Christian Krohg

maler, journalist, forfatter

Liv og virksomhet

K.s far var sønn av statsråd Christian K. og stod som en av skandinavismens mest trofaste talsmenn. Han var mer opptatt av gammelnorsk og Nordens historie enn av sitt juridiske arbeide, deltok som frivillig i den dansk-tyske krig i 1848 og giftet seg med en dansk slektning som var datter av Peder Nicolai Møller Holst, sogneprest til Elmelunde på Møen. K.s slekt var følgelig like mye dansk som norsk, og han følte seg alltid sterkt knyttet til Danmark. Moren døde allerede da K. var 8 år gammel, og farens søster Marie K. tok seg av barna. K. vokste opp som en hensynsfull og forfinet, litt vek gutt. Tanten og hans fire søstre satte sitt preg på ham. På skolen sluttet han seg tidlig til Eilif Peterssen som gikk i samme klasse. K. delte vennens interesse for tegning og maling, men viste til å begynne med ikke noe utpreget talent. Faren ville at han skulle ta artium og forlangte til og med at han fullførte juridisk embedseksamen. I studietiden gikk K. på Tegneskolen om aftenen. "Jeg var dengang endnu hildet i den mest honnete Publicumsanskuelse", skrev K. i 1885, "ansaa en fin Udførelse forat være Hovedsagen, om muligt en sentimental Titel, og jeg forstod ikke det mindste af Farvens Betydning". Blant sine idealer dengang nevnte K. düsseldorferne Adolph Tidemand og Benjamin Vautier. Men litt etter litt ble han, fra det ytterste høyre i politikk og kunst, radikal i begge deler.

Før jul 1873 reiste K. til Hans Gude i Karlsruhe. I flere måneder tegnet han gipsfigurer på den badiske kunstskolen, men planla å følge etter Eilif Peterssen til München. Våren 1874 ble imidlertid den unge tyskeren Karl Gussow utnevnt til professor ved skolen. K. ble hans elev og gjorde store fremskritt på kort tid. "Dette blev bestemmende for mig og min Retning som Maler", skrev K. "Gussow var efter tydske Forhold en fullblods Realist og jeg blev en stor Beundrer af ham. Fra jeg saa hans Billeder og Portrætter dateres et stort Omslag i min Kunst- og Naturanskuelse". K. karakteriserte Gussow som "en aldeles magnific Lærer" og i et brev til Peterssen våren 1875 talte han om "den Energi hvormed han forstaar utrættelig og aarvaagent at lede ens Anschauung ind paa det Udgangspunkt, hvorfra da igjen man selv selvstendig kan arbeide sig ud, nemlig den absolutte Agtelse for Naturen". Da Gussow høsten 1875 overtok en professorstilling i Berlin fulgte K. sin lærer. Mens de andre betydelige malerne av hans generasjon (bortsett fra Frits Thaulow) studerte i München, kom K. til å tilbringe fire avgjørende år i storbyen Berlin. Tysklands nye hovedstad var en hard og kald industriby med sterke sosiale brytninger. Befolkningens innstilling var så materialistisk at den i lengden gikk K. på nervene. Hele miljøet og de mange nye inntrykk han mottok må i høy grad ha styrket ham i hans naturalistiske kunstoppfatning. Han må ha studert Max Liebermanns franskinspirerte bilder av arbeidsfolk og loser samt Adolph Mentzels mektige komposisjon Jernvalseverket (1875) som ble stilt ut i Berlin 1876. Et av K.s betydeligste arbeider fra denne tiden er Et farvel (1876, Göteborg Konstmuseum), avskjeden mellom en ung pike og en gammel kvinne. Tanten og en av søstrene stod modell. Bildets litterære karakter, motsetningen mellom mørkt-lyst, ung-gammel, rynket-glatt osv. og den dempede fargeholdningen, dominert av søsterens grågule og tantens sorte kjole mot lys blågrå bakgrunn, preges av Gussows oppfatning. Men komposisjonen er alt her karakteristisk for K., figurene er rykket helt fram i forgrunnen og fyller billedflaten. Også det koloristisk mørkstemte portrettet av kabinettskammerherreinne Lucy Parr Egeberg (1876, Nasjonalgalleriet, Oslo) er preget av Gussow-skolen. Det gjelder bildets kjølig-nøkterne, usentimentale tone og mer spesielt den inntrengende gjengivelse av draktens stoffkarakter. Maleriet har, trass i den litt stive og gammelmodige oppstilling av modellen, sterke naturalistiske trekk. Samme år malte K. også et portrett av kammerherreinne Lilly Gude.

I dag kjenner vi i tillegg til de ovenfor nevnte verker bare fem malerier som med sikkerhet kan dateres til studietiden i Tyskland. I Christiania Kunstforenings protokoller og andre samtidige kilder nevnes imidlertid en lang rekke K.-bilder fra denne perioden som senere har vært sporløst forsvunnet. En del tegninger og skissebøker er bevart, flest i Nasjonalgalleriet.

Det første året i Berlin bodde K. sammen med Edvard Diriks. Snart sluttet han et nært vennskap med den fem år yngre, senere berømte tyske grafikeren og billedhuggeren Max Klinger. De gikk i samme klasse på akademiet og fra høsten 1877 til våren 1879 bodde de sammen i "Hungerturm" der en rekke unge radikale Gussow-elever hadde slått seg ned. I slutten av 1870-årene hadde Klingers kunst en usminket naturalistisk, ofte sosial karakter. K. var sterkt grepet av vennens skildringer fra storbyens skyggesider. I mars 1878 kom han i personlig kontakt med Georg Brandes. De lærte hverandre å kjenne da K. begynte å male et portrett av den danske litteraten. Brandes har fortalt at det ble arbeidet på portrettet en halvannen time hver formiddag i ni måneder (Georg Brandes 1878–79, Skagens Museum). Det daglige samværet gav K.s radikalisme et solidere grunnlag. Han fikk rullet opp de filosofiske og litterære forutsetningene for den kunstretning han alt lenge med glød hadde gått inn for. Brandes unnlot aldri å agitere for sitt syn på litteraturens oppgave. Han var også godt orientert når det gjaldt tidens malerkunst, men vurderte den i stor utstrekning ut fra sine litterære teorier. Etter at K. i april 1878 sluttet hos Gussow, hadde han det vanskelig, gikk stundom imot naturalismens prinsipper og var misfornøyd med seg selv. Likevel må den retning K. lærte å kjenne i Berlin ha gitt ham en sterk følelse av å måtte være seg selv helt og fullt. Som Henrik Grevenor har skrevet, skjerpet denne tiden K.s våkne kritiske sans og intelligens, styrket hans menneskekunnskap og underbygde hans selvstendighet. Våren 1879 reiste K. under tvil tilbake til Norge. I juli drog han sammen med Frits Thaulow over til Skagen. Dette ble en av de avgjørende begivenheter i K.s kunstnerliv. I denne værharde natur fant han den ro og indre samling han trengte for å finne seg selv som kunstner. I nær kontakt med stedets fiskerbefolkning, som hadde bevart så mye av sitt opprinnelige preg, skapte K. sine første helt selvstendige arbeider: Garnbinderen (1. utg. 1879, privat eie, 2. utg. 1879, Nasjonalgalleriet), Kone som skjærer brød (1879, Bergen Billedgalleri) og Babord litt (1879, Nasjonalgalleriet). De teoretiske kunnskapene K. hadde mottatt i Berlin fikk han i disse bildene anvendt i praksis. I Garnbinderen merkes fremdeles Gussows innflytelse, men i de to motivene som fulgte har han kommet vekk fra skolens litterære oppfatning. Bildene eier en friskhet, et temperament i utførelsen som ikke fins i hans tidligere arbeider. K. var opptatt av japansk kunst og av fotografiapparatet og søkte mest mulig å oppheve avstanden mellom maleren og motivet. Figurene ble gjerne rykket helt fram i bildets forgrunnsplan og skåret av både horisontalt og vertikalt slik at beskueren formelig føler seg dradd inn i komposisjonen. "Det er avskjæringen det kommer an på", hevdet K. I Babord litt er disse prinsipper klart utformet. Figuren er plassert helt fremme i forgrunnsplanet og er skåret av både i bredde- og høyderetning. De mange skjeve vinklene gir en fornemmelse av sjøgang. Koloristisk preges bildet av dempede grågule og gråbrune klanger. K. malte flere utgaver av nesten alle sine kjente motiver. Av Babord litt kjennes ti versjoner, forstudier og senere replikker og varianter medregnet. Høsten 1881 reiste K. til Paris for første gang. Frankrike-oppholdet, som varte til ut på forsommeren 1882, ble like avgjørende for hans kunstneriske utvikling som møtet med Skagen. Han studerte tidens aktuelle kunst, bilder av Gustave Courbet, salongrealisten Jules Bastien-Lepage og Edouard Manet. Han mottok også sterke impulser fra impresjonistene, som han satte seg grundig inn i da den største av impresjonistutstillingene åpnet 1. mars 1882. I april reiste K. sammen med Christian Skredsvig og Karl Nordström til Grez sur Loing der han malte Portrett av Karl Nordström (1882, Nasjonalgalleriet). Modellen står ved et åpent vindu og ser ut over et vårlig landskap. Komposisjonen med de mange avskjæringer og skjeve vinkler røper impulser fra Gustave Caillebottes bilder.

Somrene 1882–84 og 1888 oppholdt K. seg igjen på Skagen sammen med Anna og Michael Ancher, P.S. Krøyer med flere. I en rekke bilder, som hører til hovedverkene i hans produksjon, konsentrerte han sin interesse om fiskerfamilien Gaihede og dens hverdagsliv. Dette var i overensstemmelse med Émile Zolas berømte utsagn om at kunst er et utsnitt av virkeligheten sett gjennom et temperament. Også Brandes hadde fremholdt at det som skulle males måtte kunstneren kjenne til bunns, først da ville man oppnå en overbevisende lokalkoloritt. Et motiv som Sovende mann (1882, privat eie, mindre utg. i Nasjonalgalleriet) er tidstypisk. Det er et tilsynelatende tilfeldig utsnitt av dagliglivet, malt uten forskjønnelse av noen art. Rasmus Gaihede er plassert med ryggen til oss oppe til høyre slik at han kuttes av over hoftene. Krittpipen på bordet og den prosaiske fluefangeren med alle de døde insektene var egnet til å forarge borgerskapet. En sammenligning av Sovende mann eller Håret flettes (1882, Nasjonalgalleriet og Skagens Museum) med arbeider utført før Frankrikeoppholdet, røper K.s utvikling i retning av en mer spontan oppfatning, en friere malerisk behandling. Innflytelsen fra impresjonistene ytrer seg i bredere, sterkere markerte penselstrøk og lysere og klarere fargesammensetninger. Rene klanger av blått, orange, rødt og grønt er stilt mot hverandre i kontraster og de mørke skyggene er forsvunnet. Sommeren 1883 malte K. bl.a. det omfangsrike Sovende mor (Rasmus Meyers Samlinger, Bergen) og i 1884 Mor ved sitt syke barns seng (Nasjonalgalleriet). Like opptatt som K. hadde vært av impresjonistene, var han av Manet som lærte ham hvor virkningsfullt den sorte fargen kunne behandles. I mange av arbeidene fra 1880-årene er det valører av sort som dominerer. Det gjelder spesielt portrettene, eksempelvis det mørkstemte av Johan Sverdrup (1882, Stortinget, replikk Nasjonalgalleriet), det spontant oppfattede, virtuost gjennomførte av Gerhard Munthe (1885, Nasjonalgalleriet) i Grand Cafés røkfylte lokale og Jossa (1886, Nasjonalgalleriet).

