Faktaboks

Ferdinand Gjøs
Gjøs, Ferdinand Jonas; Giöös, Ferdinand Jonas
Født
1790, Christiania
Død
5. juni 1852, København

Antagelig bosatt i Fredrikshald alt fra høsten 1816 og til august 1824, flyttet da til Christiania med sin kone og halvbror på 15 år, Gustav Christian Gjøs. G. tok borgerskap som malermester i Christiania 19.4.1825; kortvarig opphold i Fredrikshald i begynnelsen av 1830-årene; i 1835 igjen bosatt i Christiania; nok en gang bosatt i Fredrikshald fra juli 1847, bodde der fortsatt i mai 1849; hans død i København 1852 kan ha vært under et midlertidig besøk der.

G. står i en mellomstilling mellom kunstnerne med akademiutdannelse og de rene håndverkere, og han kom til å arbeide innen både billedkunstens og håndverkets disipliner. I dag er han mest kjent for sine landskapsmalerier i olje og noen få tidlige portretter. Han ble dessuten benyttet som teatermaler og påtok seg en rekke håndverksmessige arbeider i malerfaget, foruten at han selv gav male- og tegneundervisning.

G.s tidligste kjente arbeider er noen portretter av Fredrikshaldsborgere, malt mellom 1812 og 1819. De fleste tydelig signert med "F. Giöös" og året. Portrettene er preget av den tidstypiske nøyaktighet beskrivelse og en viss tilbaketrukken holdning. Fargene er lyse og klare. De beste kan minne om enkelte portretter av hans samtidige, maleren Jacob Munch. Dessverre kjennes ikke flere portretter fra F.G.s hånd. Derimot har man i de senere år avdekket fine empire veggdekorasjoner i Wielegården (el. Kongegården 1817–20) i Halden. I gårdens driftsregnskaper finnes i 1822 og -24 poster for "Diverse malning Ved Giööse", så det er overveiende sannsynlig at nettopp han har malt de elegante pompeianske veggmaleriene. Feltene er i purpur, grønt og oker med ranker og figurer i grisaille. I to avblendete vinduer på Wielegårdens sørside mot elva ble det også oppdaget dekorasjonsmaleri. Det var illusjonistisk malte rullgardiner på muren bak glassvinduene. En genial løsning som ikke ødelegger de symmetriske vindusrekkene på fasaden. I "rullgardinenes" midtmedaljong er malt fantasilandskaper. Det er igjen nærliggende å knytte dette arbeidet til G., all den stund han selv averterer at han bl.a. utfører dekorasjon av rullgardiner. Lignende rullgardiner er funnet på Rød, men man har ennå ikke funnet skriftlig belegg for dekoratøren, skjønt stil og border minner om Wielegårdens.

I tråd med disse oppgavene kan man se hans arbeid som teatermaler. Fra en ti-årsperiode finnes det ganske faste opplysninger om dette. Vi vet at G. utførte arbeider for Christiania Offentlige Theater (1828–35), kanskje alt for Strømbergs teater fra året før, 1827–28. I 1837–38 er hans navn nevnt i forbindelse med dekorasjoner til Christiania Theater. Vi kan i dag ikke finne hans navn nevnt i forbindelse med Fredrikshalds teater (1838). Men en ny dekorasjon ble bestilt i 1847 og settes i forbindelse med et bevart bakteppe, et monumentalt fjellandskap i Flintoe-stil. Her er det fristende å tenke på G. som mulig opphavsmann.

Mest kjent er G. for sine landskaper i olje. De fleste vi har bevart er fra tiden etter hans høst på Tegneskolen i Christiania 1824, der han må ha hatt bl.a. J. Flintoe som lærer. Det tidligste kjente landskap må være Eidsvold 1814 (?), en fargelagt litografi av Eidsvoldbygningen sett på avstand over elva, detaljrikt og med mange figurer. Som tidlige arbeider er også trukket inn de fire supraporter med landskapsmotiver i biblioteket på Rød Herregård ved Halden. Dette må igjen bli en ren vurderingssak, for her finnes ingen skriftlige belegg. Vi står igjen med en ca. 16 malerier fra perioden efter Tegneskolen, hovedsaklig med motiver fra Christiania og Fredrikshald. Både Frogner og Elisenberg (ca. 1835) og den noe naive Militærparade på Akershus (ca. 1840) bærer preg av empire-maleriets kjølige koloritt og en viss Flintoe-innflytelse. Mens de samtidige prospektene Vekerø (ca. 1835) og Utsikt fra Helverschous løkke mot Akershus (sign. F.G. 1840) har fått et mer gyldent, romantisk skjær og en rikere fargeholdning. Klart dagslys og lette farger går igjen i G.s to kjente Fredrikshaldsprospekter: Fredrikshald sett fra Sauøya (sign. F.G. 1843) og Fredrikshald sett fra Langbryggen (dat. ut fra dampbåten "Hardy" i bildet, virksom 1843–51). Det er dybde, lys og luft i disse to utsiktsbildene over byen og festningen. De vitner begge om en erfaren kunstner. Dessuten er G. topografisk og historisk nøyaktig i sine stedsbeskrivelser. Han greier å forene en forbløffende detaljskarphet med atmosfære og helhet i landskapene, uten å bli tørr og stivnet i sin fremstilling. Dette kan ikke sies om alle hans samtidige prospektmalere. Beskrivelsen av Tistedalsfossen (sign. F.G. 1842) har absolutt dramatiske elementer allerede i motivvalget, men også i lysføringen. Sollyset spiller over fossefallet midt i bildet, mens forgrunnen ligger i dyp skygge.

