslien 1870–73, i året 1873–74 bare under Bergslien
  • elev av Julius Middelthun på Den kgl. Tegneskole 1870–73

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Schäffers legat 1871 og -75
  • Statens reisestipend 1876 og -77
  • På malerskolen studiereiser om somrene til Hallingdal og Vestlandet 1871
  • Telemark 1872
  • Elverum 1873
  • Elverum og Värmland 1874
  • Opphold i Düsseldorf to vintre 1874–75 og 1875–76
  • reise til Hedmark, Sogn og Sandefjord sommeren 1875
  • etter opphold i Asker og Numedal 1877 til München desember 1877–1882, med opphold hjemme somrene 1879 (Elverum, Sandefjord, Øilo i Valdres) og 1880 (Elverum og Sørlandet)
  • reise til Gardasjøen, Verona, Venezia, Trieste, Wien sommeren 1882
  • deretter studiereise til Valdres og Vestlandet
  • reise til København sommeren 1883, på Ulvin, Hedmark og Elverum om høsten
  • til Norderhov, Elverum og Tangen 1884
  • Antwerpen og Paris 1885
  • deretter Ulvin og Fredrikstad
  • Ulvin, Vik i Stange og Fleskum i Bærum 1886
  • Vik i Stange 1887
  • København, Eggedal 1888
  • Ulvin 1889
  • Ulvin og Hallingdal 1890
  • Lofthus i Hardanger 1891
  • Antwerpen, Paris og Numedal 1892
  • Østre Slidre og Jotunheimen 1893
  • Stockholm, Antwerpen og Kongsvinger 1894
  • Hadeland og Drivdalen 1895
  • Göteborg og Telemark 1896
  • Stockholm, Kongsberg, Numedal og Hadeland 1897
  • Valdres, Bergen og Numedal 1898
  • Numedal og Ringerike 1899
  • Telemark, Numedal og Trondheim 1900
  • København og Tyskland 1901
  • Fredrikstad, Halden og Hallingdal 1902
  • Trondheim, Hedalen og Rondane 1903
  • Stockholm, Jotunheimen, Røisheim (for første gang), Larkollen 1904
  • Nittedal, Jotunheimen med Røisheim og Kvarberg 1905
  • lengre utenlandsreise 1905–06 til København, Düsseldorf, Krefeld og Paris, hjem via Berlin
  • til Bergen og Kvarberg 1906
  • senere på året Venezia og København
  • utenlandstur 1907 til Venezia og München
  • deretter Kvarberg og Røisheim
  • til København, Morskogen og Røisheim 1908
  • Morskogen, Hallingdal og Vestlandet, Tønsberg 1909
  • Bergen, Morskogen og Elverum 1910
  • Østerdalen 1911
  • utenlandsopphold München 1911–12
  • Trysil og Otta 1912
  • Lofthus i Hardanger 1913
  • Sogn og Valdres 1914
  • Ulvin, Hardanger, Sandefjord og Enebakk 1915
  • Ulvin, Røisheim og Elverum 1916
  • Enebakk og Borgund 1917
  • Elverum, Morskogen, Røisheim og Larvik 1918
  • hver sommer på Røisheim i tidsrommet 1918–28
  • Nittedal, Larvik og Sogn 1919
  • Nittedal og Morskogen 1920
  • Morskogen og Telemark 1921
  • Morskogen og Elverum 1922
  • Ulvin 1923
  • Stockholm, Ulvin og Nittedal 1924
  • Ulvin 1925

Stillinger, medlemskap og verv

  • Stemmerett Bildende Kunstneres Styre
  • Medlem Bildende Kunstneres Representative Komité 1889–91, første suppleant 1892–94
  • medlem Bildende Kunstneres Fagforening fra 1887, verv innenfor denne f.eks. jurymann for Fagforeningens kunstauksjon 1889, ved den interne splittelse i 1897 ble han med i "Gruppen" og ble f.eks. "Gruppens" montør ved Stockholms utstilling 1897
  • Jurymedlem Høstutstillingen 1882–90
  • komitémedlem sølvbryllupsgaven til Kong Oscar 2. i 1882
  • norsk kommissær nordiske utstilling København 1883
  • norsk kommissær og montør for utstilling i Venezia 1907
  • suppleant og medlem av direksjonen i Nasjonalgalleriet, Oslo 1892–1907, formann 1905–07
  • medlem forstanderskapet Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1895–97
  • styremedlem Den norske Husflidsforening fra 1897 til sin død
  • medlem Norsk Folkemuseum fra 1896
  • medlem Kunstindustrimuseet i Oslo fra 1904
  • medlem Kunstnerforbundet, Oslo

Priser, premier og utmerkelser

  • Sølvmedalje Verdensutstillingen i Paris 1889
  • gullmedalje Verdensutstillingen i Paris 1900
  • lille gullmedalje München 1901
  • Grand Prix St. Louis 1904
  • Store gullmedalje Venezia 1907
  • 2. medalje Barcelona 1907
  • Ridder Danebrog 1884
  • R St. Olavs Orden 1892
  • K2 St. Olavs Orden 1910
  • ridder Nordstjerneordenen 1897
  • ledamot Kungliga Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm 1904

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo (malerier og tegninger)
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Norsk Folkemuseum
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Skiens Faste Galleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Glomdalsmuseet, Elverum
  • Det Kongelige Slott
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Ateneum, Helsinki
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Waldemarsudde Stockholm
  • Bl.a. museene i Krefeld
  • Barcelona
  • Bærum kommune
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen

Illustrasjonsarbeider

  • En del illustrasjoner i studietiden til blad som Skilling-Magazin 1871
  • Ny Illustreret Tidende 1874
  • N.R. Østgaard: En Fjeldbygd (4. opplag), Christiania 1873
  • H. Winsnes: Aftenerne paa Egelund (2. opplag), Christiania 1875
  • Snorre Sturlason Kongesagaer, Kristiania 1896–99 og 1900
  • J.F. Vinsnes: Tre Kvad, Kristiania 1898
  • Draumkvæde, Kristiania 1904
  • Norges Kongesagaer, Kristiania 1914
  • Minder og Meninger, Kristiania 1919
  • Norske folkeviser, Stavanger 1933 og Oslo 1943