Da K. vendte hjem til Kristiania kom han midt opp i den største strids- og brytningsperiode i byens historie. Også kunsten ble politisert og malerne delt inn etter politisk oppfatning. K., som gjerne ble ansett som den mest utpregede venstremaler, opptrådte som naturalismens talsmann i Den Frisindede Studenterforening. Her traff han bohemens fører, Hans Jæger, og sluttet et vennskap med ham som kom til å skade hans navn og rykte. Etter at Jægers "Fra Kristiania-Bohemen" ble beslaglagt i desember 1885 skjerpet K. tendensen både i det han skrev og det han malte. K. og Jæger innledet i 1886 et intimt samarbeide i bohemens organ Impressionisten. Men etter fire nummer trakk K. seg ut av redaksjonen våren 1887. I foredraget "Den bildende Kunst som Led i Kulturbevægelsen" (mars 1886) la K. fram sitt syn på kunstens oppgave. Bare når den tjente livet hadde kunsten betydning. Den måtte være enkel og gripende så den grep alle mennesker, ikke bare noen få fagmenn og raffinerte samlere. Malerens oppgave var å male tidens bilde. Men skulle tidens mennesker oppdage sine egne og samfunnets feil måtte det males "sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt". K.s fortelling Albertine utkom 20. desember 1886. Boken var et angrep på den offentlige prostitusjon og sedelighetspolitiet og ble straks beslaglagt. Forfatteren ble satt under rettsforfølgelse og i siste instans dømt til bøter i Høyesterett (oktober 1887 og januar 1888). K. hadde lenge vært opptatt av de fattige sypikenes skjebne. I Daggry (1880, Statens Museum for Kunst, København) og Sypiken (1881, Göteborg Konstmuseum) skildret han den unge kvinnen som hadde sovnet inn ved sitt arbeide i grålysningen. I Trett (1885, Nasjonalgalleriet) gav han dette motivet sin endelige utforming. Både Trett og En formaning (1884, Christianssands Faste Galleri) syns å ha direkte tilknytning til fortellingen Albertine. Men det var først med den store figurrike komposisjonen Albertine i politilegens venteværelse (1885–87, Nasjonalgalleriet) at den sosiale tendens fikk en skjerpet brodd. Bildet skapte røre også fordi det ble sett på som en illustrasjon til en forbudt bok. Arbeiderbefolkningen oppfattet maleriet som et innlegg til fordel for sine interesser og strømmet til utstillingen da verket ble vist i Kristiania mars 1887. K. utførte en rekke studier til den store komposisjonen der han eksperimenterte med den lave synsvinkelen og de mange tilsynelatende tilfeldige avskjæringer av figurene i høyde- og bredderetning. Det første forarbeide er et overmalt fotografi. K. stilte sine modeller opp i atelieret og fotograferte scenen mens han selv spilte politimannens rolle ved døren. Den sosiale tendens i dette hovedverk innenfor norsk 1880-talls maleri har mistet sin aktualitet. Men bildet lever i kraft av sine fremragende kunstneriske kvaliteter. I sine sypike- og Albertine-motiver søkte K. å gi sine diktede situasjoner det mest mulig overbevisende virkelighetspreg. I sitt andre store tendensbilde, Kampen for tilværelsen (1887–89, Nasjonalgalleriet, variant 1889–90, Bergen Billedgalleri, i alt ca. 20 forstudier, replikker og varianter), tok K. utgangspunkt i konkrete iakttagelser fra det levende liv. Dette motivet: utdelingen av brød til de fattige fra en forretning i Karl Johans gate i Kristiania hadde han selv sett, og han malte flere forstudier med motivet for øyet. Nettopp i dette bildet er imidlertid det sosiale budskap blitt for påtrengende.

Omkring 1883/84 lærte K. Oda Engelhart å kjenne, og de giftet seg i 1888. Året etter ble sønnen Per født i Åsgårdstrand. I de forskjellige utgaver av I baljen (1889, Statens Museum for Kunst, København) står familie og venner rundt barnet som bades. For øvrig bodde ekteparet mest i København de første årene. Begge var kommet på kant med Kristianias borgerskap. For K. hadde 1880-årene vært en hård tid, kampfylt og oppslitende. Mange av de unge i kretsen rundt Hans Jæger gikk til grunne. Heller ikke K. hadde prøvd den farlige bohemtilværelsen, "La vie expérimentale", uten å få merker av det. Både kunstnerisk og menneskelig ble 1890-årene, og spesielt tiden omkring århundreskiftet, den vanskeligste periode i hans liv. Han følte seg ofte trett og rotløs, oppholdt seg dels i Kristiania, dels i København og Paris. Stadig var han på reise, til Berlin og Rügen, til Nord-Frankrike og Spania. Han fikk økonomiske vanskeligheter og slo seg på journalistikken. K. var en fremragende skribent og stod som en foregangsmann i norsk journalistikk. Især ble hans intervjuer skoledannende. Han kastet seg ut i tidens debatt og tok ikke bare opp spørsmål som i videste forstand angikk kunsten, men også emner av sosial og politisk art. Men K.s stadig mer omfattende journalistiske virksomhet gikk ut over hans maleri. Også i 1890-årene malte han imidlertid fremragende ting.

I kunsten hadde signalene endret seg, og den nyromantiske retning passet ikke helt for en så nøktern realist som K. Men også i hans kunst fins omkring 1890 tendenser i retning av en viss stilisering, en mer monumental formgivning. I sine portretter søkte han nå i minst like høy grad en sammenfattende karakteristikk av personligheten som den ytre livfullhet. Mens den avbildede tidligere ofte ble plassert i et karakteristisk miljø og skildret i en typisk situasjon, konsentrerte K. seg nå i sterkere grad om selve figuren og stilte den opp mot en nøytral bakgrunn. Det momentane ble avløst av noe mer statisk, formoppløsningen av en fastere kontur. Den nye tilstramning gjør seg merkbart gjeldende allerede i portrettet av Marie Krohg (1889, Nasjonalgalleriet), men er langt mer utpreget i helfigur-portrettet av Alexandra Thaulow (1892, Nasjonalgalleriet) med dets ornamentale linjerytme, og i det ekspressive portrettet av August Strindberg (1893, Norsk Folkemuseum). Han malte også store figurkomposisjoner som Leif Eiriksson oppdager Amerika (1893, Nasjonalgalleriet, deponert Norsk Sjøfartsmuseum), Øyenvitner (1895, Nasjonalgalleriet) og det store, dramatisk komponerte sjømotivet Kobbegrunnen (1898, Rasmus Meyers Samlinger).

K. hadde lang erfaring som pedagog da han i 1901 bosatte seg i Paris og begynte privat malerskole i Rue Notre Dame des Champs. Fra 1902 underviste han ved Académie Colarossi. Her hadde han også mange norske elever. Av hans relativt sparsomme produksjon fra Paris-tiden kan nevnes det Ribera-påvirkede, nådeløst realistiske Gammel kone (1902, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen), Italienerinne med barn (1905, Rasmus Meyers Samlinger) og Malerinnen (ca. 1908). Som vanlig i K.s produksjon etter midten av 1890-årene er det store formale ulikheter mellom disse tre bildene. K. stivnet aldri i noe bestemt formspråk. Fordi det var hans opplevelse av sujettet som bestemte det kunstneriske uttrykk, krevde hvert enkelt motiv sin helt spesielle løsning.

Etter at K. i 1907 var blitt formann i Bildende Kunstneres Styre oppholdt han seg mest i Norge og i 1909 vendte han hjem for godt for å tiltre som professor og direktør ved Statens nyopprettede kunstakademi. Fra nå av og til sin død var han den ubestridt ledende mann i norsk kunstliv. Med sin klare hjerne, sitt pågangsmot og hele sin imponerende personlighet hadde han sin store del av æren for at kunstnernes organisasjoner ble så effektive her i landet. K. fikk nå sikrere økonomiske kår. Han bygde eget hus ved Frognerparken og kunne flytte inn i 1914. I det hele kom hans liv inn i et roligere leie. Det var ikke lenger nødvendig å skrive så mye for å leve, og dette kom hans kunst til gode. De første årene leiet kunstakademiet lokaler på loftet i en gård på Stortorvet, Torvet 8. Her fikk K. atelier og her malte han en lang rekke friske og spontane bilder av unge kvinnelige modeller. K. brydde seg ikke om å male kvinnefigurer i en eller annen kunstig stilling på podiet. Det som tiltalte ham ved modeller av den nye generasjon, som Margit og Sigrun, var deres umiddelbare, naturlige vesen. Han skildret dem i de mest dagligdagse situasjoner, når de kledde på seg foran speilet, tente sigaretten, satt henslengt i en stol og leste eller viste søleskvetten på den nye kjolen. Titler som Adjø da (1913) og Her kommer vi (1917) sier noe om det journalistisk forte og snapshotaktige som ofte preger hans bilder fra disse årene. Høyest når han kanskje i Nasjonalgalleriets versjon av Toalett (1912, variant i Stavanger Faste Galleri). Dette spontant utførte bilde er preget av en impressiv teknikk som er beslektet med den han anvendte under og etter sitt første Frankrike-opphold. Fargeholdningen er mer dempet mens strøkene er blitt enda friere og bredere. Nå tok K. flere av sine gamle motiver opp til ny behandling. Grumset farvann malte han først flere ganger i 1890-årene (mest kjente versjon 1890, Göteborg Konstmuseum). I 1913 malte han dette motivet på nytt og i de følgende seks årene laget han en lang rekke nye varianter. I disse sene utgavene ønsket K. ikke lenger å oppnå det mest mulig overbevisende virkelighetspreg, men å gi uttrykk for motivets dramatiske karakter. Formen kan være fortegnet og oppløst, fargene dystre og disharmoniske. I slike arbeider har naturalisten K. søkt fornyelse i et mer ekspressivt formspråk.

Fra tiden omkring århundreskiftet og fram til 1912 ferierte K. gjerne i Drøbak der han bl.a. hentet motivet til Totalistenes søndagsutflukt (flere utg. 1912–13). Senere fulgte noen somre i Brekkestø inntil han i 1920 kjøpte sitt eget hus i Bjelkeviken like sør for Kragerø. Her fikk han oppleve fem rike arbeidssomre. Landskap, Bjelkeviken (1925, privat eie, variant i Statens Museum for Kunst, København), malt noen måneder før K.s død, er stringent i form, levende i farge og viser at hans skaperkraft var usvekket. Som Edvard Munch malte K. en lang rekke uttrykksfulle selvportretter, flest i eldre år. I Ti på tolv (1924) sitter han som avfeldig olding under slaguret. Snart skal det siste timeslag lyde. Selvportrett (1925) viser oldingens møte med våren. Bildet er et av hans mest uttrykksfulle, suverent fritt i utførelsen.

K. er vår store naturalist. Det som opptok ham var samtidens begivenheter, menneskene, det levende liv. Med sin pensel og sin penn grep han aktivt inn i tidens sosiale og politiske debatt. Han var også glødende interessert i alle spørsmål som angikk Kristiania. Med sin veldige pondus og lange, hvite profetskjegg gikk han etter hvert inn som et av de mest karakteristiske trekk i bybildet. K. var et meget komplisert menneske, så full av motsetninger at det kan være vanskelig å danne seg et helt pålitelig bilde av ham. Han hadde journalistens evne til begeistring for alt nytt og aktuelt, og hans anskuelser kunne skifte forbløffende raskt. At han var glad i å motsi og villig til å ofre sine meninger for et slående paradoks, gjør det vanskelig å få en helt klar forestilling om hva han til en hver tid stod for.

K. utførte enkelte litografier i tiden før første verdenskrig, flere av dem i samarbeide med Norsk Lithografisk Officin (Vinkelskriveren, Dameportrett, Grumset farvann (også kalt Kartet undersøkes), Portrett av Sven Scholander (Norsk grafikk til 1970, katalog Nasjonalgalleriet, [u.å.] s. 57).

