Store norske leksikon
maler, tegner og grafiker

Brynjulf Larsson

Faktaboks

Brynjulf Larsson
Larsson, Sverre Brynjulf
Født
8. juli 1881, Kristiania
Død
12. september 1920, Trondheim

Alt fra tolvårsalderen var L. fast bestemt på å bli maler. Han fikk sin første undervisning av faren som var tegnelærer. L. hadde stort utbytte av elevtiden hos Erik Werenskiold, Harriet Backer og Laurits Tuxen, og senere kom fransk impresjonisme til å bety meget for ham. Han beundret Cézanne, Gauguin og van Gogh. I sine tidligere malerier var L. omhyggelig med detaljene, men etter hvert nærmet han seg impresjonismen, om enn i sin egen spesielle form. L.s motivkrets var landskaper, portretter og figurmaleri, men hans produksjon som maler er begrenset. Han deltok i konkurransen om utsmykkingen av Bergen børs og om glassmalerier til Trondheim domkirke. Det ble først og fremst som tegner og grafiker L. gjorde seg bemerket. Til å begynne med var han påvirket av den engelske tegner A.C. Beardsleys raffinerte linjestil. Senere ble han sterkt påvirket av Edv. Munch. Sporadisk forekommer også påvirkning fra japansk, persisk og indisk kunst. Han lærte også dessuten mye av eldre franske tegnere og grafikere. L. hadde en utpreget sans for komposisjon og det ornamentale. Hans formspråk var sterkt, djervt og ofte noe overlesset. I sine ungdomsarbeider var han kynisk og ironisk, men han utviklet seg etter hvert i lyrisk retning. Litografiet Kvinne i landskap med blomstrende trær (Nasjonalgalleriet, Oslo) har rike, bløte toner, alle nyanser i grått opp mot hvitt. L.s ironi kommer fram i raderingen Karikatur og i tegningene Trio og Eva og djevelen (alle Nasjonalgalleriet). L. var meget benyttet som bokkunstner. Som et hovedverk kan nevnes Norges historie fremstillet for det norske folk (1909–1917). Han utførte også en rekke bokomslag, som f.eks. det fint utsmykkede omslag til Hans E. Kinck: Den sidste gjæst. L var dessuten en fremragende plakattegner. Han laget bl.a. plakaten til Landbruksavdelingen ved Jubileumsutstillingen 1914 og en rekke karnevalsplakater for Kunstnerforeningen. Et forsøk på å skape kunstnerisk akseptable prospektkort var akvarellserien Fra frihetsåret 1814.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ludvig Gustav Larsson, tegnelærer
  • Hilma Hansen

Gift med

  • Pauline Larsson

Utdannelse

  • Den kgl. Tegneskole, Kristiania
  • kort tid elev av Erik Werenskiold og Harriet Backer
  • elev av Laurits Tuxen, København 1904

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Finnes legat 1903, -04
  • Hielmstierne Rosencrones legat 1906, -07
  • Henrichsens legat 1920
  • Studieopphold København 1904 og Paris

Stillinger, medlemskap og verv

  • Overlærer Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania 1917–20
  • vignett-tegner i Tidens Tegn
  • formann i Yngre Kunstneres Forening 1902–04

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo

Illustrasjonsarbeider

  • Norges historie fremstillet for det norske folk, Kristiania 1909–17, bd. 1–13
  • H. Scheibler: Haandbog for enhver som har brug for tryksager, Kristiania 1912
  • Jul i Norge, Kristiania 1913 og -21
  • K. Solum: Eventyr fra land og sjø, Kristiania 1915
  • H. Ibsen: Brand. Et dramatisk digt, Kristiania 1916
  • Jørgen [Alf Harbitz]: O egtestand eller Hvad vil min kone si?, Kristiania 1916

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1905-1908
  • Høstutstillingen, 1910-1912
  • Høstutstillingen, 1915
  • Høstutstillingen, 1917
  • Satiriske tegninger, Kristiania, 1901
  • Norska konstnärers arbeten, Kungl. Akademien för de Fria Konsterna, Stockholm, 1904
  • Brighton, 1913
  • Utstilling av konkurranseutkast til utsmykking av Bergen børs, Bergen, 1919
  • Høstutstillingen gjennem de første 25 år, Kunstnernes Hus, Oslo, 1932

Portretter

  • Byste utført av Robert Dietrich (gips, 1904, Nasjonalgalleriet, Oslo)

Eget forfatterskap

  • Kunst og publikum i Verdens Gang, 29.10.1910

Litteratur

  • Ex Libris Zeitschrift, 1906, [upag.]
  • Hvem er hvem?, (Kristiania, 1912, s. 159
  • Harbitz, Alf, Brynjulf Larsson, Norsk bokkunst, (Kristiania, 1918, bd. 1, s. 2–11 (ill.)
  • Lexow, E, i Kunst og Kultur, 1919, s. 196–200 (ill.)
  • Haug, K., i Tegnerforbundets årshefte, (Kristiania, 1920, hefte 4, s. 3–5 (ill.)
  • Bull, H., i Norges haandverk, Oslo, 1920, s. 174–75
  • Arbeiderbladet, 13.09.1920
  • Tidens Tegn, 14.09.1920
  • Nationen, 14.09.1920
  • Norske Intelligenssedler, 14.09.1920
  • Harbitz, A., i Morgenbladet, 16.09.1920
  • Waldal, M., i Foreningen Brukskunsts årbok, (Kristiania, 1921, s. 54–55 (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1923, bd. 15, s. 471
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 349, 551
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1928, bd. 22, s. 400
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 176
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, s. 127 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 12, spalte 176
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 102, 218
  • Bénézit,E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 459–60
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 485

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv

Fagansvarlig for Norsk kunstnerleksikon

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Nasjonalmuseet