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Stockholm, 1894
  • Göteborg, 1894
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1896
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1903
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1905
  • Christiania Kunstforening, 1909
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1915
  • Bergen, 1915
  • Haugesund, 1915
  • Stavanger, 1915
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1916
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1917
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1917
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1919
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1922
  • Bergen, 1922
  • Kristiansand, 1922
  • Christiania Kunstforening, 1923
  • Trondheim, 1923
  • Bergen, 1923
  • Stavanger, 1923
  • Skien, 1923
  • Stockholm, 1924
  • Christiania Kunstforening, 1924
  • Bergen, 1925
  • Stavanger, 1925
  • Kristiansand, 1925
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1926
  • Oslo Kunstforening, 1929
  • Bergens Kunstforening, 1929
  • Oslo Kunstforening, 1930
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1949
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim, 1949
  • Norsk Skogbruksmuseum, Elverum, 1979

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1882-1892
  • Høstutstillingen, 1894-1895
  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1899-1900
  • Høstutstillingen, 1902-1909
  • Høstutstillingen, 1911
  • Høstutstillingen, 1915-1918
  • Høstutstillingen, 1920-1921
  • Høstutstillingen, 1924-1927
  • Verdensutstillingen i Philadelphia, 1876
  • Tidemandsutstilling, Kristiania, 1877
  • Internasjonal utstilling, München, 1879
  • Berlin akademiske, 1881
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • Nordisk utstilling, Wien, 1881
  • Nordisk utstilling, Nürnberg, 1882
  • Kunst- og Industriutstilling, Kristiania, 1883
  • Nordisk utstilling, København, 1883
  • Charlottenborgutstillingen, 1884
  • Verdensutstillingen i Antwerpen, 1885
  • Jubileumsutstilling, Berlin, 1886
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1886
  • Charlottenborgutstillingen, 1887
  • Nordisk utstilling, København, 1888
  • Bergens Kunstforening, 1888
  • Jubileumsutstilling, München, 1888
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Norsk og dansk utstilling, Minneapolis, 1889
  • Norsk og dansk utstilling, Charlottenborgutstillingen, 1890
  • Norsk og dansk utstilling, München, 1890
  • Landsutstilling, Skien, 1891
  • Internasjonal utstilling, München, 1891
  • Sort og Hvidt-utstilling, Kristiania, 1893
  • Norsk utstilling, København, 1893
  • Salonen Champs de Mars, Paris, 1893
  • Secessionen, München, 1893
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Norsk utstilling, Dresden, 1894
  • Verdensutstillingen i Antwerpen, 1894
  • Biennalen, Venezia, 1895
  • Internasjonal utstilling, Zürich, 1895
  • Internasjonal utstilling, Berlin, 1896
  • Göteborg, 1896
  • Industri- og Kunstutstilling, Stockholm, 1897
  • Nordisk utstilling, St. Petersburg, 1897
  • Charlottenborgutstillingen, 1898
  • Internasjonal utstilling, Budapest, 1898
  • Bergen, 1898
  • Biennalen, Venezia, 1899
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • Industriforeningen, København, 1900
  • Internasjonal utstilling, Wien, 1900
  • Biennalen, Venezia, 1901
  • Internasjonal utstilling, München, 1901
  • Nordiske utstilling, Krefeld, 1902
  • Libre Esthétique, Brussel, 1902
  • Bianco e nero, Roma, 1902
  • Secessionen, Wien, 1902
  • Sort og Hvidt-utstilling, Kristiania, 1902
  • Norske utstilling, Stockholm, 1902
  • Kungl. Akademien, Stockholm, 1904
  • Internasjonal utstilling, Düsseldorf, 1904
  • Norske utstilling, København, 1906
  • Internasjonal utstilling, Budapest, 1906-1907
  • Boston, 1907
  • Internasjonal utstilling, Barcelona, 1907
  • Biennalen, Venezia, 1907
  • Fiskeriutstilling, Trondheim, 1908
  • Budapest Kunstforening, 1909
  • Norske utstilling, Helsinki, 1911
  • Internasjonal utstilling, Düsseldorf, 1911
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1912
  • Brightonutstilling, 1913
  • Jubileumsutstillingen 1914, Kristiania
  • Norsk utstilling, Göteborgs Konstför., 1915
  • Eldre maleres tidligere arbeider, Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1928
  • The Royal Society of British Artists, London, 1928
  • Barcelona, 1929
  • Ausstellung Nordischer Kunst, Kiel, 1929
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Fem mestere fra 80-årene, Oslo Kunstforening, 1940
  • Stockholm, 1941
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Gemeentemuseum Haag, 1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1950
  • Washington, 1952
  • Charlottenborgutstillingen, 1957
  • Les Sources du XXe Siècle, Paris, 1960
  • 150 Jahre Norwegischer Malerei, Kunsthalle Kiel, 1964
  • Brussel, 1970
  • Norwegian Romantic Landscape 1820–1920, vandreutstilling Liverpool, 1976
  • Norwegische Landschaftsmalerei, Bremen, 1977
  • Jubileumsutstilling Statens 90. Høstutstillingen, Oslo, 1977
  • Kunst i Bærum, Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1978

Portretter

  • Maleri utført av Chr. Krohg (1885, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Blyanttegning utført av Chr. Krohg (ca. 1885, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegning utført av Chr. Krohg (1891) gjengitt i litografi i Chr. Krohg: Norske kunstnere I, Kristiania 1891 (Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegninger utført av Erik Werenskiold (privat eie og Universitetsbiblioteket, Oslo) gjengitt i Kunst og Kultur 1929 s. 118 og 117
  • Kulltegning utført av Olaf Gulbransson gjengitt i W. Schäfer: Der andere Gulbransson, Köningsberg 1939, pl. 14
  • Pennetegning utført av Olaf Gulbransson gjengitt i Kunst og Kultur 1929 s. 119
  • Litografi utført av Henrik Lund i mappe Norske Kunstnere 1909
  • Oljemaleri utført av Henrik Lund
  • Tegning utført av Oscar Lærum (1892) gjengitt i Karikaturer av norske kunstnere nr. 19