Spesielt etter midten av 1890-årene ble det utført mange mindre gode arbeider i K.s atelier. Etter hvert knyttet han til seg flere assistenter, blant dem Martin Aagaard, som hjalp ham med sjøbildene, og C. Brunskow som helt eller delvis utførte mange av K.s selvportretter (bl.a. en rekke utgaver av det såkalte Bestefars gutt), samt figur- og genrebilder. Bildene ble gjerne signert av K. Enkelte portretter som forestiller K. er signert C. Brunskow.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Sophie Amalia Holst, 1822-1861
  • Georg Anton Krohg, Kongelig fullmektig, 1817-1873

Gift med

Utdannelse

Examen artium 1869, cand.jur. ved Universitetet i Christiania 1873; besøkte jevnlig J. F. Eckersbergs malerskole 1869–70; hospitant ved Den kgl. Tegneskole (frihåndsklassen) 1870–71; Die Grossherzogliche Badische Kunst-Schule, Karlsruhe under Hans Gude vinteren 1874 og Karl Gussow april 1874 - våren 1875; Königliche Akademie der bildenden Künste, Berlin under Gussow høsten 1875 - februar 1878.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1876–77; Statens reisestipend 1877–78, -81; Det Letterstedske fond før 1882; Reise til København 1868; opphold i Karlsruhe julen 1873 - våren 1875, avbrutt av tur til Rothenburg (sammen med Eilif Peterssen) august 1874; Berlin høsten 1875 - våren 1879, avbrutt av opphold i Norge sommer og høst 1875 og 1876 samt to reiser til Leipzig (som familien Klingers gjest) 1877; Skagen 1879, -80 (oktober/november), -82, -83, -84, -88, -89; Lysekil 1880; Göteborg og Kragerø 1881; Paris høsten 1881 - våren 1882; København 1883; Belgia 1885; København januar - april 1888; Brussel mai 1888; Åsgårdstrand sommeren 1889; København oktober 1889 - april 1890 (i Kristiania februar 1890); Grimstad sommeren 1890; København jan - februar og juni - juli 1893; Berlin februar - april 1893; Rügen juli - oktober 1893; København oktober 1893 - sommeren 1894; Hvitsten høsten 1894; Stockholm mai 1895; Lofoten mars - mai 1896; Paris og Nord-Frankrike med Dieppe 1897–98; Spania våren 1898; Elverum høsten 1898; Nes, Hedmark samt Lillehammer og Gjøvik 1900–01; Paris sommeren 1901–1909, avbrutt av årlige sommeropphold i Drøbak fra 1904, Bergen og Kristiania august 1905 - september 1906 og København høsten 1906; København 1915; cruise til Istanbul 1924.

Stillinger, medlemskap og verv

K. drev fra høsten 1880 (avbrudd høst 81 - sommer 82) en malerskole for kvinner i sitt atelier ved Stortings plass, en kort tid sammen med Frits Thaulow. Vinteren 1882–83 korrigerte han en rekke unge malere samme sted, blant dem Edv. Munch og Kalle Løchen; Drev malerskole i Kristiania fra 1884, sammen med Hans Heyerdahl og Erik Werenskiold 1885–1887/88. Korrigerte sammen med Harriet Backer i Kristiania 1892–94; Privat malerskole i Rue Notre Dame des Champs, Paris 1901–02; underviste ved Académie Colarossi, Paris 1902–09; professor og direktør ved Statens Kunstakademi, Kristiania 1909–25; Redaktør av Impressionisten desember 1886-mai 1887 (nr. 1–4); Medarbeider i Verdens Gang fra 1889, fastere tilknyttet som journalist 1895–1910, deretter i Tidens Tegn 1910–13 der han også senere skrev enkelte artikler; Medarbeider i Politiken, København 1893–94, i Dagens Nyt 1908–12, i flere år som kunstanmelder; Fra 1912 skrev han også enkelte artikler til Aftenposten; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre, formann 1907-25; Formann Bildende Kunstneres Fagforening februar 1891-93(?); styremedlem Christiania Kunstforening 1906-21; medlem Norsk Forfatterforening, Kristiania Journalistklub (æresmedlem fra 1923) og Tilsynsrådet for Kristiania bys utseende; Valgt til medlem av Kungl. Akademien för de Fria Konsterna 1921; Norsk kommissær ved Verdensutstillingen i Antwerpen 1885; Jevnlig jurymann eller suppleant til juryen for Høstutstillingen; Videre jurymann til den internasjonale utstilling i Berlin 1891; innvalgt i juryen for Stockholms-utstillingen 1897; valgt til delegat ved den internasjonale kunstnerjury på Verdensutstillingen i Paris 1900 (fungerte ikke på grunn av sykdom); montør ved den norske utstilling i København 1906; formann i den norske komite for Brightonutstillingen 1913 og i komiteen for kunstavdelingen på Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania.

Priser, premier og utmerkelser

Sølvmedalje og førstepris som elev ved Kgl. Akademie der bildenden Künste, Berlin 1876; bronsemedalje Verdensutstillingen Paris 1889; gullmedalje München 1901 og 1913; sølvmedalje San Francisco 1915; Vant konkurransen om Leif Eiriksson oppdager Amerika (til The L.E. Memorial Association, Chicago), Kristiania september 1892; R1 St. Olavs Orden (1900); K2 St. O. O. (1910); Ridder av belgisk Leopold Orden (1885); Ridder av fransk Æreslegion; Oslo Bys Kr. Orden; Ridder og æresmedlem av Kunstnerforeningen (1911); Ble oppfordret til å male sitt selvportrett for Galleria Pitti, Firenze (1911, visstnok ikke utført).

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo (57 malerier, 147 tegninger og 3 litografier)
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen (15 malerier)
  • Bergen Billedgalleri (7 malerier og tegning)
  • Rolf Stenersens samling, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Norsk Folkemuseum
  • Teatermuseet Oslo
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Ringve museum
  • Stavanger Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Christianssands Faste Galleri
  • Skiens Faste Galleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys Malerisamling
  • Asker museum
  • Helge Væringsaasens samling, Elverum
  • Kristiansund museum
  • Statens Museum for Kunst, København (malerier og tegning)
  • København Bymuseum
  • Teaterhistorisk Museum, København
  • Willumsens Museum, Frederikssund
  • Skagens Museum
  • Michael og Anna Anchers Hus, Skagen
  • Åbo Konstmuseum
  • Göteborgs Konstmuseum
  • Östergötlands museum
  • Malmö museum
  • Moderna museet, Stockholm
  • Nationalmuseum, Stockholm (malerier og tegninger)
  • Thielska galleri, Stockholm
  • Kunsthalle, Hamburg (tegninger)
  • Musée Communal d'Ixelles, Belgia (tegning)
  • Die Staatliche Gemäldegalerie, Dresden
  • Galleri Nazionale del Arte Moderna, Roma
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Selskapet Kunst på Arbeidsplassen
  • Arbeider av K. fins videre på Det Kgl. Slott, Oslo
  • Stortinget
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetsbiblioteket, Oslo (Håndskriftsamlingen, Diriks Scrapbooks)
  • Videnskapsakademiet, Oslo
  • Nationaltheatret, Oslo
  • Norske Selskab, Oslo
  • Det kgl. Selskab for Norges Vel, Oslo
  • Norsk Arbeidsgiverforening, Oslo
  • Aschehougs forlag, Oslo
  • Christiania Roklub
  • Forsikringsselskapet Brage-Fram, Oslo
  • Gjensidige, Oslo
  • Norske Liv, Oslo
  • Det Norske Veritas, Oslo
  • Den Nationale Scene, Bergen
  • Haukeland Sykehus, Bergen
  • De Heibergske Samlinger, Amble i Sogn
  • Flekkefjord kommune
  • Larvik videregående skole
  • Fritzøehus, Larvik
  • Sarpsborg Sparebank
  • Korsør kommune, Danmark

Illustrasjonsarbeider

  • Vedrørende illustrasjoner til egne bøker og artikler: Se O. Thue: Christian Krohg, En bibliografi, Oslo 1968
  • H. Ibsen: Terje Vigen, København 1892 og senere opplag
  • C.L. Pirkis: Forbrydelse og Kvindesnille, Af Miss Lizzie Brooke's Oplevelser i Politiets Tjeneste, København 1894
  • Nordahl Rolfsen: Læsebog for folkeskolen, Med tegninger af norske kunstnere, Kristiania 1892–95 og senere opplag til 1926
  • Fridtjof Nansen 1861–1893, ved W.C. Brøgger og Nordahl Rolfsen, tegninger av Chr. Krohg, Otto Sinding og Erik Werenskiold, København 1896
  • Erik den Rødes Saga eller Sagaen om Vinland, oversatt av Gustav Storm, ill. av Hjalmar Johnssen og Chr. Krohg, Kristiania 1899
  • Victor Hugo: Samfundets forskudte (Les misérables), Kristiania 1899–1900, bd. 1–3
  • Snorre Sturlason: Kongesagaer, oversatt av Gustav Storm, Kristiania 1900 og senere opplag, ill. av H. Egedius, Chr. Krohg, Gerh. Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilh. Wetlesen
  • Norge i det nittende Aarhundrede, Tekst og billeder af norske forfattere og kunstnere, Kristiania 1900, bd. 2 (ill. av Chr. Krohg: s. 14, 15, 19, 20), Ny forøket utgave: Norge 1814–1914, Kristiania 1914, bd. 2 (ill. av Chr. Krohg: s. 20, 21, 22, 25, 26)
  • Et stort antall illustrasjoner til Verdens Gang 1887–1910 og til en rekke andre norske og danske aviser, tidsskrifter og julehefter. Av disse kan nevnes: Juleroser, København 1884, 1885, 1889, 1890, 1892, 1893, 1894, 1895, 1902, 1903, 1904, 1906, 1909, 1912, 1916
  • Af Dagens Krönike, København 1890, s. 96/97
  • Børnenes Juletræ, utgitt av Nordahl Rolfsen, Kristiania 1892
  • Nordahl Rolfsen (red.): Illustreret Tidende for Børn, Kristiania 1893
  • H. Biegler (red.): Juleaften, Kristiania 1893, 1894, 1895, 1896
  • Norge, Norsk Kalender, utgitt av Nordahl Rolfsen, Kristiania 1895, s. 43
  • Thomas P. Krag: Jon Graff, Kristiania 1903 (tittelakvarell)

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Fritzners Pavillion, Kristiania, 1885
  • Aabels Kunsthandel, Kristiania, 1889
  • Studentersamfundet, Kristiania, 1890
  • Grimstad, 1890
  • Fritzners Pavillion, Kristiania, 1892
  • Nygt. 2, Kristiania, 1893
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1897
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1898
  • Blomqvists Kunsthandel Oslo, 1899
  • Stockholm, 1900
  • Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1900
  • Wangs Kunsthandel, Kristiania, 1902
  • Christiania Kunstforening, 1904
  • Christiania Kunstforening, 1906
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1908
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1909
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910
  • Christiania Kunstforening, 1911
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1914-01
  • Hultbergs konsthandel, Stockholm, 1914-02
  • Valand, Göteborg, 1914-03
  • Chr. Larsen, København, 1914-04
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1915
  • Gummessons konsthandel, Stockholm, 1916
  • Stavanger kunstforening, 1916
  • Larvik kunstforening, 1916
  • Skien kunstforening, 1916
  • Sandefjord kunstforening, 1916
  • Drammen kunstforening, 1916
  • København Kunstforening, 1920-02
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1920-03
  • Bergen kunstforening, 1921
  • Stavanger kunstforening, 1921
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1922
  • Kungl. Akademien, Stockholm, 1923
  • Christiania Kunstforening, 1923
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1930
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1935
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1952
  • Minneutstilling, København Kunstforening og Kungliga Akademien, Stockholm, 1954
  • Riksgalleriet, 1962
  • Lillehammer Bys Malerisamling, 1977
  • Hedmarksmuseet Hamar, 1977
  • Waldemarsudde Stockholm, 1977
  • Trondheim Kunstforening, 1982
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Teknikens store sal, Kristiania, 1887-03
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Vasagt. 10, Stockholm, 1887
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Hotel Horn, Malmö, 1887
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Teatret Lorensberg, Göteborg, 1887
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Arbeiderfor., Kristiansand, 1887
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Bergen, 1887
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Trondheim, 1887
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Thalia, Østergd. København, 1888
  • "Albertine i politilegens venteværelse", Citypassagen, Kristiania, 1902
  • "Kampen for tilværelsen", Abels Kunsthandel, 1889-05
  • "Leif Eiriksson oppdager Amerika", Abels Kunsthandel, 1893-01
  • "Øienvidner", Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1895-01
  • "Portrett av stortingspresident Carl Berner", Christiania Kunstforening, 1906-05
  • "Selvportrett i kurvstol", Wangs Kunsthandel, 1917-10

