Etter å ha vært Gudes elev i 2 år i Norge, fulgte B. ham til Düsseldorf i 1850. I løpet av kort tid gjorde B. så raske fremskritt at han 1852 ble tildelt offentlig stipendium til fortsettelse av sine studier. Sitt første store maleri Motiv fra Bondhusdalen malte han samme år. Det kom senere via en engelsk kunstnervenn til Bridgewater Gallery i London. I 1853 ble B. æresmedlem av Det kgl. Akademi i Amsterdam på grunnlag av Landskap fra den norske kyst. Nasjonalgalleriet kjøpte i 1857 det store landskapsbildet Fra Nordmarken. På den skandinaviske utstillingen i Stockholm 1866 fikk B. Mention Honorable for et av sine mest berømte malerier, Bautastene ved Stranden. Et annet av B.s hovedverk er Øde og tomt efter Sortedøden (1870). Mange av B.s verk ble solgt til utenlandske gallerier og privatsamlinger. Fra 1853 var B. den finske maleren Werner Holmbergs lærer. B. ble regnet som en av de betydeligste blant de unge i Düsseldorf. Hans malemåte og motivkrets er sterkt påvirket av August Cappelen, som han også kopierte. Som Cappelen var han utpreget natur-romantiker. Det var særlig dystre og ensomme landskap med skogbevokste åser og stille, blanke tjern som opptok ham. Gude karakteriserte ham som "Fjeldtjernets melankolske Maler". Koloritten er mørkstemt med effektfulle kontraster i lys- og skyggevirkninger.
De kunstneriske forventninger man satte til B. ble ikke innfridd. Dette hadde kanskje sammenheng med at hans interesser etter hvert ble delt mellom malerkunst og mikroskopi, hvori han ifølge spesialister nedla et betydningsfullt arbeid.