Eget forfatterskap

  • Minder og Meninger, (Kristiania, 1919, (ill.), En vesentlig del har han selv utgitt samlet i Minder og Meninger. Ikke opptatt i denne samling er følgende: Tømmerkjøring, Norsk Folkebladet 3.5.1873
  • Restaurerede Kirkebygninger, Aftenposten, 25.11.1890
  • Nationalgalleriet, Aftenposten, 13.03.1891
  • Erik Werenskiolds Arbeider i Kunstforeningen, Morgenbladet, 29.03.1891
  • Kunstudstillingen, Aftenposten, 01.12.1891
  • Kunstudstillingen, Aftenposten, 05.12.1891
  • Tordenskiold, Morgenbladet, 17.06.1892
  • Hr. Jens Thiis, Verdens Gang, 09.02.1893
  • Josephsons Udstilling i Kunstforeningen, Verdens Gang, 06.02.1894
  • I Anledning af Joakim Skovgaards og Bindesbøll's Udstilling, Morgenbladet, 14.09.1895
  • Plantefarverne og de fine Nuancer, Verdens Gang, 25.11.1895
  • Lammers, Verdens Gang, 02.03.1896
  • Ludvig Munthe, Verdens Gang, 04.04.1896
  • Lidt om dekorativ kunst, Husmoderen, (Kristiania, 20.04.1896
  • Snorre, Morgenbladet, 09.11.1896
  • Gerhard Munthes Mening, Morgenbladet, 13.02.1897
  • Notis om Stockholmsutstillingen, Verdens Gang, 11.03.1897
  • Klikken, Verdens Gang, 01.05.1897
  • Nordisk Kunstindustri i Udlandet, Aftenposten, 16.09.1898
  • Koren Wiberg, Munthe, Gerhard, Det tyske Kontor i Bergen, Verdens Gang, 23.12.1899
  • Rigstepperne, Aftenposten, 20.04.1900
  • Kunsten i Trondhjem, Adresseavisen, 18.06.1901
  • Kirketaarne, Aftenposten, 02.10.1901
  • Tilsvar, Verdens Gang, 19.11.1901
  • Svar til Artikelen "Kunstindustrimuseet", Morgenbladet, 07.12.1901
  • Tyskebryggen, Verdens Gang, 02.03.1902
  • Hr. Christian Krohg, Verdens Gang, 17.03.1902
  • Om det Nationale i Kunsten, Verdens Gang, 12.04.1902
  • Haakonshallen i Bergen, Aftenposten, 06.1906, (nr. 349)
  • Haakonshallen, Morgenbladet, 27.11.1906
  • Haakonshallen, Bergens Tidende, 03.12.1906
  • Norge i Venedig, Aftenposten, 05.05.1907
  • Et brev, Verdens Gang, 06.1907
  • Billederne i Haakonshallen og deres "ødelæggelse", Bergens Annonce-Tidende, 04.1917
  • Haakonshallen, Aftenposten, 1917, (nr. 212)
  • Haakonshallen, Tidens Tegn, 08.10.1918
  • Røisheim, Refleks, (Kristiania, 14.12.1919
  • Røisheim, Årbok for Den Norske Turistforening, (Kristiania, 1921, s. 37–41