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1882-1887
  • Høstutstillingen, 1889
  • Høstutstillingen, 1892
  • Høstutstillingen, 1894-1895
  • Høstutstillingen, 1897
  • Høstutstillingen, 1898
  • Høstutstillingen, 1900
  • Høstutstillingen, 1907-1920
  • Høstutstillingen, 1923-1924
  • Høstutstillingen Jub.utstilling, 1977
  • Christiania Kunstforening, 1875-1883
  • Christiania Kunstforening, 1890
  • Kunstutstilling, Universitetet i Kristiania, 1877
  • Kunstutstilling, Universitetet i Kristiania, 1879
  • Sort og hvidt-utstilling, Christiania, 1893
  • Sort og hvidt-utstilling, Christiania, 1897
  • Desemberutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1895
  • Dioramalokalet, Kristiania, 1903-10
  • Portrettutstilling, Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1910-10
  • Jub.utstilling, Christiania Kunstforening, 1911
  • Vårutstilling, Christiania Kunstforening, 1912
  • Vårutstilling, Christiania Kunstforening, 1915-1916
  • Vårutstilling, Christiania Kunstforening, 1918-1919
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1912
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1914-1915
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1917
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1914-11
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1916-03
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1920-10
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • To privatsamlinger, Christiania Kunstforening, 1919
  • De eldres utstilling og juleutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1920
  • Kunstnerforbundet gjennem 20 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1931
  • Norsk interiørmaleri gjennem 50 år, Oslo Kunstforening, 1932
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932
  • Norske vandreutstilling, 1933
  • Norske vandreutstilling, 1935
  • Norske vandreutstilling, 1937
  • Norske vandreutstilling, 1938
  • Tendens, Kunstnerforbundet, Oslo, 1934
  • Mitt kjæreste billede og Jub.utstilling, Oslo Kunstforening, 1936
  • Fra J. C. Dahl til Nikolai Astrup, Kunstnerforbundet, Oslo, 1940
  • Kunst og ukunst, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1942
  • Fra J. C. Dahl til Oluf Wold Torne, Oslo Kunstforening, 1950
  • Det lille format, Kunstnerforbundet, Oslo, 1952
  • Fra J. C. Dahl til Kittelsen, Riksgalleriet, 1957-1959
  • Samlerens utstilling, Drammens Kunstforening, 1958
  • Kunstnerforbundet 50 år, Kunstnerforbundet, Oslo, 1961
  • Jub.utstilling, Oslo Kunstforening, 1961
  • Kragerømotiver, Kragerø-messen, 1962
  • Mitt kjæreste eie, Oslo Bymuseum, 1963
  • Jub.utstilling 1814-1964, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1964
  • 150 år norsk malerkunst, Riksgalleriet, 1964
  • Tønsberg Kunstforening, 1968
  • Norsk kunst i dansk eie, Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
  • Norsk kunst, Christianssands Kunstforening, 1972
  • Impresjonismen 100 år, Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser, 1974-1975
  • Kvinnen i kunsten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1975
  • Norsk malerkunst fra 1800-årene, Riksgalleriet, 1976
  • Skagen-malerne, Riksgalleriet, 1980
  • Mennesket og havet i norsk maleri, Norges Tekniske Høyskole, Trondheim, Norsk Sjøfartsmuseum og Stavanger Kunstforening, 1981
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • Salonen, Paris, 1882
  • Salonen, Paris, 1884
  • Salonen, Paris, 1902
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Wien, 1882
  • Nordisk utstilling Charlottenborgutstillingen, København, 1883
  • Nordisk utstilling Charlottenborgutstillingen, København, 1888
  • Exposition Universelle des Beaux-Arts, Antwerpen, 1885
  • Akademie-Ausstellung, Berlin, 1886
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Nordiske og franske Impressionister, København Kunstforening, 1889
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1890-01
  • Glaspalast-Ausstellung, München, 1890
  • Glaspalast-Ausstellung, München, 1891
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1890
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1895
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1908
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1910
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1891
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin, 1891
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin, 1893
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin, 1896
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1893-06
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1893-09
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1893-11
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1894-05
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1894-06
  • Skandinavisk utstilling, V. Kleis, København, 1894-07
  • Verdensutstillingen i Chicago, 1893
  • Den Frie Udstilling, København, 1898
  • Verdensutstillingen i Paris, 1900
  • 12. Ausstellung der Secession, Wien, 1901
  • Internationale Kunst-Ausstellung, München, 1901
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Düsseldorf, 1904
  • Norska konstnärers arbeten, Kungl. Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1904
  • Den norske utstilling, Charlottenborg, København, 1906
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin, 1907
  • Internationale Kunst-Ausstellung, Berlin, 1909
  • Biennalen, Venezia, 1907
  • Dansk Høstudst., København, 1907
  • Kunstverein, Hamburg, 1909
  • Esposizione internationale di Roma, 1911
  • Exhibition of contemporary Scandinavian art, New York, 1912
  • Sällskapet Iduns portrettutstilling, Stockholm, 1912
  • Modern norwegian Artists, Brighton, 1913
  • Glaspalast-Ausstellung, München, 1913
  • Oldham Corp. Art Gallery, Liverpool, 1914
  • Esposizione internazionale, Venezia, 1914
  • Carnegie Institute, Pittsburgh, 1914
  • Panama-Pacific International Exposition, San Francisco, 1915
  • Göteborg Konstför. utstilling, Valand, 1915
  • Den norske Kunstudst., Charlottenborg, København, 1915
  • Konstnärsringens portrettutstilling, Stockholm, 1920
  • Exhibition of Norwegian Art, The Royal Society of British Artists Galleries, London, 1928
  • Ausstellung nordischer Kunst, Kunsthalle Kiel, 1929
  • Den internasjonale utstilling, Barcelona, 1929
  • Secession norwegische Kunst, Wien, 1931
  • - ur samlingar i Sverige, Kungl. Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1941
  • Mit bedste Kunstværk, Statens Museum for Kunst, København, 1941
  • Herman Gotthards samling, Göteborg Konstmuseum, 1943
  • Herman Gotthards samling, Liljevalch, Stockholm, 1945
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Haag og Brussel, 1950
  • Charlottenborg gennom 100 år, København, 1957
  • Skagen-malerne, Jub.utstilling, Konsthallen, Göteborg og Skagen Museum, 1958
  • 150 Jahre norwegische Malerei, Kunsthalle Kiel, 1964
  • Painters of the North, Gall. of Modern Art, New York, 1965
  • Skandinavisk kunstutstilling, Aarhus Kunstmuseum, 1965
  • Höjdpunkter i norsk konst, Nationalmuseum, Stockholm, 1968
  • Ruhrfestspiele, Recklinghausen, 1976
  • The art of Norway, USA (Madison, Minneapolis, Seattle), 1979
  • Norskt måleri, Konstmuseet i Ateneum, Helsinki, 1979
  • Northern Light, Washington, New York og Minneapolis, 1982

Ikke Angitt

  • Christiania Kunstforening, 1883
  • Kunstnernes maleriauktion, Studentersamfundet, Kristiania, 1889-03
  • Göteborg Kunstforening, 1889

Gruppeutstillinger

  • Fem mestere fra 80-årene, Hans Heyerdahl, Chr. Krohg, Gerh. Munthe, Eilif Peterssen, Chr. Skredsvig, Oslo Kunstforening, 1940

Portretter

  • C. K. 21 år, blyanttegning utført av Eilif Peterssen, gjengitt i Chr. Skredsvig: Dager og netter blandt kunstnere, Oslo 1943, s. 56
  • oljemaleri utført av Eilif Peterssen (Rothenburg 1874, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • tegning utført av Edvard Diriks (ca. 1876) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 333
  • svartkrittegning utført av Karl Madsen (1879, Skagens Museum)
  • Ved frokosten, Brøndums Hotel, oljemaleri utført av P.S. Krøyer (K. ytterst t.h., 1883, Skagens Museum)
  • oljemaleri utført av P.S. Krøyer (1888, Skagens Museum)
  • Chr. og Oda Krohg samt ukjent kvinne, tegning utført av P.S. Krøyer (Skagen 1888, foto Munch-museet, Oslo restaureringsatelier)
  • "Hip - Hip - Hurra", oljemaleri utført av P.S. Krøyer (C.K. nr. 2 fra v., 1888, Göteborg Konstmuseum)
  • pastell utført av Eilif Peterssen (ca. 1890, foto O. Væring, Oslo)
  • tegning gjengitt i Gustav Lærum: Fra Uret til Grand, Kristiania [1890-årene], upag.
  • tegning utført av Olaf Gulbransson, gjengitt i Tyrihans 28.9.1900, s. 266 og 24 Karikaturer, Kristiania [1901], upag.
  • tegning utført av Olaf Krohn (ca. 1901) gjengitt i M. Schulerud: Norsk kunstnerliv, Oslo 1960, s. 537
  • tegning utført av Ragnvald Blix (1905) gjengitt i Verdens Gang 14.3.1905
  • oljemaleri utført av Oda Krohg (C.K. hilsende på Karl Johan, ca. 1910, Oslo Bymuseum)
  • karikatur i kull og akvarell utført av Edvard Munch (fra v.: Sigurd Bødtker, Gunnar Heiberg og Chr. Krohg), 1908/10, Oslo kommunes kunstsamlinger
  • tegning utført av Walther Halvorsen gjengitt Tidens Tegn 31.3.1911
  • oljemaleri utført av Henrik Lund (1911, Kunstnerforeningen, Blom restaurant, Oslo)
  • tegning utført av Henrik Lund gjengitt i J. Thiis: Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, Kristiania 1912, s. 10
  • koldnålsradering utført av Per Krohg (ca. 1915, foto O. Væring, Oslo)
  • tegning utført av Øyvind Sørensen gjengitt i Verdens Gang 21.4.1918
  • tegning utført av Jens R. Nilssen, angivelig 1918, gjengitt i Aftenposten 16.2.1972
  • tegning utført av Kr. Sinding-Larsen gjengitt i Tidens Tegn 12.11.1921
  • oljemaleri utført av Henrik Lund (1921, privat eie, foto O. Væring, Oslo)
  • to raderinger og litografi utført av Henrik Lund (alle Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • tegning utført av Henrik Lund gjengitt i Middagsavisen 12.8.1922
  • karikatur utført av Olaf Gulbransson gjengitt i Tidens Tegn 2.10.1923
  • maske i bronse utført av Johan Fahlstrøm (1924, Nasjonalgalleriet, Oslo og Trøndelag Kunstgalleri)
  • blyanttegning utført av John Macody Lund (Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • statuett utført av J. Munthe Svendsen, gjengitt i Aftenposten 11.10.1932
  • granitthode i overnaturlig størrelse utført av Waldemar S. Dahl (1950–51, Skagens Museum, oppstilt utenfor museet)
  • statue i bronse utført av Asbjørg Borgfelt og Per Hurum (1960, Stortings plass, Oslo, utkast i Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • K. utførte et stort antall tegnete og malte selvportretter i årene 1876–1925, se O. Thue: Christian Krohgs portretter, Oslo 1971, katalog nr. 259–324 og 654–657