I forbindelse med disse landskapene av G. er det nærliggende å anta at han har kjent til og antagelig blitt influert av Norgesbildene fra 1780 årene av maleren C.A. Lorentzen. Flere av motivene er hentet fra Østfold, f.eks. Sarpsfossen og Svinesund. Lorentzens bilder ble senere viden kjent gjennom de kolorerte kobberstikk utgitt av G. Haas. Den noe senere maler og kobberstikker H.A. Grosch kom til Norge i 1810, slo seg ned i Fredrikshald i 1811–17 og drev tegneskole her. Hans veduter kan heller ikke ha vært ukjente for G.

Det som er kjent av G. i dag, må tross alt bare være en del av hans totale produksjon. Hans prospekter fra utlandet og hans teaterdekorasjoner er f.eks. ukjente for oss. Man må også regne med at han malte det samme motiv i flere utgaver, kanskje med små variasjoner, slik det var alminnelig på hans tid. Utfra det tilgjengelige materialet må man være noe forsiktig i bedømmelsen av G.s utvikling som kunstner. G. var alt en dyktig håndverksmaler da han i 1816 slo seg ned i Fredrikshald etter 10 års opplæringstid i Kjøbenhavn. Dessverre kjenner vi bare få arbeider fra tiden før ca. 1830. Fra 1830–40 årene er det oljeprospektene som er bevart. Her er det flere av god kvalitet. G. holdt seg til empire-maleriets nøyaktighet og klarhet, og lot seg tydeligvis ikke rive med av det nye nasjonalromatiske maleri hvis fremste eksponent var hans samtidige J.C. Dahl.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Joseph Gjøs, tøyhusskriver (1756 - 1815)
  • Berte Kristine Brunow (1768 - 1805)

Gift med

  • Fredrikshald, 1822 med Anne Severine Graasten (f. 1791)

Utdannelse

  • I lære hos hoffmaler og lakerer, J.F. Repholtz, København 1805-10
  • i lære hos Repholtz og andre av laugets mestre 1810–15
  • svennebrev 1.8.1815
  • elev av J. Flintoe ved Den kgl. Tegneskole i Christiania høsten 1824, eksamensbevis 11.1.1825

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Flere utenlandsreiser bl.a. til London, Hamburg, København og Stockholm

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo (1 maleri)
  • Oslo Bymuseum (7 prospekter)
  • Norsk Folkemuseum ( 1 prospekt)
  • Rød herregård, Halden (1 portrett)
  • Haldens Minders Hus (3 portretter og 3 prospekter)

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • "Norske veduter" som kosmorama, Christiania, 1831
  • "Norske veduter" som kosmorama, København, 1833
  • Den kulturhistoriske Udst., Christiania, 1901

Litteratur

  • Nyeste Skildring af Christiania og Stockholm, 1831, s. 343
  • Collett, A., Gamle Christianiabilleder, Christiania, 1893, s. 27 (ill.), register
  • Beskrivende Katalog over den Kulturhistoriske Udst.s Avd. for Fredrikshald og Omegn, Christiania, 1901, s. 5, 7, 22
  • Aubert, A., i Morgenbladet, 27.06.1901
  • Hansen, O.P., Ballings Erindringer, 1905, s. 6
  • Fett, H., Gamle norske hjem, (Kristiania, 1906, s. 157 (ill.)
  • Schnitler, C.W., Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 345, 372–373 (ill.)
  • Schnitler, C.W., Eidsvold 1814, (Kristiania, 1914, s. 23 (ill.)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1921, bd. 14, s. 69
  • Grevenor, H., i Norsk Folkemuseums Aarsberetning, Oslo, 1923-1924, s. 15
  • Forstrøm, O., Fredrikshald i 250 aar. 1665–1915, bd. 1 s. 68, 164 (ill.)
  • Forstrøm, O., Landskapsmaleren Ferdinand Gjøs, Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo, 1928, s. 389–91, register bd. 2
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, bd. 4, s. 491
  • Thomle, E.A., Familien Gjøs i Norge, Norsk slektshistorisk tidsskrift, Oslo, 1932, bd. 3, s. 167 ff.
  • Østby, L., Norske portretter. VI. Helter og småborgere, Kunst og Kultur, 1935, s. 260
  • Det gamle Christiania i billeder, Oslo, 1941, (ill.), Kunstindustrimuseets Utstillingkatalognr. 36
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 38–40 (ill.)
  • Hals Ii, H., Den smukke Nymphe Azurblaa, Oslo Bymuseum, Oslo, 1958, s. 11 (ill.)
  • Rudler, R., Scenebilledkunsten i Norge for hundre år siden - og de første norske teatermalere, Kunst og Kultur, 1961, s. 218
  • Anker, ø., Den danske teatermaleren Troels Lund og Christiania Theater, Oslo, 1962, s. 9, 51, 58, 94
  • Norges Minnesmerker, Halden, festningen og byen, Riksantikvaren, Oslo, 1963, se register, s. 333, 337, 349, 387, 437, 439, 441 (ill.)
  • Parmer, V., Teater,...på Fredrikshald, Halden, 1967, register, s. 63, 83 f., 270 (ill.)
  • Østby, L., Med kunstnarauge. Norsk natur og folkeliv i biletkunsten, Oslo, 1969, s. 85, 141
  • Hjelde, G., Malerisamlingen på Bygdø Kongsgård, Kunst og Kultur, 1975, s. 98
  • Mykland, K., Norges Historie, Oslo, 1977-1978, register bd., bd. 9, s. 276, 318, bd. 10 s. 80, 181 (ill.), (red.)
  • Fra dets samlinger, Oslo Bymuseum, Oslo, bd. 1, s. 8, 25, 52, 84, 116 (ill.)