Litteratur

  • Tønsberg, Chr., Billeder af Norges Natur og Folkeliv, Christiania, 1875, (ill.)
  • Aubert, A., Morgenbladet, 16.02.1881
  • Vullum, M., Dagbladet, 17.12.1881
  • Aubert, A., Aftenposten, 30.06.1882
  • Munthe, H., Efterretninger om Familien Munthe, (Kristiania, 1883-1888, s. 355, 652
  • Aubert, A., Aftenposten, 08.11.1884
  • Johnsen, P. M. G. Rosenkrantz, Gerhard Munthe. Folkebladet, (Kristiania, 1885
  • Dietrichson, L., Det norske Nationalgaleri, (Kristiania, 1887, s. 51
  • Aubert, A., Dagbladet, 29.01.1888
  • Aubert, A., Gerhard Munthe, Folkebladet, (Kristiania, 1888, s. 102–06
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti aar, Bergen, 1888, s. 31, 35, 36, 41, 42, 81
  • Krohg, C., Kunstnere I, (Kristiania, 1891, s. 13–15
  • Boetticher, F. V., Malerwerke des neunzehnten Jahrhunderts, Leipzig, 1891-1901, bind 2–1, s. 116
  • Aubert, A., Sort og hvidt, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1893, s. 351–59
  • Aubert, A., Ny kunst. Gerhard Munthes billedvævmønstre, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1893, s. 611–28
  • Johnsen, P. M. G. Rosenkrantz, Dagbladet, 04.02.1893
  • Morgenposten, 04.02.1893
  • Morgenbladet, 05.02.1893
  • Thiis, J., Verdens Gang, 07.02.1893
  • Thiis, J., Verdens Gang, 15.02.1893
  • Thiis, J., Verdens Gang, 20.02.1893
  • Norske Intelligenssedler, 08.02.1893
  • Grosch, H., Aftenposten, 09.02.1893
  • Obstfelder, S., Verdens Gang, 15.03.1893
  • Thomle, E. A., Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868, (Kristiania, 1893, s. 197–201, ny utgave Kra. 1919, s. 244-50
  • Aubert, A., Professor Dahl, (Kristiania, 1893, s. 226
  • Gejerstam, G. Af, Dagens Nyheter, Stockholm, 17.01.1894
  • Nordensvan, G., Aftonbladet, Stockholm, 23.01.1894
  • Lundin, C., Stockholms Dagblad, 28.01.1894
  • Sandberg, Hj., Svenska Dagblad, Stockholm, 05.02.1894
  • Aftenposten, 05.02.1894
  • Morgenbladet, 11.02.1894
  • Warburg, K., Göteborgs Handels och Sjöfartstidning, 19.02.1894
  • Aubert, A., Dagbladet, 25.02.1894
  • Alkman, E., Gerhard Munthes dekorative målningar, Ord och Bild, Stockholm, 1894, s. 175–80 (ill.)
  • Aubert, A., Den første vaarutstilling, Nyt Tidsskrift, (Kristiania, 1894, s. 434–43, 525–33
  • Morgenbladet, 17.04.1894
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im XIX. Jahrhundert, München, 1894, bind 3, register s. 746
  • Juleaften, (Kristiania, 1894, (ill.)
  • Juleaften, (Kristiania, 1896, (ill.)
  • Juleroser, København, 1894, (ill.)
  • Juleroser, København, 1897, (ill.)
  • Juleroser, København, 1900, (ill.)
  • Aubert, A., Dagbladet, 24.03.1895
  • Aubert, A., Gerhard Munthes dekorativer Stil, Pan, Berlin, 1895, s. 201–04 (ill.)
  • Pica, V., L'Arte Europea á Venezia, Napoli, 1895, s. 59–60
  • Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1895, register s. VI
  • Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1896, register s. VII
  • Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1897, register s. VII
  • Tidsskrift for Kunstindustri, København, 1900, s. 27
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok, 1896, s. 28
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok, 1897, s. 52 (ill.)
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok, 1899
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok, 1900, s. 69-70
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok, 1903
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum årbok, 1904, s. 78–79, 81
  • Bergens Aftenblad, 25.04.1896
  • Verdens Gang, 25.06.1896
  • Servaes, F., Neo-Mythologismus, Die Zeit, Wien, 26.09.1896
  • Gran, G., Snorre, Samtiden, (Kristiania, 1896, s. 417–23
  • Hammer, K. V., Gerhard Munthe, decorative artist, The Studio, London, 1896, s. 221–23 (ill.)
  • Aubert, A., Den dekorative Farve. Et norsk Farve-Instinkt, Nordisk Tidskrift, Stockholm, 1896, s. 535–57
  • Grosch, H., Aftenposten, 16.05.1897
  • Hedberg, T., Svenska Dagbladet, Stockholm, 19.10.1897
  • Hedberg, T., Modern Konst. Reproduktioner af samtida konstnärers verk, Stockholm, 1897, (ill.)
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1897, s. 81–92
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1898-1901, s. 7, 113–16, 126-27
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1901, s. 5-6
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1903, s. 65–71, 75–80, 90, 97, 108–09, 113-16
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1904, s. 8-10
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1905, s. 9
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1906, s. 14
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1907, s. 8-9
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim årbok, 1957
  • Bergens Udstillingstidende 1898, Bergen, 1898, nr. 17, 23, 24, 25b
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, (Kristiania, 1900, s. 205
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, (Kristiania, 1901, s. 124
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, (Kristiania, 1903, s. 193
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, (Kristiania, 1906, s. 81
  • Norsk tidsskrift for haandverk og industri, (Kristiania, 1917, s. 310-11
  • Mortensen, A., Snorre Sturlasons Kongesagaer. Nordisk boktryckarekonst, Stockholm, 10.1900, s. 357–61 (ill.)
  • Norge i det nittende aarhundrede, (Kristiania, 1903, register bd. 2 s. 453 og 468
  • Nylænde, (Kristiania, 15.02.1901
  • Hannover, E., Verdens Gang, 26.04.1901
  • Thiis, J., Verdens Gang, 08.12.1901
  • Werenskiold, E., Morgenbladet, 13.12.1901
  • Aubert, A., Dekorativ kunst. Om billedfremstillingens kunst, Samtiden, 1901, s. 259–69
  • Kunstindustrimuseets Virksomhed, København, 1901, s. 11
  • Kunstindustrimuseets Virksomhed, København, 1907, s. 12, 17, 22, 28
  • Kunstindustrimuseets Virksomhed, København, 1908, s. 14
  • Kunstindustrimuseets Virksomhed, København, 1915, s. 48
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1901, s. 1114–15
  • Muther, R., Studien und Kritiken II 1901, Wien, 1901, register s. 5
  • Velde, H. Van De, Renaissance im modernen Kunstgewerbe, Berlin, 1901, ny utgave 1903, s. 121
  • Bøgh, J., Verdens Gang, 06.01.1902
  • Hansen, Frida, Morgenbladet, 10.01.1902
  • Aubert, A., Morgenbladet, 12.03.1902
  • Jahrbuch des Hamburger Museums für Kunst und Gewerbe, Hamburg, 1902, s. 227