Eget forfatterskap

  • Albertine, Kristiania, 1886
  • En Duel, København, 1888, Tegninger med Text
  • Lodser, Kristiania, 1890, 1. serie
  • Kunstnere, Kristiania, 1891, 2. serie
  • Kunstnere, Kristiania, 1892
  • Tolv af vore Samtidige, Kristiania, 1895, (småtrykk)
  • I smaa Dagsrejser til og fra Paris, Kristiania, 1897
  • Paa Bicykle og Jernbane, Kristiania, 1899
  • Egte Bergensere, Bergen, 1905
  • Dissonantser, København og Kristiania, 1906
  • Omkring Mjøsa, Hamar, 1909, Et utvalg av K.s forfatterskap er samlet i det rikt illustrerte Kampen for Tilværelsen, redigert av A. Krogvig, København 1920–21, bd. 1–4 og Kampen for tilværelsen, redigert av J. Borgen, Oslo 1952, 2. korrigerte opplag Oslo 1954. For K.s øvrige artikler og debattinnlegg se Thue, O.: Christian Krohg, En bibliografi, Norsk bibliografisk bibliotek, bd. 32, Oslo 1968. I tillegg: I Høstens Tid, Folkebladet, Kristiania 1900, s. 328–29
  • Jul, Kristiania, 1900
  • Festen for Christian Krohg Lørdag 1ste april 1911 i Hotel Continental, Kristiania, 1911, beslaglagt, 4. utg., Oslo 1967
  • Kristiania, Kristiania, 1918, s. 113–16
  • Jul i Norge, Kristiania, 1923
  • Bohêm mot borger. Et utvalg fra Hans Jægers og Christian Krohgs Impressionisten, Oslo, 1971, katalog
  • Frits Thaulow i 1880-årene, Stiftelsen Modums Blaafarveværk, 1979-07, s. 5–16
  • Skram, Amalie, Om "Albertine", Kristiania, 1887
  • Langaard, J. H., C. Krohg, Oslo, 1931, (ill.), bd. 1, register
  • Gauguin, Pola, Christian Krohg, Oslo, 1932, (ill.)
  • Thuesen, A., Krohgs "Albertine". Et firtiaars minde, Oslo, 1943
  • Christian Krohg, Oslo, 1958, (ill.)
  • Thue, O., Christian Krohg, Oslo, 1962, (ill.)
  • Thue, O., Christian Krohg. En bibliografi, Oslo, 1968, bd. 32
  • Thue, O., Christian Krohgs portretter, Oslo, 1971, (ill.)
  • Aubert, A., Dagbladet, 1887-03-22
  • Jæger, Hans, Impressionisten, Kristiania, 1887-04, nr. 4
  • Halvorsen, W., Det Nye Kunstblad, København, 1910-1911, s. 264–70 (ill.), intervju
  • Svarstad, A. C., Samtiden, Kristiania, 1911, s. 224–31, (trykt på ny i A. Rolfsen: Kunsten skifter ham, Oslo 1974, register)
  • Pica, Vitt., Emporium, rivista mensile illustrata d'arte e di cultura, Bergamo, 1912, s. 81–97 (ill.)
  • Fett, H., Kunst og Kultur, 1920, s. 67–99 (ill.)
  • Fett, H., Samtiden, Kristiania, 1920, s. 546–55
  • Folkestad, B., Blaa hjul og andre ting, Kristiania, 1923, s. 60–67, årg1.
  • Folkestad, B., Chr. Krohg, Kristiania Kunstforening, 1923, (ill.)
  • Folkestad, B., Nordmandsforbundet, Kristiania, 1923, s. 47–51 (portr.foto)
  • Øverland, A., Ord och Bild, Stockholm, 1923, s. 336/37, 353–58 (ill.)
  • Hoppe, R., Studiekamraten, Stockholm, 1925, nr. 22, s. 1, 4–7, 10, 11, 12, 13, 14 (ill.), (Aftryk af Korrespondancer til Aftenposten)
  • Revold, A., Kunst og Kultur, 1925, s. 193–97 (ill.)
  • Werenskiold, E., Samtiden, Oslo, 1925, s. 529–33 (ill.)
  • Dyre Vaa, For bygd og by, Oslo, 1925, s. 404–05 (ill.)
  • Stabell, G., Nasjonalbladet, Trondheim, 1925-12-19
  • Hedberg, T., Klassiskt och nordiskt, Stockholm, 1929, s. 147–55 (ill.)
  • Hoppe, R., Studiekamraten, Stockholm, 1931, nr. 4 1/2, s. 1, 10–11 (ill.)
  • Madsen, K., Politiken, 1932-09-15
  • Folkestad, B., Gullfisken, Oslo, 1933, s. 97–124
  • Greve, E. I., Kunst og Kultur, 1935, s. 131–33 (ill.)
  • Schwartz, W., Malere ved Staffeliet, København, 1941, s. 95–102, videre s. 44, 50, 78, 81–82, 105, 121, 132 (ill.), (Albertine)
  • Gauguin, Pola, Hjemmet, Oslo, 1942-10-03, (nr. 40)
  • Durban, A., Malerskikkelser fra 80-årene, Trondheim, 1943, s. 86–101, videre s. 15, 35, 52, 53, 54, 67, 72, 79, 83, 84, 102–03, 125, 158–59 (ill.)
  • Durban, A., Magasinet, Oslo, 1946, hefte 9–10, s. 41, 46 (ill.)
  • Gauguin, Pola, Kunst og Kultur, 1947, s. 65–84 (ill.)
  • Gran, H., Redningsskøyta, Oslo, 1947, omslag, s. 9–13, 48 (ill.)
  • Fett, H., Mere kunst på arbeidsplassen, Oslo, 1948, s. 57–96 (ill.)
  • Welblund, Aa, Omkring den literære Café, København, 1951, s. 20–27
  • Skagen i nordisk kunst, Oslo, 1952, s. 69–83, videre s. 5, 8, 11, 21–22, 24–27, 29, 32, 35, 39, 50, 52–55, 58–60, 63–64, 67, 94, 97–99, 102, 114 (ill.), katalog Kristiania Kunstforening
  • Aulie, R., Julehelg, Oslo, 1952, s. 6/7, 12/13, 13–18, 34/35 (ill.)
  • Revold, A., Chr. Krohg, Kunstnernes Hus Oslo, 1952-11, (ill.)
  • Rolfsen, A., Kunst og Kultur, 1953, s. 1–4 (ill.), (Aabent brev til Chr. Krohg)
  • Fett, H., Kunst og Kultur, 1953, s. 15–26 (ill.), register
  • Hansson, O., Kunst og Kultur, 1953, s. 27–38 (ill.)
  • Alsvik, Otlu, Kunst og Kultur, 1953, s. 39–52 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Bonytt, 1953, nr. 13, s. 36–39 (ill.)
  • H. Stenstadvold, Kunst, København, 1953-1954, s. 1-7 (ill.), Kunstnere i Nasjonalgalleriet 4
  • Scheen, L., St. Hallvard, 1953, s. 1–18 (ill.)
  • Fett, H., Ausblick. Mitteilungsblatt der Deutschen Auslandsgesellschaft, Lübeck, 1953, s. 52–56 (ill.)
  • Hoppe, R., Studiekamraten, Stockholm, 1954, s. 169–99 (ill.)
  • Revold, R., Ord och Bild, Stockholm, 1954, s. 449–56 (ill.)
  • Grieg, S., St. Hallvard, 1955, s. 49–77 (ill.), katalog Høstutstillingen
  • Thue, O., Samtiden, Oslo, 1956, s. 662–70
  • Thue, O., Kunst og Kultur, 1957, s. 95–110 (ill.)
  • Thue, O., Kunst og Kultur, 1958, s. 125–27 (ill.), register
  • Morgenposten, 1957-07-06
  • Egner, A., Acanthus, Oslo, 1961, [upag.] (ill.),, (kronikk)
  • Thue, O., Chr. Krohg, Riksgalleriet, 1962, (ill.)
  • Thue, O., Kunst og Kultur, 1965, s. 193–216
  • O. Thue, Kunst og Kultur, 1966, s. 191 (ill.), (K.s maleri Albertine)
  • Madsen, H., Kunst, København, 1968-1969, s. 73, 76–78 (ill.)
  • Thue, O., Høydepunkter i norsk kunst, Oslo, 1969, s. 101–121 (ill.)
  • Thue, O., Mitt museum, Oslo, 1971
  • Østby, L., Aftenposten, 1971-06-22, aftennr. (ill.) (Portrettet av Lucy Parr Egeberg)
  • Refsum, T., Kunst og Kultur, 1972, s. 109–14 (ill.)
  • Schulerud, M., A.-magasinet, 1972, nr. 39, s. 12–19 (ill.), (Chr. Krohg og hans forfedre fra Trøndelagen)
  • Thue, O., Kunst og Kultur, 1973, s. 237–56 (ill.)
  • Sandborn, T., Edda, Oslo, 1974, s. 19–28
  • Thue, O., Julen, Oslo, 1976, s. 10–13 (ill.), Utg. av Landsforening mot kreft
  • Durban, A., Farmand, 1977-12-09, nr. 50, s. 65–67 (ill.), katalog Waldemarsudde
  • Johannesen, O. Rønning, Chr. Krohg, Stockholm, 1977, (ill.)
  • Wivel, Ole, Rejsen til Skagen, København, 1977, s. 127–34, se også register (ill.)
  • Thue, O., Chr. Krohg og Johan Sverdrup, Kunstnernes Hus Oslo, 1977, s. 22–23 (ill.), videre s. 3, 6, 8, 9, 12, 19, katalog del s. 19, 24, 29, 32, 33, 39, (41), (Fra vore Kunstneres atelier)
  • Voss, K., Skagensmalerne, København, 1978, register (ill.)
  • Plather, L., Kunst og Kultur, 1978, s. 107–27 (ill.)
  • Brenna, A., Kunst og Kultur, 1979, s. 65–80 (ill.)
  • Brenna, A., Kunst og Kultur, 1980, s. 63
  • Enemo, E., Nes og Helgøya, Lokalhistorisk skrift 1979, Elverum, 1979, (ill.)
  • Varnedoe, K., Arts Magazine, New York, 1979, Vol. 53, no. 8, s. 88–95 (ill.), Monografier: (brosjyre), innledning av A. Garborg
  • Thue, O., Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 69–76 (ill.)
  • J. Askeland, Norsk malerkunst, Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register (ill.), trykt på ny i Udvalgte Skrifter, København 1900, bd. 1, s. 229–32 (ill.)
  • Rasch, J., Fra Kunstudstillingen i Göteborg 1881, Kristiania, 1881
  • Aubert, A., Morgenbladet, 1882-01-11, (nr. 11 A)
  • Rasch, J., Aftenposten, 1882-11-23, (nr. 275 A)
  • Verdens Gang, 1884-01-19, (ill. + portr.)
  • Dagbladet, 1885-01-24
  • Rosenkrantz Johnsen, P., Christiania Intelligenssedler, 1885-03-19, (Albertine)
  • Anker, C. J., Katalog over malede Portræter i Norge, Kristiania, 1886, s. 19, 35, 48, 55, 152
  • Brandes, G., Dagbladet, 1886-12-29
  • Ahnfelt, A., Europas Konstnärer, Stockholm, 1887, s. 274
  • Elmgaard, B., Tilskueren, København, 1887, s. 318–32
  • Brandes, G., Politiken, 1887-03-01
  • Skram, E., Politiken, 1887-03-02
  • Rosenkrantz Johnsen, P., Dagbladet, 1887-03-17, katalog
  • Kielland, Kitty, Dagbladet, 1887-05-01
  • Madsen, K., Politiken, 1887-05-15, katalog Munch-museet
  • Aubert, A., Dagbladet, 1887-05-22, Årbok 1980
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 32, 41, 84, 91, 113
  • Madsen, K., Kunstbladet, København, 1888, s. 184–87
  • Bergh, R., Kunstbladet, København, 1888, s. 213
  • Skram, E., Politiken, 1888-07-10
  • Irgens Hansen, J., Verdens Gang, 1889-02-05
  • Aubert, A., Dagbladet, 1889-02-10, register
  • Rosenkrantz Johnsen, P., Dagbladet, 1889-05-07, ved
  • Aubert, A., Dagbladet, 1890-02-09
  • F. von Boetticher, Malerwerke des neunzehnten Jahrhunderts, Dresden, 1891-1901, bd. 1, del 2, s. 771
  • Lange, J., Tilskueren, København, 1892
  • Brandes, Edv., Politiken, 1892-01-06
  • Aftenposten, 1892-05-03, Vol. 35
  • Dagbladet, 1892-05-06
  • Hannover, E., Politiken, 1892-12-12
  • Kunstchronik, Wochenschrift für Kunst und Kunstgewerbe, Leipzig, 1892-1893, s. 422, 490, 491
  • Jæger, Hans, Syk Kjærli(g)het, Paris, 1893
  • Dagbladet, 1893-01-21
  • Brandes, Edv., Politiken, 1893-12-01