  • Aubert, A., Gerhard Munthe i Norges nationale kulturarbeide, Norden 1902, Stockholm, 1902, s. 131–42 (ill.)
  • Dekorative Kunst (Die Kunst 6), München, 1902, s. 251–57 med oversettelse av Munthe-foredrag: Historische Stilarten und illustrative Darstellung der Vorzeit
  • Koren Wiberg, Morgenavisen, 15.04.1903
  • Kunstindustrimuseet i Oslo Beretning, (Kristiania, 1903, s. 22–24
  • Kunstindustrimuseet i Oslo Beretning, (Kristiania, 1904, s. 8
  • Morgenbladet, 14.01.1904
  • Aubert, A., Verdens Gang, 02.08.1904
  • Aubert, A., Verdens Gang, 04.08.1904
  • Aubert, A., Verdens Gang, 06.08.1904
  • Thiis, J., Gerhard Munthe, Trondheim, 1904, (ill.), også trykt i Ord och Bild, Stockholm 1904, s. 641-66 (ill.)
  • Aubert, A., Randnoter til "Gerhard Munthe. En Studie af Jens Thiis", Samtiden, (Kristiania, 1904, s. 499–506
  • Thiis, J., Et Opgjør, Samtiden, (Kristiania, 1904, s. 633–43
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 42–43, 66, 82–86, 98–104 (ill.), utgitt på tysk i Leipzig 1910
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bind 1–3 register bind 3 s. XVIII (ill.)
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, register s. 185
  • Avenard, E., L'oeuvre décoratif de Gerhard Munthe, Art et Décoration, Paris, 1904, s. 177–88 (ill.)
  • Morgenavisen, 12.01.1905
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 140–41 (ill.)
  • Lagerström, H., Gerhard Munthe, Nordisk boktryckarekonst, 1905, nr. 6 s. 249–54 (ill.)
  • Norvège. Figaro illustré, Paris, 06.1906, (ill.)
  • Aubert, A., Gerhard Munthe und seine Arbeit für die künstlerische Kultur Norwegens, Dekorative Kunst, München, 1906, s. 65–72 (ill.), (Die Kunst 16)
  • Paulsen, J., Samliv med Ibsen, (Kristiania, 1906, s. 152
  • Posten, Bergen, 21.12.1906
  • Aftenposten, 02.03.1907
  • Lund, C., Porsgrund 1807–1907, Porsgrund, 1907, register s. 191
  • Husmoderen, (Kristiania, 1908, s. 210
  • Ørebladet, (Kristiania, 28.12.1908
  • Deneken, F., Norwegische Buchkunst, Zeitschrift für Bücherfreunde, 1908-1909, s. 1–9 (ill.), XI Jahrgang, hefte 9
  • Bøgh, J., Beretning om Bergensudstillingen 1898, Bergen, 1908, s. 244–45, 269
  • Skredsvig, C., Dage og Nætter blandt Kunstnere, (Kristiania, 1908, s. 23–24
  • Thaulow, F., I kamp og i fest, (Kristiania, 1908, s. 139–41, 147
  • Schnitler, C. W., Aftenposten, 16.02.1909
  • Finne Grønn, S. H., Elverum, (Kristiania, 1909-1921, bind 2, register s. 421
  • Aftenposten, 05.11.1912
  • Brunius, A., Färg och Form, Stockholm, 1913, register
  • Niemeyer, W., Zahl, Mass und Märchen in Gerhard Munthes Bildwirkerei "Nordlandstöchter", Mitteilungen des Kunstgewerbe-Vereins zu Hamburg, Hamburg, 1913, s. 45–50
  • Johnsen, P. M. G. Rosenkrantz, Passiar III, (Kristiania, 1913-1914, s. 12
  • Svenska Slöjdföreningens Tidskrift, Stockholm, 1914, s. 158
  • Norges kunst, (Kristiania, 1914, (ill.), (ill.), katalog Jubileumsutstillingen
  • Halvorsen, W., Halfdan Egedius, (Kristiania, 1914, s. 20, 65, 96, 117–18, 128, 132
  • Brøgger, A. W., Aftenposten, 03.01.1915
  • Jul i Norge, (Kristiania, 1916, s. 1
  • Tidens Tegn, 30.03.1916
  • Aftenposten, 30.03.1917
  • Verdens Gang, 15.09.1917
  • Aubert, A., Norsk kultur og norsk kunst, (Kristiania, 1917, s. 15, 21–37, 87–108, 167–80, 231–42 (ill.)
  • Bugge, A., Utstilling av Gerhard Munthes dekorative kunst. Kunstindustrimuseet, Nordisk tidskrift för bok och biblioteksväsen, 1917, s. 375–77, 4
  • Werenskiold, E., Kunst. Kamp. Kultur, (Kristiania, 1917, s. 26, 46, 55, 87–88, 91
  • Verdens Gang, 20.10.1918
  • Lexow, E., Gerhard Munthe, Norsk bokkunst, (Kristiania, 1918, bind 1, s. 33–38, samt ill. s. 39–48
  • Haug, K., Julehelg, (Kristiania, 1918
  • Kunst og haandverk, Johan Bøgh 1848–1918, (Kristiania, 1918, s. 154
  • Norske Selskab 1818–1918, (Kristiania, 1918, register s. 307
  • Foreningen Brukskunst årbok, 1918-1919
  • Haug, K., Aftenposten, 16.07.1919
  • Lone, E., Urd, (Kristiania, 1919, s. 349
  • Schnitler, C. W., Gerhard Munthe's bok, Samtiden, (Kristiania, 1919, s. 603–06
  • Nationen, 17.01.1920
  • Thiis, J., Nordisk kunst, (Kristiania, 1920, s. 1–20 (ill.)
  • Pauli, G., Väggmåleri, Stockholm, 1920, s. 17, 21, 25, 126–33
  • Krohg, C., Kampen for Tilværelsen, København, 1920-1921, bind 1 s. 28, 68–76, 305, bind 2 s. 18, 21–25
  • Jul i Norge, (Kristiania, 1921
  • Vidalenc, G., L'Art Norvégien Contemporain, Paris, 1921, s. 99–108, Pl. XII-XIII (ill.)
  • Vaa, Dyre, Fram, 1923, nr. 1 s. 8–12
  • Dagbladet, 25.08.1923
  • Thiis, J., 1923, katalog Christiania Kunstforening
  • Schnitler, C. W., Nordmandsforbundets julehefte, (Kristiania, 1923, s. 44–47 (ill.)
  • Dagens Nyheter, Stockholm, 02.02.1924
  • Blomberg, E., Stockholms-Tidningen, 03.02.1924
  • Hoppe, R., Social-Demokraten, Stockholm, 03.02.1924
  • Hedberg, T., Dagens Nyheter, Stockholm, 09.02.1924
  • Wåhlin, H., Nya Dagligt Allehanda, Stockholm, 11.02.1924
  • Asplund, K., Svenska Dagbladet, Stockholm, 13.02.1924
  • Stockholms Dagblad, 17.02.1924
  • Thorman, E., Svenska Dagbladet, Stockholm, 24.02.1924
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 15.03.1924
  • Korsvold, P., Bergens Tidende, 18.07.1924
  • Kloumann, T., Tidens Tegn, 21.07.1924
  • Pauli, G., Konstverkets byggnad. Till två bilder av Gerhard Munthe, Ord och Bild, Stockholm, 1924, s. 90–95
  • Smith, V., Kongehall, Bibliotek og Børs, Ord och Bild, Stockholm, 1924, s. 129–33 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1924, bind 17, s. 423–24
  • Lone, E., Harriet Backer, (Kristiania, 1924, s. 23, 51–52, 96, 104
  • Tybring, F., Dagen, Bergen, 28.09.1925
  • Pauli, G., Eugen. Målningar, akvareller, teckningar, Stockholm, 1925, s. 98–99
  • Lauring, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bind 3, register s. 412
  • Det norske syn, Oslo, 1926, s. 7
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 262–63, 265, 290, 297–302, 305 (ill.)
  • A-magasinet, 08.12.1927
  • Krag, V., Dengang vi var tyve aar, Oslo, 1927, s. 129
  • Schnitler, C. W., Kunsten og den gode form, Oslo, 1927, s. 13, 63–66 (ill.), 68, 76, 97, 283–305 (ill.)
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bind 2, register s. 677 (ill.)
  • Nationen, 21.04.1928
  • Morgenbladet, 12.05.1928
  • Kunstindustrimuseet i Oslo årbok, 1928-1929, s. 12–14