  • Studentene fra 1869, Kristiania, 1894, s. 111–12 (2 portr.foto)
  • Jæger, Henrik, Ill. Norsk literaturhistorie, Kristiania, 1896, bd. 2, s. 886–87, 2. utg.
  • Norge i det nittende aarhundrede, Kristiania, 1900, bd. 1–2, register (ill.), register
  • Die Kunst, München, 1901, s. 323 (ill.), katalog Univ. of East Anglia
  • Brandes, G., Samlede Skrifter, København, 1901, bd. 7, s. 671–74
  • Jæger, Hans, Bekjendelser, Paris, 1902
  • Hans Jæger, Fengsel og fortvilelse, Concarneau, 1903
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, Kristiania, 1904, s. 40, 48–49, 51–54, 56–60, 71 (ill.), register
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, Kristiania, 1904, register
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1–3, register (ill.)
  • Husmoderen, Kristiania, 1904, s. 383–84 (ill.)
  • Müller, S., Nordens Billedkunst, København, 1905, s. 143–46 (ill.)
  • Hannover, E., Politiken, 1905-12-11
  • Illustreret Tidende, København, 1906, s. 8, 34–35, 59 (ill.)
  • Beckett, F., Tilskueren, København, 1906, s. 853 (ill.), 855, 859–61, 865
  • Brandes, G., Levned, København, 1907, bd. 2, s. 295–97, 358, 365
  • Brandes, G., Levned, København, 1908, bd. 3, s. 7, 65, 167, 183, 254
  • Aubert, A., Samtiden, Kristiania, 1907, s. 616, 619, 620–21, 628, 629, 632–33, 634, 636
  • Hver 14. dag, Kristiania, 1907, nr. 3, s. 30–31 (ill.)
  • Aubert, A., Norsk malerkunst, dens kaar og kamp, Kristiania, 1908, s. 8, 11–13, 16, 20–21, 24–28
  • Thaulow, F., I kamp og fest, Kristiania, 1908, s. 42, 50, 52, 118–19, 147, 213–18
  • Politiken, 1908-05-29
  • Aftenposten, 1908-10-06
  • Skredsvig, C., Dage og nætter blandt kunstnere, Kristiania, 1909, s. 20–22, 25, 31, 100–01, 136 (ill.)
  • Sfinx (Edle Hartmann), Verdens Gang, 1909-02-15
  • Ørebl., 1909-03-08
  • Folkebl., Kristiania, 1909, nr. 21, s. 241–45 (ill.), register
  • Aubert, A., Die norwegische Malerei im 19. Jahrhundert 1814 bis 1900, Leipzig, 1910, s. 35, 42–43, 45–48, 50–55, 76–77, 80, 83, 93 (ill.), bd. 1, register
  • Schnitler, C. W., Aftenposten, 1910-05-11
  • Svarstad, A. C., Chr. Krohg, 1911-04, (ill.)
  • Thommessen, R., Tidens Tegn, 1911-04-02
  • Schnitler, C. W., Aftenposten, 1911-04-09
  • Schwartz, Alba, Skagen, Den svundne Tid i Sagn og Billeder, København, 1912, s. 78, 80–83, 103, 108, 119, 121, 126, 137, 142–46, 155, 163–65, 173–76, 209 (ill.), register
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, Kristiania, 1912, s. 16, 17, 21–22, 33, plansje 21–23, register
  • Hvem er Hvem?, Kristiania, 1912, s. 152
  • Nærup, C., Urd, 1912-08-10, s. 1–2
  • Winding, A., Politiken, 1912-08-13
  • Pica, Vitt., L'Arte Mondiale a Roma nel 1911, Bergamo, 1913, s. VI-IX, 20, 31, 114 (ill.), bd. 2, register
  • Modern Norwegian Artists, Brighton, 1913, s. 2, 8, 12, 15, 16, 17–19, 25, 28 (ill.)
  • Aftenposten, 1913-04-22, (nr. 200)
  • Aubert, A., Norge 1814–1914, Kristiania, 1914, bd. 1, s. 46, 63, 326, 334, 335–38, 340–41, 346, 349–50, 353–54, 363–64, 369–71, 377, 379–80 (ill.)
  • Norges Kunst, Kristiania, 1914, den mod. maleriavd. nr. 225–39, grafisk kunst nr. 115 (ill.), register
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 1914-01-05
  • Lützhøft, N., Politiken, 1914-04-12
  • Catalogue de Luxe of the Department of Fine Arts, Panama-Pacific International Exposition, San Francisco, 1915, bd. 1, s. 104/05, 106 (ill.), bd. 2, s. 276
  • Werenskiold, E., Kunst-Kamp-Kultur, Kristiania, 1917, s. 18, 20–23, 25–26, 37, 46, 54–55, 87, 109
  • Ukens Revy, Kristiania, 1917, s. 868 (ill.)
  • Verdens Gang, 1918-04-21, (ill.)
  • Munthe, G., Minder og Meninger, Kristiania, 1919, s. 152–53
  • Jens Pedersen, Gads danske Magasin, København, 1919-1920, s. 419-23
  • With, Nana, Illustreret biografisk leksikon, Kristiania, 1920, s. 512–13 (portr.foto), Norsk bibliografisk bibliotek
  • Dresden, 1920, s. 285, Norske minnesmerker
  • Art et les artistes, Paris, 1920, bd. 1, s. 204, 205 (ill.)
  • Oppermann, Th., Berlingske Tidende, 1920-02-18
  • Soot,P. B., Politiken, 1920-02-28
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 1920-03-19
  • Haug, K., Aftenposten, 1920-03-23
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 1920-03-26
  • Kjærlighed og Krig i 1848, Breve fra Christian Krohgs Fader til hans Moder, Kristiania, 1921
  • Mona Smith, Verden og Vi, København, 1921, s. 465–66 (ill.)
  • H. Haugstøl, Tidens Tegn, 1921-10-29, (ill.), intervju
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 1921-11-30
  • Aftenposten, 1921-11-24, Fra Politilægens Venteværelse
  • Johanssen, K., Journalisten, Kristiania, 1922, s. 91–92
  • Aftenposten, 1922-08-12, (ill.), Nasjonalgalleriet veileder nr. 3
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 1922-08-12
  • Gauguin, Pola, Tidens Tegn, 1922-08-12, (ill.)
  • Langaard, J. H., Verdens Gang, 1922-08-12, (ill.)
  • Verdens Gang, 1922-10-28
  • Gauguin, Pola, T. Tegn, 1922-11-02, (ill.)
  • Haug, K., Aftenposten, 1922-11-04
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 1922-11-04
  • Salmonsen, København, 1923, bd. 14, s. 727–28 (portr.foto), register
  • Haug, K., Aftenposten, 1923-04-14, Kunst i Skolens småskrifter
  • Luihn, O., Arbeidets jul, Kristiania, 1923, s. 2–6 (ill.)
  • Brinchmann, N. A., Norges jubileumsutstilling 1914, officiel beretning, Kristiania, 1924, bd. 2, s. 390, 408-09 (ill.)
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1925, bd. 3, register (ill.)
  • Thiis, J., Arbeiderbladet, 1925-10-17
  • Nilssen, Jappe, Dagbladet, 1925-10-17
  • Nærup, C., Tidens Tegn, 1925-10-17, ved
  • Flor, K., Berlingske Tidende, 1925-10-17
  • Madsen,K., Politiken, 1925-10-17
  • Johanssen, K., Arbeiderbladet, 1925-10-19
  • Thiis, J., Aftenposten, 1925-10-21
  • Arbeiderbladet, 1925-10-21, Småskrifter for bokvenner nr. 24, (først trykt i Morgenbladet 1926, nr. 313)
  • Elster, K., Nationen, 1925-10-24
  • Journalisten, Oslo, 1925, s. 121
  • Nordmandsforbundet, Oslo, 1925, s. 491–93
  • Der Cicerone, Leipzig, 1925, årg. 17, s. 1108
  • Kunstchronik, Wochenschrift für Kunst und Kunstgewerbe, Leipzig, 1925-1926, 35 årg., s. 153–54, 509–10
  • Folkestad, B., Ved Christian Krohgs baare, Svingdøren, Oslo, 1926, s. 194
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1926, s. 237, 239, 241, 242–48, 250–51, 256, 270, 274, 278, 290 (ill.)
  • Grevenor, H., Thieme-Becker: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 21, s. 561–63
  • Thiis, J., Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register (ill.), register
  • Om grafisk kunst, Oslo, 1928, s. 63, 95
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, register (ill.), register
  • Madsen, K., Skagens Malere og Skagens Museum, København, 1929
  • Paul, A., Min Strindberg-bok, Stockholm, 1930, s. 93–96, 109–10, 114
  • Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder, Oslo, 1930, s.XVI-XVII, XXIV, XXVI, XXVIII, plansje 47–51
  • Johnsen, B. Moss, Morgenposten, 1930-11-08, (ill.)
  • Leffler, B., Moderne norwegische Malerei, Malmö, 1931, s. 3, 13, 34 (ill.)
  • Rönnberg, Hanna, Konstnärsliv i slutet av 1880-talet, Helsinki, 1931, s. 31–32
  • Seland, H., Aar og dager, Oslo, 1931, s. 190, register
  • Konstrevy, Stockholm, 1932, s. 159, 167–68
  • Lone, E., Harriet Backer, Oslo, 1932, s. 72, 79–92, 100, 123
  • Vogt, N. Collett, Fra gutt til mann, Oslo, 1932, s. 251–52
  • Folkestad, B., Tidens Tegn, 1933-08-03
  • Thiis, J, Edvard Munch og hans samtid, Oslo, 1933, s. 66, 74–75, 78–81, 84–86, 88–90, 93–94, 96–97, 101, 103–04, 107–08, 112, 115–16, 122, 126, 130, 135–38, 140, 143–45, 150–52, 155–59, 161, 164–67, 170, 173, 175, 180–84, 191, 198, 204, 278, 291, 293, 300
  • Herman Gotthardts Konstsamling, Malmö, 1933, s. 73–74, plansje 60–62
  • Hertz, P., Maleren L. A. Ring, København, 1934, s. 104, 106–07, 126, 232
  • Østby, L., Fra naturalisme til nyromantikk, Oslo, 1934, register (ill.)
  • Tilskueren, København, 1934, s. 286–89 (ill.)
  • Madsen, K., Politiken, 1935-05-24, vedbd. 9, register
  • Keilhau,W., Det norske folks liv og historie, Oslo, 1935, bd. 10, s. 188–91
  • Østby, L., Norske portretter, Oslo, 1935, s. 77, 78–79 (ill.), Kunst i Skolens småskrifter
  • Lexow, E., Verdens kunsthistorie, Oslo, 1935
  • Konstrevy, Stockholm, 1935, s. 123 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1936, s. 116, 134 (ill.), (Statens Kunstudstilling gjennem 25 aar. Chr. Krohg fortæller)
  • Grevenor, H., Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1936, bd. 7, s. 63–74
  • Hoppe, R., Katalog över Thorsten Laurins samling, Stockholm, 1936, s. XI, 163–64, plansje 194–95
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register (ill.), intervju
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, ved Eli Ingebretsen og Olaf Willums
  • Winsnes, A. H., Norsk litteraturhistorie, Oslo, 1937
  • Østby, L., Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937
  • Tilskueren, København, 1937, s. 73, 74–75 (ill.), register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938
  • Bokken Lasson, Slik var det dengang, Oslo, 1938, s. 72, 74–75, 78–83, 3. forøkede utg.
  • Bokken Lasson, Slik var det dengang, Oslo
  • Kronen, T., Christian Skredsvig, liv og diktning, Oslo, 1939, s. 16, 23–24, 34–36, 38, 40–41, 45–47, 58, 63, 65, 68, 73, 78, 83, 87, 94, 122, 145, bd. 5, register i bd. 6
  • Rindholt, S., Samleren, København, 1939, s. 40–43 (ill.)
  • Kunstmuseets Aarsskrift, København, 1939, bd. 26, s. 94–95 (ill.)
  • Bakken, H., Snorretegningene, Oslo, 1940, s. 6, 8–9, 21, 43, 79–84, 88, 92, 110, 113, 115 (ill.)
  • Bokken Lasson, Livet og lykken, Oslo, 1940, s. 118, 142, 176/77 (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1941, s. 72 (ill.)
  • Sinding-Larsen,, Norsk grafikk i det tyvende århundre, Oslo, 1941, s. 22–23
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennom hundre år, Oslo, 1942, s. 25, 65, 67 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennom hundre år, Oslo, 1949, s. 24, 75, 77 (ill.), (2. opplag Oslo 1969)
  • Gudenrath, E., Fra J. C. Dahl til Edvard Munch, Oslo, 1943, s. 18, 20–21, 23, 24, 27, plansje XX-XXI
  • Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, register s. 94, 81 (ill.)
  • Magnussen, V. Winkel (red.), Kunst i privat Eje, København, 1965, bd. 3, s. 325 (ill.), Neue Folge, 4. årg.
  • Strömbom, S., Konstnärsförbundets historia, Stockholm, 1945
  • Strömbom, S., Konstnärsförbundets historia, Stockholm, 1965
  • Konstrevy, Stockholm, 1945, s. 128 (ill.)
  • Ord och Bild, Stockholm, 1945, s. 483–85 (ill.)
  • Gauguin, Pola, Edvard Munch, Oslo, 1946, s. 23, 28, 35, 40, 42–46, 69, 72, 77, 80, 87, 96–98, 106, 127, 156, 175, 179–80, 198, 201
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk malerkunst 1900–1919, Oslo, 1946, register (ill.), (også i Social-Demokraten 31.03.1920)
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 9–10, 14, plansje 16, 55 og 120
  • Østby, L., Bilder av norsk åndsliv, Oslo, 1947, bd. 2, s. 49–59, 75 (ill.), register
  • Amundsen, O. Delphin, Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, 1947, register (ill.)
  • Kunsten idag, Oslo, 1947, hefte 4 s. 4
  • Kunsten idag, Oslo, 1948, hefte 5 s. 40, hefte 7 s. 3, 5, 11, 14, 15, hefte 8 s. 17
  • Kunsten idag, Oslo, 1951, hefte 17 s. 6–7, 8, 12, 21
  • Kunsten idag, Oslo, 1952, hefte 21 s. 18, 51, hefte 23–24 s. 6, 74–90
  • Kunsten idag, Oslo, 1955, hefte 32 s. 5, hefte 34 s. 13, 14, 15, 27
  • Kunsten idag, Oslo, 1960, hefte 53–54 s. 13, (73)
  • Kunsten idag, Oslo, 1961, hefte 58 s. 38–54
  • Kunsten idag, Oslo, 1962, hefte 60 s. 51, hefte 62 s. 48, register årg. 1–30
  • Kunsten idag, Oslo, 1965, hefte 71 s. 24
  • Kunsten idag, Oslo, 1966, hefte 78 s. 7, 24, 41
  • Kunsten idag, Oslo, 1969, hefte 90, s. 9
  • Kunsten idag, Oslo, 1973, hefte 105–106 s. 16, 77, 93 (ill.)
  • Svedfelt, T., Strindbergs ansikte, En ikonografisk studie, Stockholm, 1948, s. 16–18, plansje 81–84
  • Østby, L., Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, bd. 1, s. 46–47, 75 (ill.)
  • Gauguin, Pola, Ludvig Karsten, Oslo, 1949, s. 5, 7, 12, 13, 19, 37, 41–47, 54, 55, 60–61, 67–68, 82, 109, 122, 164, 166–67, 169, 192, 202, 207, (2. opplag Oslo 1970)
  • Munch, Inger, Edvard Munchs brev. Familien, Oslo, 1949
  • Willoch, Sigurd, Av norsk palett, Fra Bergljot og Sven Bruns samling, Oslo, 1949, s. [5], 12, 13, 17, 19, 29–31, 43, 47, [121], [123], [125], [127] (ill.)
  • Noreng, H., Nils Kjær, Oslo, 1949, vedregister
  • Weilbach kunstnerleksikon, København, 1949, bd. 2, s. 180
  • Dagbladet, 1949-05-28, (ill.), register
  • Egge, P., Minner fra tiden omkring århundreskiftet, Oslo, 1950, s. 32–33, 222–25
  • Skavlan, E., Gunnar Heiberg, Oslo, 1950
  • Konstrevy, Stockholm, 1950, s. 315
  • Oslo Militære Samfunds portrettgalleri, Oslo, 1950, s. 94–95 (ill.), m.fl.
  • Lindwall, Bo, Nordiskt friluftsmåleri, Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, register (ill.)
  • Durban, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951, bd. 1, s. 21–22, 27, 30, pl. [19] og [20], Innledning av R. Hoppe
  • Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 141, 180, 186, 212–13, 240, 242–50, 255, 259–84, 352, 355–58, 363, 365–66, 372–74, 412–13, 416, 425, 439 (ill.)
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 7–9, 47–48, 56, 58, 60, 67, 76, 78, 82, 88, 95–96, 98, 124, 183, 192, 198–99, 201, 223–24, 285
  • Øksnevad, R., Norsk litteraturhistorisk bibliografi 1900–1945, Oslo, 1951
  • Øksnevad, R., Dagbladet og norsk litteratur 1869–1910, Oslo, 1952
  • Øksnevad, R., Verdens Gang og norsk litteratur 1868–1910, Oslo, 1954
  • Øksnevad, R., Social-Demokraten og norsk litteratur 1886–1923, Oslo, 1955, (Kampen for tilværelsen)
  • Øksnevad, R., Tidens Tegn og norsk litteratur 1910–1930, Oslo, 1956, katalog
  • Østvedt, E., Frits Thaulow, Oslo, 1951, register og s. 85, 91 (ill.)
  • Melhus, A. C., Norsk illustrasjonskunst 1850–1950, Oslo, 1952, s. 95–97, plansje 9, intervju
  • Bergmark, T., Paletten, Göteborg, 1952, s. 121–23 (ill.)
  • Moen, A., Arbeiderbladet, 1952-08-09, (ill.)
  • Stenstadvold, H., Aftenposten, 1952-08-09, (ill.), spalte 1407–08, 1409–10, 1413, 1416, 1419, 1422, 1425
  • Stenstadvold, H., Aftenposten, 1952-11-22
  • Gauguin, Pola, Ekstrabladet, København, 1952-08-12
  • Gauguin, Pola, Ekstrabladet, København, 1952-10-25, (ill.)
  • Gilhuus-Moe, B., Aftenposten, 1952-08-13, (ill.)
  • Mæhle, O:, Dagbladet, 1952-08-13, (ill.)
  • Michelet, J. F., Verdens Gang, 1952-08-13, (ill.)
  • Michelet, J. F., Verdens Gang, 1952-11-29, (ill.)
  • Schwartz, W., Politiken, 1952-08-13
  • Zibrandtsen, J., Nationaltidende, København, 1952-08-13
  • Morgenbladet, 1952-11-17, (ill.)
  • Moen, A., Arbeiderbladet, 1952-11-22, (ill.), årg. 2, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo
  • Mæhle, O., Dagbladet, 1952-11-22, (ill.), katalog vandreutstilling
  • Michelet, J. F., Verdens Gang, 1952-11-29
  • Gauguin, Pola, Ekstrabladet, København, 1954-09-09
  • Johansson, Gotth., Svenska Dagbladet, 1954-10-23
  • Nielssen, F., Dagbladet, 1954-10-28, (ill.)
  • Osa, L., Med pensel og feleboge, Bergen, 1954, s. 49, 100–134, 143
  • Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register (ill.)
  • Konstrevy, Stockholm, 1955, s. 42–43, katalog
  • St. H., Oslo, 1956, s. 80
  • Meddelelser fra Ny Carlsberg Glyptotek, København, 1956, s. 72, 74, 84
  • Wentzel, K., Gustav Wentzel, Oslo, 1956, s. 6, 7, 23, 25–26, 29–30, 53, 58, 69, 79, 107, 114
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register (ill.)
  • Zibrandtsen, J., Skagen-konsten, Konstrevy, Stockholm, 1957, s. 197–207 (ill.)
  • Gløersen, I. A., Mefisto i Djævleklubben, Oslo, 1958, s. 18, 25, 61, 75, 78, 100
  • Kielland, E. Christie, Harriet Backer, Oslo, 1958
  • Moen, A., Barneskildringer i norsk maleri, Kunst i Skolens småskrifter, Oslo, 1959, s. 12, 13, 14–15 (ill.)
  • Kunstens verden, Oslo, 1959
  • Revold, R., Gullalderens mestere, Oslo, 1959, s. 26, 29, 32–33, 36–38, 40, 42–45, 62–63, 69–70, 72, 79–80, 84–86, 88, 190–205 (ill.)
  • Langaard, I., Edvard Munchs modningsår, Oslo, 1960
  • Mohr, O. Lous, Edvard Munchs Auladekorasjoner, Oslo, 1960, s. 12–13, 16, 23, 39, 57–62, 76–77, 100
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register (ill.), bd. 5, register [Krog!] (portr.foto)
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register (ill.)
  • Stabell, G., Adresseavisen, 1960-05-10, (ill.)
  • Haugstøl, H., Nordmannsforbundet, Oslo, 1960, s. 143–44
  • Stenstadvold, H., Norsk kunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, bd. 1, s. 13–24 (ill.)
  • Wentzel, K., Fra mitt livs karusell, Oslo, 1960, s. 132–33, 162–64
  • Trondhjems Kunstforening, Årsberetning 1962, Trondheim, 1963, s. 7–10
  • Gran, H., Aftenposten, 1962-01-11
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1963, register s. 102 og 104
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963
  • Østby, L., Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. I-II, XVI, XXIII, plansje 40–41, biogr. del s. VI
  • Holbø, H., Streiftog i norsk maleri, Lillehammer, 1964, s. 23–25 (ill.)
  • Hølaas, O., Øyne som ser, Oslo, 1964, s. 5–8, 10–11, 56, 87–88, 97, 123–24, 131–34, 136–37, 164–65
  • Moen, A., Gullalderens mestere, Ny saml., Oslo, 1964, tegninger og grafikk: s. 31, 69, malerier: s. 18, 20, 26, 28, 40, 56–61, 68, 74, 94, 102, 106, 118, 138, 154, 156, 162
  • Øyslebø, O., Albertines nachspiel, Et stykke norsk-amerikansk kulturhistorie, Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1964, s. 289–301
  • Norske malere, Kunstnere i Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Skagens Museum, Skagen, 1964, s. 6–7, 23–24, 28–29, 44, plansje V, 60–61
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965
  • Kalle Løchen, Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 18, 20–22, 26, 28–32, 36, 43register (ill.)
  • Eklund,, August Strindbergs brev, Stockholm, 1965
  • Hidle, G. Schanche, Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 76, 88, 119, 122, 150, 182
  • Wivel, Ole, Lyset fra Skagen, En improvisation, Kunsten og Krigen, Erindringer og Debat, København, 1965, s. 137–62 (ill.)