  • Gerhard Munthes begravelse fra Elverums hovedkirke, 1929
  • Morgenbladet, 16.01.1929
  • Haffner, M., Aftenposten, 16.01.1929
  • Haug, K., Aftenposten, 16.01.1929
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 16.01.1929
  • Thiis, J., Tidens Tegn, 16.01.1929
  • Thiis, J., Tidens Tegn, 23.01.1929
  • Lone, E., Nationen, 16.01.1929
  • Aftenposten, 19.01.1929
  • Morgenbladet, 19.01.1929
  • Shetelig, H., Aftenposten, 23.01.1929
  • Ring, B., Urd, Oslo, 26.01.1929
  • Harbitz, A., Morgenbladet, 07.02.1929
  • Gauguin, Pola, Morgenbladet, 23.02.1929
  • Krafft, F., Prydkunst, Oslo, 1929
  • Werenskiold, E., Eilif Peterssen og Gerhard Munthe, Samtiden, Oslo, 1929, s. 81–86
  • Gerhard Munthe, American-Scandinavian review, New York, 1929, s. 461–66 (ill.), 17
  • Svarstad, A. C., 1929, katalog Oslo Kunstforening
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 9, 14, 51 (ill.)
  • Lexow, E., Haakonshallen, Bergen, 1929, (ill.)
  • Hedberg, T., Klassiskt och nordiskt, Stockholm, 1929, s. 156–60 (ill.)
  • Aall, H., Gerhard Munthe, Syn og Segn, Oslo, 1930, s. 199–223 (ill.)
  • Harbitz, A., To store norske kunstnere, Nordmannsforbundet 22, Oslo, 1929, s. 44–48 (ill.)
  • Lexow, E., Bergen. Fortidsminner og kunstverker, Bergen, 1930, s. 115
  • Munthe, W., Draumkvæde og Gerhard Munthes og Emil Hannovers brevveksling om Foreningen for norsk bokkunsts første bokverk, Norsk bokkunst 2, Oslo, 1930, s. 41–54 (ill.)
  • Introduktion til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, register s. 104 (ill.)
  • Den Norske Husflidsforening gjennem 40 år 1891–1931, Oslo, 1931, s. 9, 17, 21, 23–25 (ill.)
  • Næss, I., Bærum i nyere tid, 1931, s. 54–55
  • Seland, H., Aar og dagar, Oslo, 1931, s. 92, 192, 203
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1981, bind 25, s. 277
  • Nordensvan, G., Sveriges allmänna Konstförening 1832–1932, Stockholm, 1932, register s. 299
  • Bjørnson, Bjørn, Bjørnstjerne Bjørnson, Oslo, 1932, s. 51
  • Gauguin, Pola, Christian Krohg, Oslo, 1932, s. 116, 171–76, 237
  • Thiis, J., Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 85, 97, 102, 108, 126, 140, 146, 150, 180, 302–03
  • Pauli, G., Monumentalmåleriets utveckling i Sverige från 1800-talets senare del, Stockholm, 1933, s. 12, 41–44
  • Rasmus Meyers Samlinger. Fører for besøkende, Bergen, 1934, s. 10–13
  • Lexow, E., Håkonshallen og Gerhard Munthes dekorasjoner, Bergen, 1934, engelsk utgave [1934]
  • Fredrikstad, Norske Minnesmerker, Oslo, 1934, register s. 327
  • Berg, Harriet, Strand i Lyngdal, Vi selv og våre hjem, Oslo, 1935, s. 12–14
  • Kielland, T. B., Frøydis Haavardsholm, Oslo, 1935, s. 3–4
  • Hultmark, A., Kungliga Akademiens för de Fria Konsternas utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 201
  • Norem, J., Kunstværker i Christianssands Kunstforenings faste galleri, Kristiansand, 1936, s. 25–26, 28 (ill.)
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1936, register s. 157 (ill.)
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register s. 221 (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register s. 190
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register s. 197 (ill.)
  • Kronen, T., Christian Skredsvig. Liv og dikting, Oslo, 1939, s. 16, 45, 47, 50, 106–07
  • Petersen, C. V., Afhandlinger og Artikler om Kunst, København, 1939, register s. 314
  • Lindgren, G., Stockholm, 1939, s. 110 (ill.), katalog Waldemarsuddes Konstsamling
  • Bakken, H., Snorre-tegningene, Oslo, 1940, (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bind 9, s. 493–504
  • Petander, S. S., Draumkvædet i norsk kunstnerfantasi, Ord och Bild, Stockholm, 1941, s. 298–305 (ill)
  • Hølaas, O., Th. Kittelsen. Den norske faun, Oslo, 1941, s. 44, 154, 169–70
  • Skrede, M., Gerhard Munthe og norsk folkekunst, Årbok for Glåmdalen, 1942, s. 3–10 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1942, register s. 81 (ill.)
  • Prins Eugen, Breven berätta, Stockholm, 1942, s. 112, 155, 302–03
  • Bakken, H., Gerhard Munthes "Folkeviser", Ord och Bild, Stockholm, 1943, s. 449–56 (ill.)
  • Gudenrath, E., Norske malere fra J. C. Dahl til Edvard Munch, Oslo, 1943, register s. 28 (ill.)
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim, 1943, s. 72–85
  • Shetelig, H., Norske museers historie, Oslo, 1944, register s. 337
  • Prins Eugen, Vidare berätta breven, Stockholm, 1945, s. 19–20 (ill.), 35
  • Gauguin, Pola, Aftenposten, 28.11.1946
  • Høgdahl, H., Norske ex libris, Oslo, 1946, register s. 188 (ill.)
  • Bakken, H., Gerhard Munthes dekorative kunst, Oslo, 1946, register (ill)
  • Moe, Moltke, Gerhard Munthes dekorative kunst, Folkekunst, Oslo, 1946, s. 144–48 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, register s. 255
  • Stenstadvold, H., Norge som malere så det, Oslo, 1947, register s. 164
  • Refsum, T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 29, 54–62 og register s. 159 (ill.)
  • Munthe, Lagertha, Urd, Oslo, 1949, nr. 26
  • Willoch, S., Av norsk palett. Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. 24–25, 32–33 (ill.)
  • Edvard Munchs Brev. Familien, Oslo, 1949, register s. 307, Oslo kommunes kunstsamlinger skrifter
  • Sandblad, N. G., Nordiskt sekelskifte, Tidens Konsthistorie, Stockholm, 1950, del 3, register s. 645 (ill.)
  • Østvedt, E., Frits Thaulow, Oslo, 1951, register s. 213
  • Durban, A., Norske malerier, Oslo, 1951, (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951, bind 1, s. 20, 27–28, 30 (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1953, bind 3, s. 11, 26, 29 (ill.)
  • Alsvik, H., østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bind 1, s. 118, 180, 210, 242, 247, 262–63, 290, 299–300, 318–33 (ill.), 402, 409, 416, 438
  • Bakken, H., Gerhard Munthe. En biografisk studie, Oslo, 1952, register (ill.)
  • Østby, L., Norsk kunstlitteratur, Vinduet, Oslo, 1952, s. 380–83
  • Sundseth, A. B., Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 119 (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bind 2, s. 22, 75, 96, 156, 198
  • Rohde, J., Journal fra en Rejse i 1892, København, 1955, register s. 225
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register s. 278 (ill.)
  • Koht, H., Norske brev - særlig fra 1905 - til Ann Margret Holmgren, Oslo, 1955, s. 38–40