  • Krohg, Per, Memoarer. Minner og meninger, Oslo, 1966, s. 9, 14–69, 98, 115–20, 152, 154, 172, 200, 211, 221–26 (ill.)
  • Sandberg, I., Kunstnerliv i Kragerø, Kragerø, 1966, s. 9, 20, 25
  • Sandberg, I., Kunstnerliv i Kragerø II, Kragerø
  • Forssman, E., Konsthistoriska studier tillägnade Sten Karling, Stockholm, 1966, s. 305, 307 (ill.)
  • Østby, L., Kindlers Malerei Lexikon, Zürich, 1966, bd. 3, s. 754–57 (ill.)
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Heiberg, Hans, Født til kunstner. Et Ibsen-portrett, Oslo, 1967, s. 277, 285–86
  • Mentze, E., Skagens Guldalder, København, 1967, register (ill.), katalog Madison, Minneapolisregister
  • L'Arte Moderna, Roma , 1967, nr. 15, Vol. 2, s. 225 (ill.), katalog National Gallery of Art
  • Bodelsen, M, Gauguin og Impressionisterne, København, 1968
  • Drammens Museums årbok 1953–62, Drammen, 1968, s. 29–30 (ill.)
  • Höidpunkter i norsk konst, katalog Nat.museum, Stockholm, 1968, s. 27, 33–34, 72–74 (ill.)
  • Mentze, E., P. S. Krøyer, København, 1969
  • Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, Oslo, 1969, s. 8, 11–19, 34, 45–46, 95 (ill.), Etterord av F. Juel Haslund (Fotografisk opptrykk av førsteutg.)
  • Østby, L., Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 783–85 (ill.)
  • Mæhle, O., Jens Thiis, Oslo, 1970, s. 22, 26, 29, 33, 40–41, 139–41, 144, 147, 182, 186, 196, 205, 210–11, 214, 222, 228, 234–36
  • Durban, A., Farmand, Oslo, 1971, nr. 51, s. 135–38 (ill.), intervju
  • Parmann, Ø., Tegneskolen gjennom 150 år, Oslo, 1971, s. 203, 233, 236, 240, 269, 270
  • Stang, Nic., Edvard Munch, Oslo, 1971, s. 35, 37, 39, 41, 45–46, 50, 59, 100, 103–04, 108–09, 145, 200
  • Malerier og grafikk i familien Sigval Bergesens d.y.s eie, Oslo, 1971, s. 10, 11, 56–57 (ill.)
  • Kunst og Kultur, register 1910–67, Oslo, 1971, s. 40, 98–100, 216–17
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 144, 146, 236, 237, katalog Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Kunst og Kultur, 1969, s. 62 (ill.), 63, 180, 181, 185, 191, 1970 s. 126, 181, 183, 1972 s. 63, bd. 4, register i bd. 5
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 151, 166, 174, 214
  • Kunst og Kultur, 1974, s. 260
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 62
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 6, 175, 177, 245, intervju
  • Kunst og Kultur, 1977, s. 8, 234, 238
  • Kunst og Kultur, 1978, s. 212, 214, 259, register
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 181
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 66 (ill.), 67, 191, 241
  • Söderström, G., Strindberg och bildkonsten, Uddevalla, 1972
  • Brenna, A., Hans Jægers fengselsfrise, St. Hallvard, Oslo, 1972, s. 238–66 (ill.), Neue Folge
  • Broby-Johansen, R., Dagens dont i Norden, København, 1972, s. 149, 151, 161, 162–65 (ill.)
  • Werenskiold, M., De norske Matisse-elevene, Oslo, 1972, register (ill.)
  • Kavli, G., Slottet i Oslo, Oslo, 1973, register og s. 428
  • Svenæus, G., Edvard Munch, Im männlichen Gehirn, Lund, 1973, katalog minneutstilling
  • Schulerud, M., På Grand i hundre år, Oslo, 1974, s. 21, 34, 51–54, 57, 60–64, 71, 79–81, 85, 92–98, 114–17, 128/29, 141–44, 146, 148, 158–59, 170–72, 204–05, 216, 254 (ill.)
  • Voss, K., Dansk kunsthistorie, København, 1974, register
  • Eggum, A., Rolf E. Stenersens gave til Oslo by - Akersamlingen, Oslo, 1974, s. 80–81, 91, 179, 182, 183 (ill.)
  • Flor, H., Dagbladet, 1974-07-24, (ill.)
  • Beyer, E. (red.), Norges litteraturhistorie, Oslo, 1974-1975, bd. 1–6, register (ill.), (Per Krohg om sin far)
  • Lofoten i går, i dag, i morgen, Tromsø, 1975, hefte 4, s. 109–11 (ill.)
  • Flor, H., Dagbladet, 1975-08-16, (ill.)
  • Boye, E. M., Christiania 1814–1905, Oslo, 1976, s. 114–16, 130 (ill.)
  • Jæger, Hans, Fra Kristiania-boh+nemen, Oslo, 1976, bd. 2, s. 340, 363, 366, 373, 379, 388
  • Michael og Anna Anchers Hus, Skagen, 1976, s. 6, 12, 13, 18, 22, 33, 40 (ill.)
  • Schiøtz, A., Prostitusjon og samfunn i 1870- og 1880-årenes Christiania, St. Hallvard, 1976, s. 13–27 (ill.), katalog The Brooklyn Museum
  • Juhasz, L., Eilif Peterssens læreår, St. Hallvard, 1976, s. 199–221
  • Brenna, A., Hans Jæger og Edv. Munch 1–2, Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, 1976, s. 90, 94–95, 100, 103–05, 107–08, 111–15, 189–96, 198–99, 201–05, 209, 211, 213–14
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des E. Bénézit: DictiPeintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 318–19
  • Mjöberg, J., De sökte sanningen. En studie i fem romaner 1879–1886, Stockholm, 1977, register og s. 111/12 (ill.)
  • Stang, R., Edvard Munch, Oslo, 1977, register
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Østby, L., Erik Werenskiold, Tegninger og akvareller, Oslo, 1977, s. 218, 220, 221, 229, 232
  • Kunst i Norden, Helsingfors, 1977, register (ill.), katalog Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Simonnæs, P., Norsk kunst i bilder, Oslo, 1977-1978, bd. 1–2, register (ill.), utgitt av Nes Historielag
  • Calvocoressi, R., Marine paintings, Oxford, 1978, s. 6, plansje 47
  • Phaidon Encyclopedia of Art and Artists, Oxford, 1978, s. 370
  • Østby, L., Norsk tegnekunst, Kunst i skolens småskrifter, Oslo, 1978, s. 15- 16 (ill.)
  • Edvard Munch, Symbols & Images, Washington, 1978, s. 5–6, 17, 33, 36, 90, 92–93, 95, 100, 114–15, 117, 124–26, 129, 130, 134–36, 139–41, 143, 146, 147, 180, 230
  • The Art of Norway 1750–1914, Seattle, 1978-1979
  • Jenssen, K., Michaloff Wigdehl, Nordlands og Spitsbergens maler, Oslo, 1979, s. 18, 21–23, 27
  • Rasmussen, A. Bruun, Eftersyn. Anden del 1973–1978, København, 1979, s. 72 (ill.)
  • Poulsson, V., Frits Thaulow i 1880-årene, katalog, Stiftelsen Modums Blaafarveværk 1979, register+p s. 122, 124
  • Thomsen, I. R., Fleskummalerne og norsk billedkunst på 1800-tallet, Oslo, 1979, s. 8, 9, 25, 29 (ill.)
  • Usselmann, H., Complexité et Importance des Contacts des Peintres Nordiques avec l'Impressionisme, Göteborg, 1979, s. 64–67, 75, 112, 121, 123, 125, 129–32, 150, 152, 169–70, 179, 181, 195, fig. 26 og 39
  • Lathe, C., The Christiania Bohemians: Krohg and Jaeger, Edvard Munch and his literary Associates, 1979-10, s. 4–7
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1980-1981, bd. 1–8, register (ill.)
  • Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 10, 12–15 (portr.foto), 16, 19, 23–29 (portr.tegn.), 47, 94, 188, 197, (2. opplag Oslo 1970)
  • Edvard Munch. Alfa & Omega, Oslo, 1981-03, s. 41, 42, 43, 69, 73, 93
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 316–17 (ill.)
  • Berg, K., Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5 (ill.), register bd. 7
  • Christiania Roklub, Oslo, 1981, s. 65–66, 68 (ill.)
  • Østby, L., Den store tradisjon, Essays om billedkunst, Oslo, 1982, register (ill.)
  • Moen, U., Adresseavisen, 1982-07-01, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 1982-07-01, (ill.), kat, Jub.utstilling
  • Flor, H., Dagbladet, 1982-07-13, (ill.)
  • Kronen, T., De store årene, Fransk innflytelse på norsk åndsliv 1880–1900, Oslo, 1982, register (ill.), årg. 3 (Kunst für alle, årg. 16) 1900–01
  • Varnedoe, K.(red.), Northern Light, Realism and Symbolism in Scandinavian Painting 1880–1910, New York, 1982, s. 26, 33, 35, 50–53, 63, 78, 156, 162–71, 184, 201, 238 (ill.)
  • Alsvik, Otlu, Maleriske drag i Christian Krohgs diktning, magistergradsavhandling, Universitetet i Oslo, 1939
  • Thue, O., Christian Krohgs sosiale tendenskunst, magistergradsavhandling, Universitetet i Oslo, 1955
  • Haugstveit, T. B., Christian Krohgs ?Albertine?, 3 måneders oppgave, Universitetet i Oslo, 1972
  • Skedsmo, T., To norske kunstsamlere ved århundreskiftet, Olaf Schou og Rasmus Meyer, magistergradsavhandling, Universitetet i Oslo, 1976, s. 36, 63, 99, 102–03, 111, 114, 123, 130, 133
  • Messel, N., Karstens bilder og bildet av Karsten, 1979, (et meget stort antall K.-brev samt manuskripter, spesielt brevsaml. 1, 32, 53, 90, 98, 209, 212, 462, 485, manuskript fol. 3548 og 3578 samt Ms 20 2071 Diriks Scrapbooks med bl.a. K.-brev og tegninger)
  • Werenskiold, M., Ekspresjonisme-begrepets opprinnelse og forvandling, Oslo, dr. avh., Universitetet i Oslo, 1981, register s. 364.Universitetsbiblioteket, (K.-brev)
  • Bergen Billedgalleri
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, Kgl. Bibliotek, (et større antall K.-brev samt manuskripter)
  • København, Universitetsbiblioteket, Bergen
  • Kungl. Biblioteket, Stockholm
  • Nasjonalgalleriets arkiv
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv

Forfatter

Etter det er det gjort 3 mindre endringer. Se historikk

Funnet en feil? Send en melding til redaksjonen.

Redaktør i Norsk Kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Redaktør for Norsk kunstnerleksikon er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. De svarer på spørsmål om artiklene og tar imot henvendelser om feil. Norsk kunstnerleksikon er nettpublisert slik det kom ut på papir. Det gjøres ikke større oppdateringer eller nyskriving av artikler.

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.