  • Hopstock, C., Tschudi Madsen, S., Stoler og stiler, Oslo, 1955, s. 149–50, 187 (ill.)
  • Wentzel, K., Gustav Wentzel, Oslo, 1956, s. 108
  • Billedtepper vevet av Ragna Breivik etter Gerhard Munthe's illustrasjoner, Bergen, 1957, (ill.)
  • Kielland, E. C., Harriet Backer, Oslo, 1958, register s. 390
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, register s. 308 (ill.)
  • Langaard, I., Edvard Munch. Modningsår, Oslo, 1960, register s. 498
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 31–33
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register s. 658–59
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register s. 156
  • Mollgaard, R., På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie, Gjøvik, 1960, register s. 480
  • Revold, R., Oluf Wold-Torne, Oslo, 1961, s. 50, 66–76
  • Winsnes, A. H., Norges litteratur, Oslo, 1961, bind 5, register s. 651
  • Flood, I., Kunstnerliv på Bjørnegaard 1894–95, 1962, s. 46–49, 57
  • En formue av tepper og tøyer, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1962, (ill.)
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 21–23 (ill.)
  • Moen, A., Gullalderens mestere. Ny samling, Oslo, 1964, register (ill.)
  • Tschudi Madsen, S., Morris and Munthe, The Journal of the William Morris Society, 1964, nr. 4 s. 34–40
  • Bøe, A., Porsgrunds Porcelænsfabrik 1885–1965, Oslo, 1965, register s. 329 (ill.)
  • Bøe, A., Gerhard Munthe om inspirasjonen til "C'est ainsi". Kunstindustrimuseet i Oslo årbok, 1965, s. 94–97 (ill.)
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, register s. 251
  • Strömbom, S., Konstnärsförbundets historia 1891–1920, Stockholm, 1965, register s. 518, samt s. 271
  • Byminner, Oslo, 1966, nr. 3, s. 19
  • Askeland, J., Rasmus Meyers Samlinger, Bergen, 1966, s. 43–45, 104, 105
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register s. 288 (ill.)
  • Hoffmann, M., 1880-årenes nye billedvev i Norge og litt om utviklingen senere, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen årbok, 1963-1968, s. 90–96 (ill.)
  • Anker, P., Nordlysdøtrene, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen årbok, 1963-1968, s. 138–41 (ill.)
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 7, katalog Nasjonalgalleriet
  • Høydepunkter i norsk kunst, Oslo, 1969, register s. 147
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bind 13, spalte 866 (ill.)
  • Thue, O., Christian Krohgs portretter, Oslo, 1971, register s. 250
  • Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene, Oslo, 1972, register s. 210
  • Tschudi Madsen, S., Art Nouveau, London, 1973, register s. 254 (ill.)
  • Thue, A., Frida Hansen, europeeren i norsk vevkunst, Oslo, 1973, s. 3, 7–8, 11–15, 18, katalog
  • Kavli, G., Hjelde, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register (ill.)
  • Rolfsen, A., Kunsten skifter ham, Oslo, 1974, register s. 291
  • Jullian, P., The Triumph of Art Nouveau. Paris Exhibition 1900, London, 1974, register s. 216 (ill.)
  • Rossholm, M., Sagan i Nordisk Sekelskifteskonst, Stockholm, 1974, register s. 392 (ill.)
  • Steen, A., Stoler i Norge, Oslo, 1975, s. 80–82 (ill.)
  • Gjerdi, T., Møbler i Norge, Oslo, 1976, register
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bind 7, s. 613
  • Poulsson, V., 1903. Den kloge Fugl, Kunstindustrimuseet i Oslo. En kavalkade, Oslo, 1976
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register s. 281 (ill.)
  • Østby, L., Erik Werenskiold, Oslo, 1977, s. 18, 97, 98, 105, 193, 196–99, 214–38
  • Simmonæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977, bind 1, s. 77–83 (ill.)
  • Schmutzler, R., Art Nouveau, London, 1977, register s. 222
  • Kunst i Bærum, 1978, s. 3–6, 16–17 (ill.), katalog Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser
  • Stang, R., Edvard Munch, Oslo, 1978, register s. 315
  • Nilsen, K., Blant kunstnere i det gamle Asker, Oslo, 1978, s. 140, 142
  • Opstad, J. L., Norsk art nouveau, Oslo, 1979, s. 8, 13, 20–22, 31, 35–38, 72 (ill.)
  • Polak, A., Gammelt Porsgrund porselen, Oslo, 1980, s. 37–38 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bind 8, s. 395–96 (ill.)
  • Aslaksby, Trond, Hans Heyerdahl, 1981, s. 9, 74, 102, katalog Modums Blaafarveværk
  • Willoch, S., Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 66–68 (ill.)
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register s. 341
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bind 5, register bind 7 (ill.)
  • Poulsson, V., Gerhard Munthe og norsk arkitekturdebatt, Forskningsnytt, Oslo, 1981, nr. 7, s. 18–21
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 42, 114 og 229
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 236
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 180
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 49, 76
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 174, 225
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 240
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 63
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 69, 83, 226
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 256, 259, 262
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 184
  • Kunsten idag, 1947, hefte 2 s. 20
  • Kunsten idag, 1948, hefte 5 s. 40
  • Kunsten idag, 1954, hefte 29–30 s. 43
  • Kunsten idag, 1955, hefte 34 s. 17, 18, 28-29
  • Kunsten idag, 1958, hefte 44 s. 7
  • Kunsten idag, 1966, hefte 77 s. 10
  • Kunsten idag, 1967, hefte 82 s. 5
  • Kunsten idag, 1969, hefte 90 s. 5
  • Kunsten idag, 1970, hefte 91 s. 12, 14
  • Bonytt, 1941, nr. 11–12 (s. 12–17)
  • Bonytt, 1942, s. 44, 63, 66, 130, 142
  • Bonytt, 1943, s. 133, 145, 156
  • Bonytt, 1944, s. 8, 106, 108
  • Bonytt, 1945, s. 16, 19, 28-30
  • Bonytt, 1946, s. 192
  • Bonytt, 1947, s. 2
  • Bonytt, 1948, s. 9–10, 118
  • Bonytt, 1949, s. 167–69, nr. 10 s. III-IV
  • Bonytt, 1950, s. 41
  • Bonytt, 1951, s. 149, 151, 182, 183, 184, 185
  • Bonytt, 1952, nr. 3 mot s. XII, nr. 4 mot s. XII
  • Bonytt, 1953, s. 136, nr. 1 s. II
  • Bonytt, 1954, s. 80
  • Bonytt, 1955, s. 110, 135, 210, 213
  • Bonytt, 1956, s. 157
  • Bonytt, 1958, s. 203, 214, 215
  • Bonytt, 1959, s. 136, 161–62, nr. 3 s. 10
  • Bonytt, 1961, s. 20, 159
  • Bonytt, 1962, s. 268
  • Bonytt, 1963, s. 158, 163
  • Bonytt, 1966, s. 63, 153
  • Bonytt, 1967, s. 246

Arkivalia

  • Selboe, E., Om Hans E. Kincks forhold til bildende kunst og kunstnere, 1947, s. 72–75
  • Thue, A., Hansen, Frida - norsk tekstilkunstnerinne ved århundreskiftet, 1974, magistergradsavhandling
  • Skedsmo, T., To norske kunstsamlere ved århundreskiftet. Olaf Schou og Rasmus Meyer, 1976, magistergradsavhandling
  • Skaug, A. B., Møblene på Kristiania Håndverks- og Industriforenings lotteriutstillinger 1895-1914, 1977, magistergradsavhandling
  • Stranger, I., Norsk verkstedskeramikk, 1981, magistergradsavhandling
  • Kunstnerens etterlatte papirer manuskript f. 1058–1078, Brevsamling 90 med brevene til foreldrene og diverse arkivmateriale fra Munthe-familien, spesielt "Gamle Breve" manuskript 8° 2523, Universitetsbiblioteket, Oslo
  • Viktige brev i samlinger til Aubert, A. (32), Grønvold, B. (90), Hammer, K. V. (466), Holbø, K. (320), Holst, E. (234), Jorde, L. (278), Lie. J. (42 og 119), Olsen, Hroar (111), Peterssen, Eilif (209), Schirmer, H. M. (201), Schou, O., (159), Thaulow, F. (287) og Thommessen, R. (462), samt nylig innkomne samlinger til Schnitler, C. W. og Thiis, J.
  • Materiale finnes også blant Aubert, A.s papirer (manuskript f. 2088, 2 d og 2088, 4), Elling Holsts papirer manuskript 8° 1880, og arkivsaker fra Kristiania Kunstforening manuskript f. 1945, D og J.
  • Papirer fra Plankomiteen for Håkonshallen, Universitetsbiblioteket, Bergen, manuskript 710
  • et selvbiografisk brev i Bøghs samling, manuskript 701/51
  • brev til Bendixen, B. E., J. C. Koren-Wiberg og Shetelig, H.
  • Brev Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim
  • Munch-museet
  • E. Hedels Munthe-opptegnelser, Norsk Folkemuseum bibliotek
  • Waldemarsudde, Stockholm, Universitetsbiblioteket Göteborg, (brev til Prins Eugen)
  • Stockholm, Nationalmuseum, (brev til Pauli, G.)
  • Stockholm Stadsarkiv
  • Kongelige Bibliothek, København
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv